LUFTAS MESTER: Daniel Andre Tande på vei til enda et langt svev. Nå er det de norske hopperne som gjennomgående har teknikken og utstyret som flyter best i lufta, mens konkurrentene jakter hemmelighetene. Foto: Reuters/Dominic Ebenbichler
LUFTAS MESTER: Daniel Andre Tande på vei til enda et langt svev. Nå er det de norske hopperne som gjennomgående har teknikken og utstyret som flyter best i lufta, mens konkurrentene jakter hemmelighetene. Foto: Reuters/Dominic EbenbichlerVis mer

Norge har verdens beste hopplandslag

Forbauser utlendingene: - Hvorfor flyr dere alltid lengst?

Før var det vi som var på jakt etter de beste triksene i hoppsporten. Nå filmer konkurrentene Norge,

KLINGENTHAL (Dagbladet): Oppe på trenertribunen forleden overhørte den norske landslagstrener Alexander Stöckl replikken som bedre enn det meste forklarer det skiftet som har skjedd i den stadig mer populære hoppsporten. Under et mektig treningshopp fra en tilfeldig utøver utbrøt pluselig den tyske treneren Werner Schuster imponert:

- Se, han flyr som en nordmann.

Stöckl og Schuster kommer begge fra den tidligere så suksessrike østerrikske trenerskolen. De to gjør det svært godt som sjefer for hver sin konkurrent, men lederposisjonen i sporten er flyttet mot nord. Det er her hopperne flyr best.

Med større bakker og gunstigere vindforhold, er forskjellen fra de norske hopperne til utlendingene blitt stadig tydeligere de siste årene. Det er en nasjon som gjennomgående flyter best gjennom lufta, og spørsmålet er hvorfor.

Nå filmer og analyserer konkurrentene alt av bevegelser og utstyr hos de norske hopperne for å finne ut hva som er årsakene til denne framgangen.

OVER PÅ OFFENSIVEN: Lenge var det norske trenerparet Alexander Stöckl og Magnus Brevig på stadig jakt etter hvorfor østerrikerne hoppet lengst. Nå er styrkeforholdet snudd, og utlandet spionerer på oss. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
OVER PÅ OFFENSIVEN: Lenge var det norske trenerparet Alexander Stöckl og Magnus Brevig på stadig jakt etter hvorfor østerrikerne hoppet lengst. Nå er styrkeforholdet snudd, og utlandet spionerer på oss. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix Vis mer

SÅNN var det slett ikke før. I vinter etter vinter jaget de norske hopperne på Østerrikes hemmeligheter. Det var de som satt med makten i denne sporten. Og med kunnskapen. For konkurrentene var det en ekkel kombinasjon.

Selv om de østerrikske stjernene ofte slet med å få full klaff både i VM og OL, var de lenge suverene som gruppe. Fra 2005 vant de fem VM-gull i laghopp på rad før Norge under Alexander Stöckl først kom opp på samme nivå, og så stakk fra.

Artikkelen fortsetter under annonsen

er slett ikke Norge suverene i skihopp. Med Maren Lundby har vi fått fram olympiamesteren i den fortsatt ferske jenteklassen, men sportens beste gutt er polsk (Kamil Stock) og den nærmeste utfordreren tysk (Richard Freitag). Det er Norge som lag som er blitt klart best, med OL-gullet i Pyeongchang som det største øyeblikket.

Et tydelig trekk fra dette rennet forteller hvorfor det endte så bra. I OL kunne Stöckl disponere ekstremt jevne utøvere:

  • I første omgang skilte det bare 4 meter mellom beste og svakeste hopper på det norske laget.

Hos konkurrentene var bildet et ganske annet. Sølvvinner Tyskland startet med en differanse på 12 meter, Polen på bronse hadde 9,5 mens østerrikerne på den omgangen fikk en glippe på 11 meter i laget sitt.

TIL slutt ble den knappe norske ledelsen til en utklassingsseier på grunn av Daniel Andre Tandes monstersvev på 140,5 meter, men jevnheten holdt seg slående. Den kvelden hadde Norge tre hoppere blant de seks beste i lagkonkurransen, og Johann Andre Forfang fulgte på en fin 13.plass.

Da er framgangen straks enda mer spennende. Det er den interne overføringen av solid fagkunnskap som har løftet fram en bredde i den norske eliten. Og som har gjort at guttas landslag går inn i vinteren med hele fire hoppere ranket blant verdens 11 beste:

  • Det er Daniel Andre Tande (nummer 3), Robert Johansson (nummer 5), Johann Andre Forfang (nummer 7) og Andreas Stjernen (nummer 11).

OL-gullet var altså akkurat som det skulle være i forhold til den egentlige kvaliteten.

OG da er vi nesten over på de hemmelighetene som Østerrike ikke lenger sitter på alene. På vei dit er det norske miljøet mest av alt blitt tryggere og mer kunnskapsbaserte på det fysiske grunnlaget. I hopp er dette åpen informasjon. I hvert fall for Norge så nå hjelper nasjoner som USA, Canada og Russland med treningsopplegget og systematikken.

Det som verken store eller små konkurrenter får se, er detaljene rundt drakter og annet utstyr. Men noe er åpenbart. Som for eksempel leverandør av hoppdrakta.

DA de norske teknikerne i fjor sommer i forkant av OL-sesongen hadde funnet fram til det stoffet de satset på, kjøpte de opp alt dette materialet fra den lille tyske familiebedriften Meininger med en klausul på at konkurrentene ikke skulle få informasjon.

Det holdt bare en stund. Mens nordmennene hoppet stadig bedre, steg antall henvendelser til den gamle fabrikksjefen Wolfgang Meininger. Alle ville ha dette stoffet, og nå er det frigitt. Om konkurrentene tror det bare er selve stoffet som bærer så fint, kan de få prøve .

SELV vet de norske hopperne at også denne forklaringen er mer komplisert. Det dreier seg like mye om rett snitt i dressen slik at den er tilpasset kroppene til den enkelte hopper, og der fortsetter spionasjen.

Den retter seg spesielt mot flyfasen der de norske altså blir regnet som de som setter standarden. Fokus for utlendingene er både dress og skiføring. På det siste punktet utmerker de norske hopperne seg med liten avstand mellom kropp og ski og en gjennomgående rettere vinkel på skiene i angrepsretningen. Både forskning og praksis viser at det øker løftet.

KOPIENE synes allerede, men de kommer med den kostnaden som alltid følger det å ta etter. Sommercupen der de norske ikke har vært fast med, ble vunnet av russeren Evgenij Klimov. Han har konkurrert i fjorårets norsk draktstoff. Det forteller at det norske laget kan starte VM-sesongen med den tryggheten at konkurrentene prøver å gjøre det samme som dem.

Da skjønner de norske hopperne at de minst har fått like konkurranseforutsetninger som de en gang så suverene østerrikerne.

Det i seg selv hjelper i svevet om du vil fly som en nordmann.