Ada Hegerberg og Henrik Kristoffersen sliter på landslagstreningene

Fortell sannheten fort!

Hvordan behandle de landslagsstjernene som selv har vansker med å behandle de rundt seg i treningsgruppa?

ABSOLUTT NORSK: Ada Hegerberg feirer en av sine Lyon-triumfer med norsk flagg. Det minner oss om å se ekstra etter hvordan den sensasjonelle konflikten med landslaget kunne vært unngått. Bare vi hadde vært ærlige nok med alle. FOTO: REUTERS/Lisi Niesner/File Photo
ABSOLUTT NORSK: Ada Hegerberg feirer en av sine Lyon-triumfer med norsk flagg. Det minner oss om å se ekstra etter hvordan den sensasjonelle konflikten med landslaget kunne vært unngått. Bare vi hadde vært ærlige nok med alle. FOTO: REUTERS/Lisi Niesner/File PhotoVis mer

MIDT i tidenes suksess har norsk toppidrett fått to saker som utfordrer vår vante måte å tenke på når det gjelder det å skape sportslig framgang. Ada Hegerbergs nei til landslaget og Henrik Kristoffersens brudd med treningsgruppa til alpinistene har klare likheter.

Begge har etter ekstrem egeninnsats nådd verdenseliten i sporten sin og begge har vært misfornøyde med de rammene og det treningsopplegget som de norske landslagene tilbyr.

I tillegg har de to underveis slitt med å få fortalt hva som egentlig er så galt med det sportslige tilbudet fra to landslag som ellers har levert sterke resultater. Den røffe, personlige kritikken har fått de andre landslagsutøverne til å vende seg mot stjernene. Det har gjort at begge har tapt hos hjemmepublikummet.

Uten at det tilsynelatende har betydd så mye for dem selv.

MEN for norsk toppidrett er disse konfliktene viktige. Litt for å stille best mulige landslag her og nå, men mest for å sikre at vi fortsatt har en eliteidrett som jager resultater ut fra forståelsen av at det også på resultatlista lønner seg å se utøverne som hele mennesker.

Den forutsetningen gjelder like mye for Ada Hegerberg og Henrik Kristoffersen som alle andre. Utfordringen er når deres følelser og virkelighetsoppfatning krasjer med opplevelsene til resten av utøverne på lagene de helst skulle vært en del av.

Hvordan balanserer vi hensynet til stjernene da?

DETTE er utvilsomt kveldens spørsmål i norsk toppidrett. Og for anledningen også i nesten all global sportspresse:

Den norske lagoppstilling i denne VM-kampen mot Frankrike var sensasjonell:

  • Med tanke på kvinnefotballens helt nye internasjonale status har stjerneidretten knapt opplevd maken til boikott.

For Norge tapte 1 - 2 etter en bra kamp mot VM-favoritten i gruppespillet i Nice uten Ada Hegerberg; altså den stjernen som til daglig spiller hos den franske Champions League-vinneren Lyon; og hun som franskmennene selv kåret til verdens beste kvinnelige fotballspiller i den første prestisjetunge Gullballen-kåringen der også jentene ble regnet med.

Bare 23 år gammel vil hun likevel ikke spille for landslaget sitt.

IRONISK nok skjer det på et kvinnelag som til slutt er blitt det mest likestilte i en sport der det meste også hos oss har skjedd på guttas premisser. Og i et nasjonalt forbund der en kvinne er sportslig sjef for elitefotballen.

Lise Klaveness er en nøkkelfigur i forståelsen av denne konflikten. Det er under to år siden hun som NRK-kommentator hudflettet Norges Fotballforbund (NFF) for håndteringen av Ada Hegerberg.

Men med Klaveness som ny sportssjef i NFF med alle muligheter til å bestemme over virkemidlene, er konflikten like fastlåst. Verken hennes åpenbare klokskap eller uttalte sympati med utøveren har hjulpet.

Dette var visst ingen konflikt bare etter tradisjonelle og urettferdige kjønnsforskjeller.

LIKEVEL er det grunn til å hente fram den kommentaren hvor Lise Klaveness som NRKs kvinne drøftet behandlingen av de frusterte stjernene. For der peker hun nettopp på det sentrale punktet:

  • . At også slike helt spesielle idrettsstjerner underveis må bli møtt med ærlighet.

Ifølge Klaveness manglet den ærligheten fram til Hegerberg sa nei til videre landslagsspill etter den vonde opplevelsen i EM sommeren 2017 der storscoreren og resten av fotballjentene tapte de tre gruppekampene uten å score ett eneste mål:

- Det er god grunn til å stille spørsmål ved hvorfor Ada Hegerberg fortsatte å få full spilletid når ledelsen var misfornøyd med hennes atferd. Misnøyen må ha vært sterk ettersom det nå vurderes som nødvendig å fortelle verden om problemene, selv etter at det er klart at hun likevel ikke skal være med videre, skrev Lise Klaveness da verdensstjernen ga beskjed om at hun trakk seg fra laget. Så utdypet den kommende NFF-sjefen hvem som burde ha vært modigere:

- Det er en viktig del av treneransvaret å stille tydelige krav til spillerne, herunder ansvarliggjøre lagets uformelle ledere med henhold til de forventninger som gjelder til atferd på og utenfor banen, fastslo hun og fortsatte:

- Hvis spillerne ikke etterlever kravene, har treneren alle muligheter til å sette makt bak ordene, eksempelvis ved å ta spilleren ut av laget.

