Flotte resultater i høyden av Emil Iversen

Forbløffende forvandling

En ny Emil Iversen og et nytt testrenn på ekstrem høyde viser at det er mulig å løse en av skisportens gåter.

OM MULIG ENDA GLADERE: Emil Iversen har gjort det flott under treningssamlingen i fjellbyen Font Romeu.I det siste testrennet var klassiskspesialisten på nivå med verdenseliten i fristil. FOTO: Berit Roald / NTB scanpix.
OM MULIG ENDA GLADERE: Emil Iversen har gjort det flott under treningssamlingen i fjellbyen Font Romeu.I det siste testrennet var klassiskspesialisten på nivå med verdenseliten i fristil. FOTO: Berit Roald / NTB scanpix.Vis mer

FONT ROMEU (Dagbladet): For et par dager siden var spontane Emil Iversen skråsikker på at han slett ikke skulle til et OL i syltynn luft. Da hadde han akkurat blitt slått med rundt to og et halvt minutt av Simen Hegstad Krüger på langrennsguttas første testrenn over 16 km i 1 800 meters høyde, og omtalte nederlaget i store bokstaver:

- Jeg har ikke noe å gjøre i OL, sa han til trenerne sine, og satte ord på skuffelsen til oss som sto der for å fortelle videre om slikt:

- Bare skriv at det er en fadese. Jeg tar det med strak rygg.

Og det gjorde han. I neste testrenn i nøyaktig samme løype var Emil tilbake igjen på et topp internasjonalt nivå etter bare å ha endret på noen detaljer.

For så fort svinger det i rå utholdenhetskonkurranser i ekstrem høyde.

DET er der langrennsgutta skal konkurrere under i Kina 2 022. OL-løypa sniker seg så vidt innenfor det som er satt som maksgrense for å få arrangere renn.

At en serie slike olympiske konkurranser er en alvorlig fysisk utfordring selv for de aller best trente, viser gruppa gjennom å starte forberedelsen allerede nå. Treningsleiren i franske Font Romeu var ment å gi både Emil Iversen og alle de andre landslagsløperne nødvendig erfaring på hvordan de kunne gå fortest mulig i tynn luft.

Tanken var å utvikle bevisst fartsstyring som et verktøy til å mestre de uvante forholdene. Det er en kjent metode. Allerede under OL i Salt Lake City i 2 002 avgjorde en meget godt forberedt Bente Skari gullkampen mot de to russiske dopsvindlerne Julia Tsjepalova og Olga Danilova på de siste kilometerne. Skari hadde trent så lenge i høyden og kjente løypa så godt, at hun kunne styre løpet sitt mer effektivt enn selv slike spesialpreparerte konkurrenter. På den siste drøye kilometeren tok hun inn og passerte Danilova som altså ble tatt for doping rett etter løpet. Tredobbelt OL-vinner Julia Tsjepalova fikk holde på flere år til.

Svindel i tynnluft kan dessverre også bli utfordringen i vinterlekene i Kina om ikke det internasjonale Skiforbundet (FIS) setter opp en mer troverdig dopingkontroll etter mønster av friidrettens uavhengige jakt på jukserne.

I MELLOMTIDA er det bare for alle andre å utnytte så mye ærlig kunnskap som mulig. Det er vanskelig nok siden det å konkurrere i høyden gir store individuelle forskjeller. Denne forskjellen gjenspeilet seg også i dette andre norske testløpet som igjen ble klart vunnet av den enestående tynnluftsløperen Simen Hegstad Krüger.

STADIG STERKERE: En mer veltrent Emil Iversen preger landslagstreningene på en annen måte enn tidligere. FOTO: Berit Roald / NTB scanpix
STADIG STERKERE: En mer veltrent Emil Iversen preger landslagstreningene på en annen måte enn tidligere. FOTO: Berit Roald / NTB scanpix Vis mer

Det gledelige var imidlertid at samtlige løpere gikk fortere i test nummer to. Hver enkelt hadde tatt med seg erfaring fra det innledende rennet sist uke og brukt kunnskapen til å løse utfordringen bedre.

Det er uansett individuelle forskjeller og forklaringer en bra start for videre jobbing med høydetrening mot OL.

DET viktigste er at løperne nå selv har kjent hvor utfordrende det er å konkurrere i så tynn luft. Den erfaringen gir et bedre utgangspunkt for det å trene mot OL. Men fram mot de lekene blir det vrient å få lange nok høydeopphold. Internasjonalt langrenn har et så tett rennprogram at det krever tøffe prioriteringer for en nasjon med mange medaljekandidater.

Selve konkurransen om å få komme på i den norske OL-troppen blir så hard at det er vanskelig å ta ut noen på forhånd. Det betyr muligens at hensynet til felles landslagstreninger må prioriteres foran ønskene til enkeltutøvere. De siste åra har det vært nettopp det felles lagarbeidet som har løftet kvaliteten til det høyeste sportslige nivået noensinne.

Akkurat den avveiningen mellom de enkeltes ønsker og gruppas endelige valg, kommer vi garantert til å høre mer om inn mot et så spesielt OL.

DET gjelder også Emil Iversen. En ting er den forbløffende forvandlingen i løpet av et par dager i testløypa. Noe helt annet den langsiktige endringen i treningsarbeidet etter den glitrende VM-sesongen i fjor.

For doseringen på treningene er ganske hardt skrudd til. I hele fjor hadde Emil seks uker med over 20 timer. Nå har han allerede passert 13 slike uker. Det har gitt karrierens to første måneder med en total treningsmengde på over 100 timer.

Akkurat den mengden føltes så spesiell i forhold til det blankpolerte imaget av en livsnytende gladgutt, at Emil Iversen bare måtte sende en tekstmelding med det nye høye timeantallet til mer enn treningsglade Martin Johnsrud Sundby i forbløffelse over sin egen iver:

- Har jeg mistet meg selv helt?, skrev han til veteranen.

FOR tida ser det slett ikke slik ut. Emil Iversen er tilsynelatende like avslappet sosialt selv om treningsarbeidet er tøffere og mer strukturert. Den enda mer solide fysiske plattformen gjør at han bidrar stadig oftere til kvalitet på de ulike øktene på samlingene til landslaget:

- Jeg har i hvert fall innsett at jeg aldri ville blitt god uten laget mitt, sa han til meg forleden.

Det er bra tenkning når landslaget skal legge opp høydetreningen mot OL. For i Kina kommer favorittøvelsen 15km klassisk, og i beste fall en Emil Iversen i like forberedt utgave som det lokale Meråker-forbildet hans inn mot de tilsvarende vinterlekene i tynnluft tilbake i 2 002.

Den gang tok det tid før Frode Estil fikk de medaljene han fortjente.

I de neste vinterlekene viser forhåpentligvis resultatlista direkte sannheten om hvem som mestrer den ekstreme høyden.

Nå får vi satse på at det holder å gå fort nok under ekstreme forhold.