For treige for EM

LUGANO (Dagbladet): Nils Johan Semb må lete etter kvikkere bein enn dem han startet med i går. Norge var for treigt mot et svakt Sveits. Følgelig er Norge altfor treige for et EM-sluttspill.

Et tradisjonelt norsk problem - mangelen på spillere med nok fart og kvikkhet - ble forsterket mot laget som for tida er nummer 50 på FIFA-rankingen:

  • Forsvarsfireren ble løpt fra ved flere anledninger.
  • Midtbanefemmeren klarte for sjelden å erobre ballen.
  • Og verken flankespillerne Iversen og Solskjær eller spiss Tore André Flo, klarte å få de nødvendige centimeternes forsprang i situasjoner som kunn blitt avgjørende.

En del av det kan handle om mer kompliserte balanse- og strukturproblemer som ikke engang Maurice Greene kunne løpt opp. Men til sjuende og sist dreier det seg om følgende:

  • Mangel på fart i form av rein spurtstyrke.
  • Eller mangel på kvikkhet i form av fotrapphet og en generell innstilling til duellspillet.

Begge deler manglet betenkelig ofte i går. Og Sveits var bare en glitrende Thomas Myhre fra å få et resultat som ville skapt forundring i Fotball-Europa. Nå skaper det ikke forundring andre steder enn i Norge.

Landslagssjef Semb sliter i øyeblikket med noe av det som bidro sterkest til at det ble tap i åttedelsfinalen mot Italia i VM og poengtap både mot Skottland og Marokko.

  • Uten spillere som Vegard Heggem, Ronny Johnsen og til dels Tore Pedersen, mister Norge viktige tideler med fart i forsvarsfireren. Av disse er antakelig bare Heggem klar til et EM.
  • Og uten en spiller som Roar Strand i midtbaneleddet, blir Erik Mykland alene om være den effektive pitbullen av en førsteforsvarer som henger seg i strupen på motstanderen - og blir der.

Overgangene fra forsvar til angrep er en bærebjelke i det norske spillet. Men du får ikke overgangene uten å vinne ballen.

For dette handler vel så mye om å være kvikk i hodet og ha den rette innstillingen til duellspillet. Verken Roar Strand eller Erik Mykland vil vinne en 60 meter internt i den norske landslagsstroppen. Men de flytter beina fortere enn de fleste, og de har en sterkere vilje enn de fleste til å gjøre et realt grovarbeid.

Vi så i forrige landskamp mot Tyrkia hvor viktig Roar Strand og Erik Mykland er i arbeidet med å stresse motstanderen på dette området. Og vi så det til dels igjen i går da Strand kom inn for Ståle Solbakken.

Nils Johan Semb må lete etter en annen sammensetning av midtbanen. Der har han tilgjengelige spillere. Strand er nevnt. John Arne Riise har mange av de samme kvalitetene både i beina og hodet. Og Øyvind Leonhardsen er en utmerket løsning når han blir skadefri og i form.

For forsvarsrekkas vedkommende må Semb bare håpe at han klarer å organisere bort den farta som mangler.

Det var to lyspunkter i går:

  • Ole Gunnar Solskjær og Thomas Myhre.

Myhre reddet Norge fra et større nederlag, og var bare et par svake utspill fra å være feilfri. Solskjær spilte en av sine beste landskamper, og virket langt bedre tilpasset på høyreflanken. Det blir spennende å se om han klarer å følge opp mot bedre motstandere.