For under fiasko-EM for to år siden fikk Ada Hegerberg spille videre selv om hun både med oppførselen på trening og med all sitt dårlige kroppsspråk ute på banen, egentlig dro ned lagvenninene.

Og det helt sikkert uten å ville det.

FOTBALLEDELSEN lot trener Martin Sjögren få fortsette på tross av denne bitende korrekte kritikken. Da Lise Klaveness året etter gledelig overraskende ble sjef for all norsk elitefotball, fikk han også forlenget kontrakten.

Det skulle bare mangle. Etter det svake mesterskapet og all turbulensen sommeren 2017, viste både treneren og laget flott utvikling ved å slå EM-mester Nederland i VM-kvaliken. Fiaskoen ble vendt til et nødvendig oppgjør med fortidas dårlige behandling av jenter i norsk fotball. Sett i etterkant var kanskje den totale sportslige ydmykelsen det beste som kunne hendt.

I kveld rakk det til et knepent tap mot VM-favoritt Frankrike der laget viste kvalitet ved å få løftet spillet etter at hjemmelaget gikk opp til 2 - 1 med et kvarter igjen. Nå ligger Norge på andreplass i pulja, og kan avgjøre videre spill i siste kamp mot Sør-Korea.

Og viktigst av alt:

  • Dette laget ser spillemessig helt annerledes ut enn i EM for to år siden.

Nå er det gøy igjen å se på fotballjentene.

RENT resultatmessig er det heller ikke gitt at dette norske laget hadde prestert bedre med Ada Hegerberg på plass i angrepet. Også for en av verdens beste avhenger det av hvordan hun utnytter plassen. Som Martin Ødegaard; en annen av norsk idretts helt spesielle utøvere, treffende understreket forholdet mellom jentenes superstjerne og resten av laget rett før VM startet med Instagram-beskjeden: «Det holder nå.».

Så har da også denne unge Real Madrid-spilleren alltid hatt et normalt, sunt forhold til sine spesielle sportslige evner.

ELLERS er det lett både for trenerne, lederne og mediene å jatte med enerne underveis. Før de eventuelt ødelegger for seg selv, vil disse stjernene helst ha opinionen med seg. Da er det enklest for omgivelsene både på klubb -og landslag å unngå bråk i håp om kortsiktige resultater.

Derfor var det kanskje ikke tilfeldig at det var lagkameratene som først stoppet Henrik Kristoffersen våren 2017, og ikke ville ha ham med på fellestreningene lenger. Få i norsk toppidrett skjønner bedre nødvendigheten av langsiktig jobbing enn nettopp alpinistene. I snart tredve år har de basert sin suksess på utøvernes tilnærmet daglige ansvar for hverandre.

Da ble det rett og slett for slitsomt og surt å ha en frustrert Henrik med på samlingene.

FOTBALLEN vurderte det samme når det gjaldt Ada Hegerberg allerede under VM-oppkjøringen for fire år siden. Da var hun bare 19 år. I etterkant hadde det sannsynligvis vært best med en tydelig sosial grensesetting så tidlig i karrieren.

Der du som trener, leder eller medspiller til disse ekstremt ambisiøse utøverne på grunn av deres spesielle talent skal høre ekstra etter hva de forsøker å si, er det like viktig samtidig å si fra selv. Ingen er tjent med å få særbehandling når det gjelder krav til alminnelig vennlig oppførsel.

DET er derfor Henrik Kristoffersen nå igjen skal trene alene innenfor landslaget. Laget orket ikke mer konflikt rundt den unge slalåmstjernen, og Skiforbundet har betalt seg ut av bråket ved å tilby Kristoffersen det spesialopplegget han ønsket seg.

Isolert sett er det hyggelig at verdensmesteren får det treningsopplegget han mener vil fungere mest effektivt. Samtidig bryter denne ordningen med alt det felles ansvaret og den kunnskapsdelingen som i tiår har gitt norsk alpinsuksess. Derfor bør skisporten se nøye på om det virkelig lønner seg å vinne medaljer på en slik måte.

Akkurat den vurderingen slipper fotballen. Der er det bare Ada som har sagt stopp.

Men det skulle altså noen andre sagt først.

FOTNOTE: Dagbladets kommentator Esten O. Sæther var trener for det norske landslaget i innendørsfotball (futsal) fra 2 009 til 2015.

.