Fordøm ikke friidretten!

SEVILLA (Dagbladet): Du kan gjerne snu ryggen til vakre Merlene Ottey etter at hun ble avslørt som dopingbruker, men fordøm ikke friidretten som sport. Slike avsløringer av utøvere du tidligere har beundret, er prisen man må betale for å få en renere idrett.

Sjokk og vantro preger stjernene i Sevilla foran VM-åpningen i dag. Både Maurice Green og Marion Jones - verdens raskeste mann og kvinne - sa i går at de håpet testresultatene for Ottey var feil. Det blir med håpet. Når en kontrollør finner spor av det anabole steroidet nandrolon i urinen, legger de alltid inn en såkalt cut off-margin for å være på den sikre siden.

- Heller ikke Merlene Ottey skal dømmes på forhånd. Kanskje har 39-åringen kun brukt steroider de siste månedene i et siste desperat forsøk på å bli kvitt «evig to'er»-stemplet, men vi vet ikke.

Ingen trodde at vakre Merlene Ottey, den mest feminine av alle de raskeste jentene i verden, dopet seg. Når hun gjør det, hva gjør da ikke de andre?

Vi vet ikke. Det vi vet, er at IAAF - Det internasjonale friidrettsforbundet - de siste par åra har jobbet aktivt for å styrke kontrollen av de beste utøverne, ikke minst takket være Arne Ljungkvist, IOC-medlem og gjenvalgt visepresident i IAAF. Denne svenske legen har mye av æren for at friidrettens kontrollsenter ligger i Stockholm, og han har fått overbevist president Nebiolo (76) og de andre bossene om at mer på gjøres.

  • Antall tester per år av de beste friidrettsutøverne er nå økt fra 1000 til nærmere 2000, som fortsatt er for lite. Bare i Norge foretas det 3000 tester av toppidrettsutøvere fra flere grener per år. Mens stadig flere avsløres i utlandet, er det stadig færre norske utøvere som tester positivt. Etter at store deler av styrke- og kastmiljøet er rensket ut, har det kvalitativt gode kontrollsystemet virket avskrekkende. Håpet nå er at IOC vil adoptere den norske anti-dopingstandarden, slik 12 land allerede har gjort.
  • Det er ingen tvil om at friidretten er inne i en kritisk fase etter avsløringene av Merlene Ottey, Linford Christie og Javier Sotomayor med flere. Men det er tross alt bedre at idretten selv rydder opp enn at politi og myndigheter må aksjonere, slik det skjedde med sykkelsporten i fjorårets Tour de France. Dilemmaet for friidretten er at de kommersielle interessene trues av dopingjegerne. Det vil alltid finnes utøvere som risikerer helsa for å tjene millioner på en ny verdensrekord.
  • Utøvere som reiser mye og kommer fra land som ikke har utviklet et kontrollsystem, kan kalkulere kaldt og kynisk med at de er dopingfrie i store mesterskap der de vet at de vil bli testet. Noen blir heller aldri tatt. Verdens raskeste kvinne, Florence Griffith-Joyner, døde for under ett år siden. Flo-Jo samarbeidet med Ben Johnson og forvandlet kroppen sin før hun i 1988 satte sin historiske verdensrekord på 100 meter (10.49) og vant sine OL-gull i Seoul. Hadde hun blitt avslørt, ville hun kanskje reddet livet.
  • Flo-Jos rekord står fortsatt, men nå i skammens tegn. Friidretten tåler ikke flere dødsfall. I en slik sammenheng kan vi håpe at avsløringen av Merlene Ottey får en positiv effekt.