SKAPTE DET NYE BRASIL: Jose Pekerman har forlengst gjort Colombia til et lekent angrepslag. Nå mangler det bare at laget blir seg selv. FOTO: Marcos Brindicci / Reuters / NTB Scanpix
SKAPTE DET NYE BRASIL: Jose Pekerman har forlengst gjort Colombia til et lekent angrepslag. Nå mangler det bare at laget blir seg selv. FOTO: Marcos Brindicci / Reuters / NTB ScanpixVis mer

Colombia-Senegal VM 2018

Først slo han fotballens banditter. Så skapte han det nye Brasil

Jose Pekerman bærer med seg mye av det verste av sportens historie. Men selv sprer han helst glede.

DET er fire år siden Colombia så ut som det nye Brasil. Verdensmesterskapet dengang var som en drøm for et splittet, plaget land.

Med den skapende argentinske treneren Jose Pekerman kom det noe nytt. Selv uten den skadete stjernespissen Radamel Falcao som gjennom kvaliken hadde skutt landet til VM, vartet Pekermans Colombia opp med en offensiv spillglede fotballverdenen knapt hadde sett de siste årene. Det ga 11 mål og fire strake seire, før hjemmefavorittene såvidt klarte å stoppe colombianerne i kvartfinalen.

Foto: Fabrice Coffrini / AFP / NTB Scanpix
Foto: Fabrice Coffrini / AFP / NTB Scanpix Vis mer

Tilbake på flyplassen i Bogota ventet Colombias president med et æresborgerskap til Pekerman, mens vi som naivt heier fram angrepsfotballen ventet på fortsettelsen.

Det gjør vi vel også etter 1 - 0 over Senegal og gruppeseier i Russland-VM.

For fire år er lang tid i drømmeland. Faktisk så lang at Colombia ikke lenger ligner på sitt flotteste jeg.

LITT skyldes det skadene. Fabelaktige James Rodriguez måtte ut etter halvtimen, men var der egentlig ikke fra start. Rodriguez var en opplevelse i seg selv mot Polen i forrige kamp, men denne gangen gikk han skadet inn på banen. Leggen tåler fortsatt ikke et så stramt kampprogram.

Uten et kreativt bindeledd opp til Falcao på topp, ble Colombia lenge for spedt. På høyrekanten forsvant Juan Cuadrado i senegalsk fart og fysikk, og egentlig var Colombia på vei ut av VM da motstanderen plutselig bestemte seg for å spille på resultatet i den andre gruppekampen mellom Polen og Japan.

Det var mer enn dumt for Senegal, men kanskje mest moro for oss.

I MELLOMTIDA holdt målmann David Ospina håpet levende med en serie klasseredninger, før den robuste Barcelona-midtstopperen Yerry Mila kraftfullt stanget inn 1 - 0 målet etter corner.

Men kommer Rodriguez i gang igjen i 1/8-dels finalen, har fortsatt laget så mange offensive kvaliteter at det skinner helt spesielt på en medgangsdag. Lagene til Jose Pekerman gjør ofte det.

Og er det noe fotballen trenger midt i mørket som omgir sporten på dette toppnivået, er det noen skikkelige mennesker som skaper vakre øyeblikk.

NETTOPP der er 68 år gamle Jose Pekerman en mann å snakke om. Hans liv som fotballtrener er uten hans egen skyld glidd inn i sportens beksvarte virkelighet, mens Pekerman selv fortsetter å lete etter den fotballen som gjør dette spillet til det vakreste av idrett.

Sør-Amerika var det sentrale kontinentet da fotballen ble forandret til det rikere og verre for mer enn førti år siden. For da brasilianske Joao Havelange overtok som president i det internasjonale Fotballforbundet (FIFA) 1974, innledet denne maktovertakelsen den kriminelle epoken i internasjonal fotball der det ble mer og mer vanlig å bytte ærlig sport med penger og politisk innflytelse.

Argentinske Pekerman spilte på den tida i Independiente Medellin i Colombia, men ble tidlig skadet og måtte gi seg som proff. Tilbake i Argentina begynte han å kjøre drosje, og jobbet ved siden av som ungdomstrener. Gjennom 80-årene ga det så gode resultater at han endte opp som ansvarlig for Argentinas yngre landslag. Det ble en eventyrlig suksess. Argentina vant tre VM-gull i U-20 fra 1995 til 2001, og det vokste fram et nasjonalt krav om at Pekerman måtte overta landslaget.

Da møtte han veggen i den nye, brutale fotballverdenen.

FOR Joao Havelange hadde i mellomtida begynt å spinne nettet sitt tett over fotballen. Tjue år tidligere hadde han gitt bort argentinsk fotball til Julio Grondona. Det var jo Havelange som FIFA-president som hadde hjulpet det daværende argentinske militærdiktaturet med å få til et propaganda-VM i 1978. Samtidig sørget han for at store internasjonale sponsorer som Coca Cola og Adidas for første gang systematisk brukte fotballen som global markedsføring, og trakk trådene mellom kapital, sport og grådige menn.

Argentinske Julio Grondona var en av dem. Han hadde rykte for å kunne ordne det meste i søramerikansk fotball bare betalingen var god nok. Som et vitne fortalte da Grondola etter sin død ble avkledd i amerikansk rett som en av fotballens største kjeltringer:

- Det er skrevne regler og det er usynlige koder, forklarte vitnet retten før han la lakonisk til:

- Og Grondola var mest opptatt av at folk respekterte de usynlige kodene.

ELLER som vi nå ser det tydligere etter de ulike rettssakene om korrupsjonen og svindelen i FIFA; de usynlige millionene.

Julio Grondona fikk omtrent åtte millioner av dem for å stemme på Qatar som VM-arrangør 2022. Noe av pengene ble gitt som kontanter i mørket på tomta der han drev sin første bensinstasjon.

Men av å til ble dritten synlig. Som da det argentinske hjemmepublikummet presset på for å få suksesstrener Pekerman til å overta A-landslaget, mens Grondola ikke ville la seg presse.

- Jøder liker seg ikke når det blir røft, var begrunnelsen hans for å holde den populære U-20-treneren unna jobben, men denne rått uttalte rasismen ryddet i stedet veien for Pekerman inn på landslagsbenken.

Den argentinske jødiske foreningen tok Grondona-uttalelsen til retten, og tvang fotballens sterke mann til å be om unnskyldning. I 2004 overtok Pekerman A-landslaget.

INNE i mektige Veltins Arena i Gelsenkirchen to år seinere, var jeg blant de heldig som fikk oppleve hva det førte til. For der spilte Pekermans Argentina en angrepsfotball jeg etter tretti år som sportskommentator sjelden hadde sett.

Midt i gleden kom yndlingen Lionel Messi på banen, og scoret det siste målet i Argentinas 6 - 0 fest over det nå ikke-eksistrende nasjonen Serbia/Montenegro.

For der i gleden på fotballbanen er Pekerman. Utenfor skyr han publisitet, og populariteten i Colombia har falmet litt underveis fordi han ikke stiller opp for mediene.

Men for det vakreste i sporten, er han der.

Med et Colombia som kanskje finner seg selv igjen før det er for seint.

FOTNOTE: The New Republic hadde før jul i fjor en fin historie om Julio Grondola og maktspillet i søramerikansk fotball. Les den her.