PRESSET VIRKET: Etter flere mislykkete forsøk på å få Russland til å innrømme dopingsvindel, truet IAAF med å stenge alle mesterskap for Darja Klisjina og de andre russiske friidrettsstjernene. Da skjønte tilsynelatende de russiske myndighetene alvoret. FOTO. EPA/Franck Robichon.
PRESSET VIRKET: Etter flere mislykkete forsøk på å få Russland til å innrømme dopingsvindel, truet IAAF med å stenge alle mesterskap for Darja Klisjina og de andre russiske friidrettsstjernene. Da skjønte tilsynelatende de russiske myndighetene alvoret. FOTO. EPA/Franck Robichon.Vis mer

Russisk friidrett utestengt

Først da de truet med å kaste ut henne, skjønte Russland alvoret

Russerne er i ferd med å gi etter for kravene fra internasjonal friidrett. I beste fall blir utestengelsen opphevet før nyttår.

DEN beinharde linjen som friidretten følger for å rydde opp i en pill råtten russisk dopingkultur, begynner tilsynelatende å gi resultater. Da den internasjonale spesialkomite for Russland under ledelse av den rutinerte norske dopingjegeren Rune Andersen i vår foreslo å utestenge enhver russer fra sporten, ble det plutselig bevegelse i arbeidet for å få landet for fullt tilbake på banen.

Dette forslaget ville betydd at russiske stjerner som den populære lengdehopperen Darja Klisjina, ikke lenger hadde fått fritak til å konkurrere i internasjonale mesterskap. Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) foreslo rett og slett å stryke Russland fra friidrettskartet:

  • Et slikt vedtak hadde stengt muligheten for de enkelte russiske idrettsheltene til å være med i EM, VM og OL under såkalt «anonymt flagg». Da hadde de nasjonale stjernene forsvunnet fra TV-bildene.

Konfrontert med denne trusselen, begynte de russiske sportsmyndighetene å nærme seg de kravene IAAF har satt for at denne stormakten igjen kan få delta på vanlig vis.

kan den røffe tonen i beste fall ende med at Russland likevel erkjenner at det var myndighetene selv som organiserte svindelen før og under Sotsji-OL 2014. Dermed godtar de avsløringene som er grundig dokumentert i de to uavhengige McLaren-rapportene.

PÅ VEI MOT VM-SØLV: Darja Kisjona under VM-finalen i London i fjor. Den endte med sølv. FOTO: Reuters//Dylan Martinez
PÅ VEI MOT VM-SØLV: Darja Kisjona under VM-finalen i London i fjor. Den endte med sølv. FOTO: Reuters//Dylan Martinez Vis mer

I planleggingen av dette jukset var friidretten helt sentral. Svindelen med en spesiell dopblanding under konkurransene; den såkalte «Hertuginne-drikken» , ble først testet på russiske friidrettsutøvere i London under sommer-OL 2012, og så igjen under friidretts-VM på hjemmebane i 2013.

Om innrømmelsen av statlig skyld også følges opp av fullt internasjonalt innsyn i dataregisteret over de gamle prøvene til det utestengte dopinglaboratoriet i Moskva , blir Russland igjen en vanlig friidrettsnasjon i løpet av 2018.

Det hadde vært en optimal løsning for å komme videre i arbeidet med en renere internasjonal idrett, og samtidig en stor seier for IAAF-president Sebastian Coe. Mens fronten mot Russland revnet i den olympiske bevegelsen rett etter sist vinter- OL og ledelsen i Verdens Antidoping Byrå (WADA) begynner å tvile på om det nytter å opprettholde utestengelsen, har friidretten vært konsekvent. Gir dette presset de nødvendige russiske innrømmelsene, forandrer denne historien hele dopingkampen.

NETTOPP denne gryende russiske erkjennelsen av at det blir for tungt å stå alene, var bakgrunnen for at ledelsen i IAAF sist helg opprettholdt de strenge kravene for å slippe Russland inn i det gode selskap. Det er ingen grunn til å slakke på et press som virker.

