For svakt for Europa, RBK

ULLEVAAL (Dagbladet):

ROSENBORG

trengte en omgang på å avsløre Bodø/Glimts store svakhet: Utholdenheten. Resten av tida brukte de på å avsløre sin egen: Presisjonen fra 25 meter og inn. Rosenborg har avgjort fått nye kvaliteter med Åge Hareide. Men det har kostet laget en offensiv dimensjon - avdekket i lagets fire-fem siste kamper.

TOTALT UINTERESSANT

vil kanskje noen si, bare timer etter et høyst fortjent cupmesterskap og noen uker etter et suverent seriemesterskap. Men: Om drøye to uker laget score mål i UEFA-cupreturen borte mot Røde Stjerne. Det er ikke enkelt å forestille seg det kravet innfridd mot et bedre lag enn Glimt.

ALLE - IKKE MINST

Rosenborg selv - vet at lista for suksess ligger i Europacupen. Og de har allerede revet én gang - i kvalifiseringen til Champions League. Litt fordi de møtte et godt lag, mest fordi de heller ikke da scoret mål. Foran returen mot Røde Stjerne ligger lista og skjelver etter hjemmekampen på Lerkendal.

I ET SLIKT

ambisiøst internasjonalt perspektiv ble Rosenborgs rytmemangel og ineffektivitet det viktigste inntrykket å ta med seg foran UEFA-cupreturen. I de kommende to ukene bør Hareide mer eller mindre utelukkende terpe kvalitet framover:

Mer fart i lengderetningen, færre tempodrepende støttepasninger, mindre ballkjæling - og mer helhjertede bevegelser foran mål. Det defensive sitter som det bør.

I ET NASJONALT

perspektiv ble cupfinalen langt lystigere.

  • I én omgang fikk vi demonstrert at Norges to beste fotball-lag var i aksjon.
  • Etter hvert fikk vi demonstrert at Rosenborg er det klart beste av dem.
  • Og vi fikk se en del enkeltspillere stå fram: Ørjan Berg som landets beste fotballspiller, Erik Hoftun som landets mest spillende midtstopper, Espen Johnsen og Tor Egil Horn som landets kanskje beste keeperduo, og Kristoffer Paulsen som en meget lovende backtype som endelig fikk vist seg fram for et større publikum.

MYE SOM

forventet. Totalt sett fikk vi den beste cupfinalen på flere år, selv om kvaliteten sank betraktelig. Glimt ble påfallende passive og etter hvert merkelig slitne. Og Rosenborg utnyttet aldri det store spillemessige overtaket og de mange store overgangsmulighetene. Det vil si, de kom til 25 meter. Der stanset det meste - til langt ut i ekstraomgangene.

ETTER PAUSE

var Rosenborg overlegne i banespillet og puslete i avslutningene, at man nesten kunne være fristet til å tro at de bare utsatte avgjørelsen for å få med seg to ekstraomganger og mest mulig kamptrening før de går inn i to uker med trening foran UEFA-cupreturen.

DET GIKK FAKTISK

over halvannen time fra Bodø/Glimt scoret på sin tredje sjanse i kampen, til de skapte sin neste - og siste - store sjanse. Det forteller mye om et lag som enten hadde gått tom for sesongen, eller som ikke hadde treningsgrunnlag til å holde Rosenborgs fysiske nivå i mer enn en omgang. Det vet bare Glimt selv.

KONTRASTEN TIL

Ståle Stensaas' sugende 100 meter i forkant av utlikninga var i hvert fall stor. Stensaas sleit litt med farta til Bjørkan den første halvtimen, men knuste samtlige på utholdenheten. Kollegaen på motsatt venstreback, Håvard Halvorsen, hadde større problemer. Det var åpenbart at Rosenborg hadde blinket ut Halvorsen og hans sidemann i forsvarsfireren, midtstopper Fredrik Kjølner, som Glimts mest sårbare punkt. Og slik så det ut også - inntil den generelle mangelen på utholdenhet ble det største problemet for Glimt.

Rosenborgs problem ligger på et helt annet nivå: De har stått fram som landets suverent beste lag denne sesongen, men må bli enda bedre.

SEIERSTRENER: - Ikke bra nok, mener Dagbladets kommentator.