SLÅTT IGJEN:  Sveriges yndling, Charlotte Kalla, bærer mye av langrennsportens framtid. Det blir for tungt. I beste fall klarer svenskene å slå tilbake ved å få flere uner til å gå på ski. FOTO: Maja Suslin/TT / NTB scanpix.
SLÅTT IGJEN: Sveriges yndling, Charlotte Kalla, bærer mye av langrennsportens framtid. Det blir for tungt. I beste fall klarer svenskene å slå tilbake ved å få flere uner til å gå på ski. FOTO: Maja Suslin/TT / NTB scanpix.Vis mer

Foreløpig har bare svenskene ødelagt for seg selv

Men kan de likevel klare å få gleden tilbake i sin gamle nasjonalsport?

NÅR svenskene nå setter igang kampanjen «Alla på snø» i et forsøk på å redde sin egen skisport, er det grunn til å håpe at de lykkes. Først og fremst for å ta vare på sin svensk vintertradisjon; men også fordi den delen av skilykken som kommer med nummer på brystet, er tett knyttet til nabolandets.

Enkelt sagt: Vi trenger noen å konkurrere med.

Der er ingen bedre enn svensker.

MEN på ski er det blitt for mange som både er raskere og sterkere enn broderfolket. De skiøvelsene som engang var betegnet som «nordiske grener», er blitt til «norske grener» med vår dominans både i hopp, kombinert og langrenn. Først forsvant finnene fra sporet på grunn av utstrakt tukling med doping. Så mistet svenskene med sin historisk manglende bredde på skisporten, også grepet på selve paradegrenen langrenn. Det siste har sin klare årsak:

POPULÆRT TILTAK:  I Stockholm var det køer av unger som ville være med på skitrening. Her fra Gärdet midt i den svenske hovedstaden. FOTO: Janerik Henriksson / TT .
POPULÆRT TILTAK: I Stockholm var det køer av unger som ville være med på skitrening. Her fra Gärdet midt i den svenske hovedstaden. FOTO: Janerik Henriksson / TT . Vis mer

•• Den svenske turtradisjonen forvitrer.

Allerede for flere tiår siden forsvant den obligatoriske skidagen på skolen. Det er til å forstå i et land der store deler av befolkningen ikke bor i nærheten av snø. Vanskeligere er det å skjønne at svenskene helt siden 1950-tallet har ført en distriktspolitikk som har forsterket fraflyttingen fra de mer snøsikre bygdene i vest og nord. Sånn har de selv skapt problemene for skiidretten.

På den landsbygda der vi takket være sterk skikultur i de lokale idrettsklubbene fortsatt produserer de fleste av verdens -og olympiamesterne våre, er det mange lignende steder i Sverige hverken unger eller idrettsmiljø igjen. For den klimaavhengige langrennsporten er det blitt stadig mer ødeleggende. Det var jo i disse distriktene at ski ble en naturlig nasjonalidrett også for naboene våre.

LIKEVEL holder langrenn seg ennå oppe som nasjonal underholdning målt i TV-tall og leserinteresse. De få gjenværende skistjernene blir fortsatt vurdert på topp i hele svensk idrett. Både Johan Olsson og Charlotte Kalla har ganske nylig vunnet de viktigste nasjonale sportsprisene, og etter OL i Sotsji fikk de svenske jentene maksimal uttelling for det gullet som ble avgjort i den norske smørebua.

SKISKOLE PÅ SVENSK:  En rundløype med kunstsnø i Stockholm. Svensk skisport er i gang med å gjenerobre barneidretten. FOTO: Janerik Henriksson/TT / NTB scanpix.
SKISKOLE PÅ SVENSK: En rundløype med kunstsnø i Stockholm. Svensk skisport er i gang med å gjenerobre barneidretten. FOTO: Janerik Henriksson/TT / NTB scanpix. Vis mer

Samtidig er presset blitt ekstra stort på den ensomme frontfiguren Charlotte Kalla, og hun takler det ikke. Det ser ikke ut som om Kalla noen gang kan komme opp på det stabile nivået til Marit Bjørgen og Therese Johaug.

Like usikkert er det hvor lenge det store TV-publikummet vil like å tape. Bare for et par år siden hadde Sverige også gode skiskyttere med fine TV-tall. Der holdt interessen seg oppe i to sesonger etter nedturen. Nå er det brede publikummet borte fra den vinteridretten.

UTFORDRINGEN for svenskene blir å få tak i de ungene som kan erstatte tidligere stjerner. I dag er det ikke mange nok barn som går på ski. Tilfanget av sportstalenter blir for lite, selve idretten marginaliseres og med det starter den negative spiralen. Sakte, men sikkert tappes svensk skisport for entusiaster, trenere og ledere.

Det er grunnen til at de prøver å gjøre sporten sin mer tilgjengelig. Kampanjen «Alla på snø» er foreløpig lagt til 38 kommuner der skisporten er i ferd med å forsvinne. Det betyr at den store innvandrerbefolkningen sammen med skoleunger i og rundt byene i sørøst også skal få sjansen. Kanskje vil det gi skisporten flere talenter; men uansett vil det spre vinterglede.

SKIBYGG PÅ OSLO ØST:  Når X-Games snart kommer til Tøyen i Oslo, skjer det samtidig med en stor lokal satsing på å gi unge sjansen til å ha det moro på ski. FOTO: Stein J Bjørge/Scanpix.
SKIBYGG PÅ OSLO ØST: Når X-Games snart kommer til Tøyen i Oslo, skjer det samtidig med en stor lokal satsing på å gi unge sjansen til å ha det moro på ski. FOTO: Stein J Bjørge/Scanpix. Vis mer

AT denne kampanjen skjer samtidig med den norske boomen i skiinteresse, minner oss på nødvendigheten av å tilpasse nasjonale tradisjoner en fornyet befolkning. Når X-Games snart kommer til Tøyen på Oslo østkant, skjer det samtidig med et gratis lokalt program for å få unge i bydelen ut på ski.

Nettopp fordi skisport står kulturelt sterkere i Norge enn noen gang, gjelder det å åpne opp den felles opplevelsen. Poenget er å gi alle unger sjansen til å leke.

Så får vi bare håpe at de fortsatt vil ha noen svensker å leke med.

SNART PÅ BEINA?  Svenskene tar tak i skisporten sin for å få den på beina. Det betyr satsing på kunstsnø i de store byene. Her fra Gärdet i Stockholm nylig der hundre skoleelever hadde skidag. FOTO: Janerik Henriksson / TT.
SNART PÅ BEINA? Svenskene tar tak i skisporten sin for å få den på beina. Det betyr satsing på kunstsnø i de store byene. Her fra Gärdet i Stockholm nylig der hundre skoleelever hadde skidag. FOTO: Janerik Henriksson / TT. Vis mer