IKKE BLANT DE MODIGE: Steffen Kjærgaard har fortiet sannheten om dopbruket  i US Postal. Det gjør den nye hukommelsen hans lite troverdig. FOTO: Hans Arne Vedlog / Dagbladet.
IKKE BLANT DE MODIGE: Steffen Kjærgaard har fortiet sannheten om dopbruket i US Postal. Det gjør den nye hukommelsen hans lite troverdig. FOTO: Hans Arne Vedlog / Dagbladet.Vis mer

Forklaringen kommer for seint og er for veik

Gjør heller som Donald og prøv en sprøyte med sannhetsserum.

NÅR sportsjefen i Norges Cykleforbund, fortsatt ikke husker hva det var i de sprøytene han fikk hos laget til Lance Armstrong, er det bare ett råd å gi Steffen Kjærgaard før han roter det enda mer til for seg selv:

•• Prøv heller en sprøyte med sannhetsserum.

Det var det Donald Duck gjorde da han for et par år siden trøblet det til i forholdet til Dolly på grunn av et upresist minne om egen idrettskarriere. Kanskje står denne serumsmiksen av atropin, skopolamin og søvndyssende medikamenter på dopinglista, men det betyr visst ingen ting:

•• Nesten alle verdens beste syklister de siste tiårene har vært dopet.

Sånn er det ikke jukset som skiller dem, men motet til å erkjenne det skitne spillet de enten har vært med på eller sett som vitner.

STEFFEN KJÆRGAARD har såvisst ikke hørt til blant de modige. Det er det som er det største problemet hans nå som Armstrongs dopingsak ruller videre. Ingen vet hva som var i sprøytene Kjærgaard plutselig innrømmer å ha brukt, men det er verre at alt for få har fått vite hva han egentlig har sett som proffrytter.

En gjennomlesning av Kjærgaard-sitater om doping fra han sluttet seg til Lance Armstrong og lagkameratene i  US Postal før  2000-sesongen, er nå i etterkant en studie i dum fornektelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Underveis har det kommet uttalelser som er så stupide at det kan synes rart at Kjærgaard har fått slippe til som sportssjef i en av Norges mest framgangsrike idretter, men i syklingen internasjonalt er det logikk i slike ansettelser. Her er den store stygge dopinghemmeligheten blitt forvaltet innad i familien og nøye voktet ved at de skyldige rytterne en etter en har overtatt kontrollen som ledere, trenere og ja nettopp; sportssjefer.

RIKTIGNOK har dette  nettet neppe tildekket hele den perifere sykkelnasjonen Norge, men vi har knapt nok forlangt noen skikkelig forklaring av våre få toppsyklister som Knut Knudsen, Dag Atle Pedersen eller Dag Otto Lauritzen. Selv Thor Hushovd og Kurt Asle Arvesen snakket nødig om dopete lagkamerater de første årene utenlands. Denne stillheten kan være en naturlig vegring for å ha kraft til selv å konkurrere som ren, men avsløringene i etterkant har vist at noen modige er nødt til å fortelle.

Vi har ikke vært spesielt modige i behandlingen av våre egne vonde dopingsaker. Idrettsforbundets feige håndtering av Erik Tysses OL-start viser hvor vrient det er å ta tak i de nærmeste. På samme vis var det underlig stille etter Kjærgaards innrømmelse til VG i går. Hvor var de sentrale idrettslederne som kunne ha fortalt at denne avsløringen egentlig hører hjemme blant de største dopingskandalene i norsk idrett?

FOR UANSETT om Steffen Kjærgaard forsikrer at det hverken var EPO eller annen styggedom i de sprøytene han villig tok som proff i US Postal, har 11 av lagkameratene hans på dette laget innrømmet at de brukte dop. Det knytter sportsjefen i en av de viktigste norske idrettene til sportshistoriens største dopsak:

•• En av våre mest betrodde ledere har fornektet sin egen kobling til systematisk juks.

Kjærgaard har i stedet vært opptatt av å fortelle alle hvor idiotisk det er å snakke om dopete sykkelstjerner. Da Alberto Contador ble utestengt fra Tour de France på grunn av mistanke, trakk Norges sportssjef følgende slutning:

_Det blir litt som man i Norge i 1945 skulle ha skutt alle som kunne tysk.

Og da Lance Armstrong nærmet seg en dom, sa Kjærgaard:

_For meg virker det som hinsides galskap slik det blir beskrevet av Landis. I det hele tatt svært lite troverdig.

HVEM SOM framstår troverdig i dag, får enhver tenke sitt om. Jeg synes Steffen Kjærgaard plutselige nye hukommelse kommer alt for seint og alt for upresist.

I tegneserieverden hadde det hjulpet med sannhetsserum. I virkeligheten hjelper det bare med full ærlighet og total utestengelse av en sykkelleder som systematisk har holdt oss for narr.