Fortsatt et dopet land

Når de beste finske langrennsjentene fremdeles styres av en dopingtrener, viser de finske skisjefene at de ikke skjønner noen ting, skriver Esten O. Sæther.

DA den gamle dopingtrener Jarmo Riski i helga ruslet inn på langrennsstadion i Kuusamo for å gi seiersklemmer til Aino-Kaisa Saarinien og Virpi Kuitunen, ble vi minnet om hvor forbløffende lite finsk skiidrett ennå har tatt inn over seg nødvendigheten av å renske opp i dopingondet.

For Riski kom ikke fra tribunen. Han kom fra bakrommet på sportsinstituttet i Rovaniemi der han fortsatt steller og stuller som personlig trener for Saarinen og Kuitunen for at de skal gå fortest mulig på ski.

Det burde han aldri fått lov til.


JARMO RISKI
var en av arkitektene bak den ikke helt systematiske finske dopingplanen foran VM på hjemmebane i 2001. Den gang stod det ikke på viljen og gjennomføringskraften til å få nesten et helt landslag ferdig jukset til suksess, men derimot på opprydningsarbeidet.

Den finske masterplanen ble felt på slurv etter at de glemte igjen en veske med dopingpreparater på en bensinstasjon i Helsingfors rett før mesterskapet.

Omtrent som Olsen-Banden; altså.

Men der stopper den billige komikken. For mens det finske politiet dengang lett kunne identifisere den forglemte veskens eier via navnelappen på et av dopingpreparatene utskrevet av den finske landslagslegen for langrenn, er det nå ikke lenger snakk om en glemsom doktor.

Bare om en tradisjonsrik idrettsnasjon som er blitt for vant til å bygge tradisjonen sin på å lure seg selv og alle oss andre.

VANT I HELGA: Aino-Kaisa Saarinen. - Men et land som lar doptrenere styre videre, har ikke forstått noe om hvordan denne dritten må bekjempes, skriver Esten O. Sæther.
VANT I HELGA: Aino-Kaisa Saarinen. - Men et land som lar doptrenere styre videre, har ikke forstått noe om hvordan denne dritten må bekjempes, skriver Esten O. Sæther. Vis mer


LA OSS
være ærlige:

** Finsk idrett har en tradisjon full av dopingdritt.

De mest eventyrlige prestasjonene har vært nettopp det; et eventyr. Fremst i rekken står de finske langdistanseløperne fra 1970-tallet som løp som om det ikke fantes grenser for menneskelig yteevne.

Det gjorde det da heller ikke. Grensene var flyttet hinsides ved hjelp av dop.


DEN
høyst personlige treneren til Kuusamo-vinner Saarinen og toeren Kuitunen er altså bare et navn i rekka. Aino-Kaisa Saarinen har aldri vært tatt for dopbruk og Virpi Kuitonen har tilsynelatende holdt sitt spor rent etter at hun kom tilbake fra karantenen som fulgte avsløringen i VM 2001, men akkurat det er ikke poenget i denne saken. Den handler fortsatt bare om en ting:

** At et land som lar doptrenere styre videre, ikke har forstått noe om hvordan denne dritten må bekjempes.

I tilfellet Jarmo Riski har finnene vist mer enn uklok passivitet. Allerede i 2004 søkte det finske skiforbundet FIS (Det internasjonale skiforbundet) om å få utestengelsen opphevet, og fikk innvilget en hjemlig trener-tillatelse. I internasjonal langrenn er Riski derimot utestengt for livstid.


DENNE
dobbeltheten er i seg selv en håpløs avgjørelse av FIS, men internasjonal skisport var ikke kommet lenger i dopingbekjempelsen for fire år siden. Den svakheten gjør det imidlertid ikke klokere av finsk skisport å tviholde på egne dumheter.

Fortsatt et dopet land

I helga gjorde de det anført av sin norske sjefstrener Magnar Dalen:

- Jeg har ingen problemer med Riski. Mentor har han lov til å være, sa Dalen i en kommentar til VG, og har saklig sett rett i det.

Men det Dalen glemmer, er at vi alle også har rett til å velge våre mentorer og rådgivere gjennom livet.


SÅ LENGE
de beste finske langrennsjentene velger å følge råd fra en som har dopet utøverne sine fram, er finsk idrett fortsatt midt i den troverdighetskrisa der den har slitt siden skandaleavsløringene i 2001.

Finner flest trives ikke der. Nasjonale meningsmålinger viser at de som oss ønsker en ren idrett. Desto større grunn er det for det finske skiforbundet å revurdere Jarmo Riskis trenerstatus. I lengden kan ikke finsk skiidrett drive uten tillit hos hjemmepublikummet.


PÅ SAMME
vis er den lille langrennssporten avhengig av hver eneste snønasjon. Finnenes krise er sportens krise, og må behandles med den samme tydeligheten av FIS.

Det er flott med finner som slår oss på ski. Gjør de jobben med endelig å renske opp sølet fra 2001, klarer de det greit også uten dop.

DOPTRENER: Jarmo Riski var en av arkitektene bak det som ble den finske dopingskandalen på hjemmebane i 2001. Han er fortsatt aktiv rundt de finske jentene.