Sverige-Norge, søndag kl 20.45

Forsvar er det beste angrep

Overgangsspillet blir viktig mot Sverige i Stockholm. Forsvarsspillet blir enda viktigere.

NORGES REDNINGSMANN: Da Spania herjet med oss under EM-åpningen i mars var Rune Almenning Jarstein banens desidert beste. Uten hans fantastiske keeperspill den kvelden ville det blitt veldig stygt på Mestalla. Norge slapp unn med 1-2. Skal vi få et resultat i Stockholm er det viktig at Jarstein spiller en ny toppkamp. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
NORGES REDNINGSMANN: Da Spania herjet med oss under EM-åpningen i mars var Rune Almenning Jarstein banens desidert beste. Uten hans fantastiske keeperspill den kvelden ville det blitt veldig stygt på Mestalla. Norge slapp unn med 1-2. Skal vi få et resultat i Stockholm er det viktig at Jarstein spiller en ny toppkamp. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixVis mer

POENGENE MOT MALTA var bare noen minutter gamle da fokuset ble flyttet til Stockholm og rommene og overgangsmulighetene som vil åpne seg for Norge på Friends Arena søndag kveld.

Begge deler er riktig.

Både fokuset og Norges offensive muligheter.

2–0 over Malta er ingenting å feire.

Det er en selvfølgelighet.

SKAL NORGE SLÅ Sverige, og det tror jeg vi må om en av de to EM-billettene fra gruppespillet skal falle på norske hender, må vi ta vare på de mulighetene vi får. Sannsynligheten er stor for at det ikke blir så veldig mange. Sverige komme til å styre kampen i Stockholm. Norges jobb blir å holde strukturen, balansen, være aggressive og framprovosere brudd og overganger.

For deretter å ta mulighetene med nok folk og gusto.

Eller som Drillo pleier å si, være helhjerta i kontringene.

SKAL NORGE LYKKES offensivt må vi først og fremst lykkes defensivt. Det betyr at laget må levere årsbeste i Stockholm. I årets fire første kamper – Spania (B), Sverige (H), Romania (H) og Færøyene (B) – er alt som var trygt i 2018 blitt borte på veien.

Selv om 1–2 i Valencia og 2–0 i Torshavn er greie tall, er ikke det som ligger bak spesielt betryggende.

Selv Færøyene plaget oss i overkant mye hver eneste gang de kom rundt på kant og crosset ballen inn i den norske boksen.

PÅ VEI TIL Stockholm er Norge nummer tre i gruppe F med åtte poeng halvveis i kvalifiseringa. Hadde forsvarsspillet holdt vann ville vi vært nummer to med 12 poeng – tre bak Spania, tre foran Sverige og seks foran Romania. Men to sammenbrudd på 2–0 har ødelagt i overkant mye, og gjort veien vanskeligere og Norge veldig mye mer usikre.

Da vi trodde to år med Lars Lagerbäck hadde fått forsvarsspillet på plass, sprakk det.

Selv Malta klarte å synliggjøre problemet på den første av de to cornerne de spilte seg til på Ullevaal.

LARS LAGERBÄCK SPARTE Tore Reginiussen mot Malta for å ha RBK-stopperen best mulig rustet til kampen i Stockholm. Det var klokt. Tore Reginiussen er Norges beste duellspiller i egen boks. Han blir kanskje vår viktigste spiller mot Sverige. Mens Håvard Nordtveit, hvis lange innkast var døråpneren til begge scoringene mot Malta, kanskje er det største spørsmålstegnet.

Ikke bare fordi kampformen hans, eller mangelen på sådan, vil bli testet til det ytterste.

Men fordi midtstopperens offensive egenskaper trumfer de defensive.

HADDE NORGE VÆRT til å stole på ville jeg nok en gang sitert tidligere landslagstrener i hopp, Mika Kojonkoski, og hans legendariske suksessformel «normal is enough». Dessverre har ikke Norge en god nok normal per dato.

Til det er laget for usikkert og skjørt.

SKAL NORGE KOMME ut på topp på Friends Arena må vi derfor overgå den standarden som er satt for 2019. Skal vi klare det, spesielt fordi vi i min bok er avhengig av alle tre poengene for å ha en reell mulighet, må vi ta noen sjanser. Og siden norske landslagstrenere i hopp er på den retoriske moten, i hvert fall i denne spalten, hvorfor ikke bruke Kojonkoski-arvtaker Alexander Stöckls mantra som inngang til Sverige-Norge:

«Uten risiko kommer man ingen vei. Det å ta risiko er å ta ansvar.»

NORGE MÅ TA noen sjanser i Stockholm. Vi må være modige. Vi kan ikke bare ligge og ta imot. Da blir vi passive. All defensiv historie viser det. Og mot/risiko i denne sammenheng, er nok folk framover når bruddene går og mulighetene byr seg.

Resten handler om det forsvarsspillet vi har savnet i hele år.

Det krever også mot.