Den harde linjen har også en god prinsipiell begrunnelse:

  • Om ikke de russiske myndighetene er i stand til å innrømme et så godt dokumentert nasjonalt ansvar for denne skandalen, blir det også vanskelig å tro at landet egentlig har tatt noen oppgjør med den dopkulturen som har gjort at russerne suverent topper all statistikk over avslørt juks.

Derfor får heller ikke Russland komme tilbake i friidretten uten forbehold. IAAF kobler en eventuell sjanse med klare betingelser om at nye dopingbrudd betyr direkte retur til skammekroken.

AT RUSSERNE BEGYNNER å ta sitt eget kontrollansvar på alvor, er det viktigste i den tilstandsrapporten som spesialetterforsker Rune Andersen sist helg framla for IAAF-ledelsen. På flere punkter har russerne innført et kontrollsystem som mer enn oppfyller de internasjonale kravene.

Dette er et nødvendig første steg for å endre den ukulturen som har gitt lokale trenere og ledere mulighet til å svindle ganske fritt. Helt opp til nylig er det blitt rapportert at sentrale utestengte friidrettstrenere har fått lov til å jobbe som før. Først når de nye tiltakene i praksis isolerer disse gamle skurkene, blir det mulig å tro på en kulturendring.

For da kan russisk idrett begynne å tro på seg selv.

DET var det som skjedde med Darja da hun midt i den gamle ukulturen som ung russisk friidrettsutøver måtte gjøre et raskt valg mellom rett og galt:

- Jeg tenkte på doping som løsningen den gangen jeg var 15. Da var persen 6.30 meter, og jeg så på alle de eldre jentene som svevde over sju meter. Jeg trodde noe slikt var umulig å nå uten dop, sa hun i et BBC-intervju under fjorårets VM i London.

- I stedet valgte jeg å trene og trene. Det ga ikke enorm framgang, men jeg satte en russisk aldersrekord med 6.52, og var overlykkelig. Og så nådde jeg etter hvert 7.03, og brøt grensa for første gang.

- Da tenkte jeg: Livet er perfekt. Det er virkelig mulig å trene og konkurrere uten å bruke forbudte midler, fortalte Darja som slet med følelsene da hun plutselig var den eneste russiske friidrettsutøveren som fikk lov til å konkurrere i Rio-OL:

- Jeg tror jeg er blitt mentalt sterkere av denne tida. Jeg føler meg eldre enn 26 år. Dette har vært en fæl erfaring, men alt har gjort meg tøffere, oppsummerte hun den kaotiske perioden der russerne har nektet å ta ansvaret for sin egen doping.

er tonen fra Moskva langt mykere. De russiske sportsmyndigheter har sagt at de er klare til å betale alle kostnadene som internasjonal friidrett har hatt i denne saken siden landet ble utestengt november 2015. De venter bare på at IAAF skal sende over en stor faktura.

Den sportslige regningen blir også drøy. Under VM hjemme i Moskva 2013 ble et gjennomdopet russisk lag beste nasjon med 7 gull og 17 medaljer totalt. I siste VM i fjor var den dominansen redusert til 1 gull og 6 medaljer totalt for de 19 russerne som fikk konkurrere under nøytralt flagg.

Og før friidretts-EM til uka er det fortsatt bare 30 russiske utøvere av en søkergruppe på 200 som har fått passere IAFFs ekstra dopsjekk. De som har sluppet igjennom, er også av svært varierende sportslig kvalitet.

FOR det har ikke vært spesielt artig å være russer uten godkjent hjemland. Da Darja Klisjina tok sølv i VM i fjor, var det ikke som russisk utøver:

- Vi får ikke lov til å snakke om Russland, eller si at vi er fra Russland. Vi kan ikke bruke klær med logoer eller russiske farger. Det er strengt, fortalte hun.

Men det må det visst være for at det igjen skal bli bra å drive toppidrett sammen med russere.