UT MED STIL: Erik Hamrén blir hyllet av spillerne etter seieren over Viking. - Erik Hamren etterlater seg Norges eneste storklubb, skriver Esten O. Sæther.
Foto: Alf Ove Hansen / Scanpix
UT MED STIL: Erik Hamrén blir hyllet av spillerne etter seieren over Viking. - Erik Hamren etterlater seg Norges eneste storklubb, skriver Esten O. Sæther. Foto: Alf Ove Hansen / ScanpixVis mer

Fortsatt i egen klasse

Erik Hamren forlater et Rosenborg-lag i fin balanse.

||| TILSYNELATENDE var det en ren tilfeldighet som ordnet RBK-straffe og seier i Stavanger, men trøndernes konkurrenter skal passe seg for å snakke for mye om flaks:

•• For egentlig etterlater Erik Hamren seg Norges eneste storklubb.

Kampen mot Viking ble en ny bekreftelse på hva som ennå skiller RBK fra de klubbene som naturlig burde utfordret det snart tjue år gamle trønderske hegemoniet. På det viset kunne ikke den svenske landslagstreneren fått en bedre takk for jobben.

DET har han da også fortjent etter å ha spilt statist forleden i come back-showet til Nils Arne Eggen på Lerkendal. Statist skal være Hamrens ettermæle. Han har ført videre en av de viktigste årsakene til RBKs rekordlange grep om norsk klubbfotball:

•• Den selvfølgelige forståelsen av hva det vil si å være best og hva det alltid kreves for å forsvare en slik posisjon.

La gå at dette fotballarbeidet underveis kunne sett enda penere ut, men det har vært fagkunnskap av topp norsk kvalitet. Annerledes er det ikke mulig å tolke det som nok en gang skjedde på Viking Stadion.

FOR der nektet gjestene å tape og det med en slik naturlighet at toppkampen skiftet karakter på 1 - 0 og med et hjemmelag med en spiller mer.

Umiddelbart etter at Vadim Demidov korrekt ble sendt av banen, stoppet Viking presset og trakk seg ubevisst bakover på banen i frykt for det som skulle komme:

•• Enda en trøndersk maktdemonstrasjon.

Ikke noe annet lag har selvtillit og kvalitet til å angripe så konsentrert med en mann mindre på banen. Utligningen var ikke tilfeldig; pasninger fra Steffen Iversen er sjelden det, og ingen har vel angrepet mer målbevisst med begge sidebackene enn RBK under Hamren de siste sesongene. Sånn ble 1 - 1 fra Mikael Lüstig bare rett og rimelig, og sånn var det som forventet at gjestene cruiset inn til i hvert fall ett poeng.

STRAFFEN og ekstragevinsten så umiddelbart ut som vårens lotto:

•• Å få motstanderens keeper til å dytte på seg et straffespark mens ballen trygt tilhører hans eget lag og tida egentlig er ute, er i utgangspunktet mer enn selv RBK gjør seg fortjent til.

Men likevel; Norges mest ressurssterke klubb valgte å kvitte seg med nettopp Rune Almenningen Jarstein fordi hans tidvis manglende selvkontroll i lengden ga mer trøbbel enn glede.

Det er ikke alle spillerkjøp eller spillersalg som har vært like beregnende gode på Lerkendal gjennom storhetstida, men resultatet holder seg altså likevel:

•• Stabiliteten hører Trondheim til.

Det er neppe noen tilfeldighet.

DET er dette styrkeforholdet som tvinger de nærmeste konkurrentene til å se kritisk på hva de egentlig utfordrer RBK med.

Her tok Viking-ledelsen et viktig steg foran denne sesongen ved å hente inn en trener som er sterk nok til å skape et eget angrepsspill. Åge Hareide har gitt laget en helt nødvendig dimensjon for å få stabilitet. At ferdighetene ikke helt strakk til i en enkelt hjemmekamp mot RBK er en helt annen sak.

I Stavanger er det noe bra på gang selv med en keeper som sliter med konsentrasjonen.

DA er det foreløpig vanskeligere i Bergen. Der mangler Brann en tydelig sportslig ledelse med bred nok forståelse av hva det vil si å jobbe fram et stabilt toppidrettsmiljø. Vinglingen med først å gi Steinar Nilsen klubbens totale sportslige ansvar for så å høre på den spillergruppa som ønsket ham bort, er enda et tegn på det.

I stabile toppidrettsmiljøer er den viktigste jobben sjelden å få folk bort. I hvert fall hvis ledelsen på forhånd vet hvorfor de ønsket nettopp den treneren og akkurat den typen fotball. Sannsynligvis var det der Brann ledelsen feilet og misbrukte en litt for ung og urutinert Steinar Nilsen.

GJENGEN rundt Lerkendal har også spist sine trenere med alt for glupsk appetitt de siste årene. Med Nils Arne Eggen tilbake er i hvert fall den perioden over.

Styrkeforholdet i norsk klubbfotball er uansett det samme. Muligens er det et tegn på konkurrentenes feil, men det må også være lov med litt selvtilfredshet i Trondheim.

Den høyst frivillige avgåtte treneren drar i hvert fall til en ærerik jobb som svensk landslagssjef fra Norges desidert sterkeste klubb.