DE GJORDE DET SAMMEN: På forbløffende kort tid har Aksel Lund Svindal og Kjetil Jansrud fullført jobben. Nå er Norge blitt et alpint land. FOTO: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
DE GJORDE DET SAMMEN: På forbløffende kort tid har Aksel Lund Svindal og Kjetil Jansrud fullført jobben. Nå er Norge blitt et alpint land. FOTO: Hans Arne Vedlog / DagbladetVis mer

Norsk alpinsuksess vinter-OL

Forbløffer verden: Samhold og lojalitet har gjort Norge til en sensasjon i alpint

I løpet av en generasjon er bildet av norsk vinteridrett totalt forandret.

RETT før OL var Aksel Lund Svindal hovedgjest hos den globale nyhetskanalen CNN. Det var et naturlig valg. Beste utøver fra en av verdens beste alpinnasjoner. Selvsagt åpner all verdens sportsstudioer dørene sine.

For utlendingene er Norge forlengst blitt en tradisjonell alpinnasjon, og begrepet «Attacking Vikings» selve navnet på topp sport. Hos oss har det tatt lenge tid selv med folkekjære utøvere som Aksel Lund Svindal og bestekompisen Kjetil Jansrud, samt Kjetil Andre Aamodt og alle de andre som dagens kjørere står på skulderne til.

Vi har ennå ikke helt forstått hvor sjokkerende sterk den norske alpinkulturen har satt seg bare på noen tiår.

For i denne sporten har Norge kommet fra nesten ingenting til å stå igjen som verdens nest beste alpinnasjon.

ETTER at Ole Kristian Furuseth tok sin første verdenscupseier i 1989 og startet det nye norske alpineventyret, har Norge etter nattas flotte bronse til Kjetil Jansrud i Super-G tatt 29 OL-medaljer. Ti av dem er gull, og det er før Henrik Kristoffersen utfordrer Marcel Hirscher i det som har bygget seg opp til en historisk olympisk duell i slalåm.

Bare suverene Østerrike har vunnet flere fra OL 1992 til nattas Super-G og slalåm i Pyeongchang.

Den sterke lista over verdens ti beste OL-nasjoner i alpint ser slik ut:

Artikkelen fortsetter under annonsen

  • 1. Østerrike, 2. Norge, 3. USA, 4. Tyskland, 5. Italia, 6. Sveits, 7. Frankrike, 8. Kroatia, 9. Sverige og 10. Slovenia.

Det skaker selve betegnelsen «alpint».

FOR alle andre enn Østerrike er passert. Mens alpeland som Italia, Frankrike og Tyskland har opplevd vinterleker uten en eneste medalje, har de norske alpinistene tatt gull i hvert OL siden 1992. Den norske medaljefangsten er 10 gull, 10 sølv og 8 bronse.

Det er mye bedre enn for eksempel Sveits som vel tettest forbindes med begrepet «alpeland». De ellers så dyktige sveitserne har stått igjen uten gull i fire av de sju vinterlekene i denne perioden.

AT disse resultatene har kommet i en egentlig helt ny alpinnasjon forteller om kløkten og samholdet i den norske sporten. Det var derfor det var så viktig å få Henrik Kristoffersen tilbake i gruppa selv om diskusjonen om reklamerettigheter ennå er juridisk uløst.

For der de beste norske alpinistene i denne perioden er blitt hjulpet fram av tette vennskapsbånd, har denne nærheten hele tida vært basert på et daglig treningsarbeid i verdensklasse. Om ikke alltid Henrik har følt at norsk alpinsport har hjulpet ham, trenger sporten hans hjelp for å fortsette framgangen.

Underveis har alpinsporten fått mye faglig hjelp fra de tradisjonelle alpinnasjonene, men mest av alt har miljøet hjulpet seg selv ved å være åpne for ny, felles kunnskap. Akkurat som Ragnhild Mowinkel og Nina Haver Løseth nå har gått sammen med trenerne sine for å bygge et jentemiljø som kan sette seg like sterkt som guttas.

Der var gårsdagens sølv i storslålam i beste fall det historiske vendepunktet med like stor kraft framover som den nevnte verdenscupseieren til Ole Kristian Furuseth. Allerede i morgen kan Nina følge opp i favorittøvelsen storslålåm. For også jentene kommer fra nesten ingenting før de denne vinteren har tatt det siste steget.

DET er dette jenteløftet som gjorde gårsdagen til den aller største for norsk alpinsport. Nå har de mulighet til å få den samme utviklingen som norsk langrenn opplevde med jentene fra midt på 1960-tallet. Et miljø med likestilte gutter og jenter blir garantert sterkere.

Og det har sporten kløkt til å utnytte. Få norske idretter har underveis fått så mange medaljer ut av så begrensete ressurser. Da var det bare naturlig at at Jarle Aambø; en av pionertrenerne, i 2 004 gikk over fra alpint til å styre all norsk toppidrett. Det gjorde han på en forbilledlig skikkelig måte:

  • Norsk toppidrett har aldri vært bedre enn etter at alpintrener Aambø med sin rause, uselviske lederstil over tid endret Olympiatoppen til noe mer enn en sentral ledelse som trodde de satt med fasit på alt.

Alpingjengens fasit har vært lojalitet mot gruppa og det daglige felles kunnskapsbaserte treningsarbeidet.

Det har på forbløffende vis gjort Norge til et alpint land.