EGEN INTERESSE?  Cecilia Brækhus er mer tjent med å få maksimal beskyttelse av seg selv og boksesporten enn å få presset igjennom en kamp i Norge uten vanlig dopingkontroll. FOTO: Nina Hansen / Dagbladet.
EGEN INTERESSE? Cecilia Brækhus er mer tjent med å få maksimal beskyttelse av seg selv og boksesporten enn å få presset igjennom en kamp i Norge uten vanlig dopingkontroll. FOTO: Nina Hansen / Dagbladet.Vis mer

Foreløpig slåss Cecilia bare mot seg selv

Det er kanskje mulig å få til en Brækhus-kamp i Norge. Men ikke på denne måten.

HALVANNET år etter at flertallet i Stortinget klappet gjennom proffboksing i Norge, er det fortsatt ikke blitt noen Cecilia Brækhus kamp på hjemmebane. Det blir det heller ikke før Cecilia og hennes rådgivere finner fram bedre argumenter for å få godkjent en slik kamp. Foreløpig er selve søknaden blitt slaktet i en høringsuttalelse fra Norges Idrettsforbund til den såkalte Godkjenningsnemda i Kulturdepartementet som i praksis avgjør om Cecilia her hjemme:

- Jeg håper at Norges Idrettsforbund har en agenda om å følge de folkevalgtes beslutning, og at dette dreier seg om å lage bedre og sikrere arrangement; ikke å stoppe det som politikerne har bestemt skal gjennomføres, sa advokat Morten Andreassen i Team Brækhus til VG.

CECILIA selv angrep Idrettsforbundet (NIF) for å være desperate:

- De prøver å svartmale meg med at antidoping er noe jeg ikke bryr meg om. Det er å synke veldig lavt. De tok knekken på snowboardforbundet i X Games-saken, men de har ikke det samme taket på meg økonomisk, sa Cecilia Brækhus, og svarte slik på VGs s spørsmål om dette dreier seg om makt; og ikke om doping:

- Selvfølgelig. De ønsker full kontroll på meg.

- Jeg tror det er på tide å få en idrett der NIF ikke har den andre i et kveletak. Dette begynner å bli skummelt.  Det er all makt hos ledelsen i NIF, la hun til.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sånt er det kanskje godt å få sagt i frustrasjonen over at arrangementet av hjemmekampen har stoppet opp, men det framstår ikke spesielt gjennomtenkt. For hva er det skumle ved at den demokratisk valgte idrettsbevegelsen gjør alt som er i dens makt for å bekjempe doping?

DESSUTEN hjelper dette motangrepet lite for å gi Cecilia muligheten til å bokse i Norge. Denne kampen er vrien å få til nettopp fordi det politiske flertallet selv har koblet saken til den såkalte «WADA-koden» som organiserer antidoping arbeidet i det meste av den internasjonale idretten.

Under stortingsdebatten for halvannet år siden forpliktet daværende statsråd Thorhild Widwey regjeringen til å følge WADA-koden også under proffkamper i Norge. Det skulle bare mangle. Akkurat som WADA var meget kritiske til den manglende dopkontrollen under X-Games i Oslo, er det uaktuelt å arrangere en Brækhus-kamp som bryter med disse reglene.

Det gjør at hverken Cecilia eller hennes rådgivere kommer noen vei ved å gjøre Idrettsforbundet til en hovedmotstander. Oppgaven for Team Brækhus blir uansett å levere en søknad som holder i forhold til WADA-koden.

I PRAKSIS innebærer det en kampkontrakt der både Cecilia og hennes motstander forplikter seg til tilfeldige tester foretatt av Antidoping Norge før, under og etter kampen. Kontrakten må også inneholde en klausul om at brudd vil bli offentliggjort, samt eventuelle økonomiske konsekvenser ved slik svindel. Til sammen gir det en utvidet dopingbeskyttelse i en proffidrett som helst mangler det.

Noen form for vanlig utestengelse og soning er det problematisk å gjennomføre med boksere som er tilsluttet sportsforbund utenfor den WADA-regulerte idretten. Her har imidlertid WADA tidligere godkjent spesialavtaler. For eksempel får spillere fra den nordamerikanske ishockeyligaen NHL være med i OL, mens det amerikanske antidopingbyrået (USADA) både har hatt ansvaret for dopingkontrollen i tittelkampen mellom Floyd Mayweather og Manny Pacquaio og nå gjennomfører testprogram innen ulike kampsporter utenfor WADAs jurisdiksjon. Slik er det altså mulig for Cecilias rådgivere å nå fram med en søknad til Kulturdepartementets godkjenningsnemd som tilsynelatende holder i forhold til WADA-koden.

får Cecilia selv tenke litt mer over hvilken glede hun og andre proffboksere har av en sport som ikke jobber med full kraft mot dopingjuks. Her er det jo selve sporten og utøveres helse som det er verdt å ta vare på; ikke de ulike bakmennenes økonomiske interesser.

Slik slåss Cecilia foreløpig bare mot seg selv i denne saken. For hun er mer tjent med å få maksimal beskyttelse av seg selv og boksesporten, enn å presse igjennom en kamp i Norge uten vanlig dopingkontroll.