Foreløpig har bare svenskene ødelagt for seg selv

Men kan de likevel klare å få gleden tilbake i sin gamle nasjonalsport?

SLÅTT IGJEN:  Sveriges yndling, Charlotte Kalla, bærer mye av langrennsportens framtid. Det blir for tungt. I beste fall klarer svenskene å slå tilbake ved å få flere uner til å gå på ski. FOTO: Maja Suslin/TT / NTB scanpix.
SLÅTT IGJEN: Sveriges yndling, Charlotte Kalla, bærer mye av langrennsportens framtid. Det blir for tungt. I beste fall klarer svenskene å slå tilbake ved å få flere uner til å gå på ski. FOTO: Maja Suslin/TT / NTB scanpix. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

NÅR svenskene nå setter igang kampanjen «Alla på snø» i et forsøk på å redde sin egen skisport, er det grunn til å håpe at de lykkes. Først og fremst for å ta vare på sin svensk vintertradisjon; men også fordi den delen av skilykken som kommer med nummer på brystet, er tett knyttet til nabolandets.

Enkelt sagt: Vi trenger noen å konkurrere med.

Der er ingen bedre enn svensker.

MEN på ski er det blitt for mange som både er raskere og sterkere enn broderfolket. De skiøvelsene som engang var betegnet som «nordiske grener», er blitt til «norske grener» med vår dominans både i hopp, kombinert og langrenn. Først forsvant finnene fra sporet på grunn av utstrakt tukling med doping. Så mistet svenskene med sin historisk manglende bredde på skisporten, også grepet på selve paradegrenen langrenn. Det siste har sin klare årsak:

•• Den svenske turtradisjonen forvitrer.

Allerede for flere tiår siden forsvant den obligatoriske skidagen på skolen. Det er til å forstå i et land der store deler av befolkningen ikke bor i nærheten av snø. Vanskeligere er det å skjønne at svenskene helt siden 1950-tallet har ført en distriktspolitikk som har forsterket fraflyttingen fra de mer snøsikre bygdene i vest og nord. Sånn har de selv skapt problemene for skiidretten.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer