NYE SJANSER:  Det meste stoppet opp for hockeylandslaget mot USA, men framgangen vil fortsette. FOTO: FREDRIK SANDBERG / Scanpix
NYE SJANSER: Det meste stoppet opp for hockeylandslaget mot USA, men framgangen vil fortsette. FOTO: FREDRIK SANDBERG / ScanpixVis mer

Fortsatt litt bedre enn vi er

Norge gjør det på nytt bra i hockey-VM. Det er ingen selvfølge.

OMTRENT HVERT ÅR på denne tida kommer det et ishockeyresultat som drar denne vinteridretten ut av menighetslokalene og ut på den store norske sportscenen. Under Roy Johansens kloke, mangeårige landslagsledelse er vi blitt såpass vant til overraskelser at de strengt tatt ikke kan benevnes slik lenger.

Joda; seieren over Sverige var en idrettshistorisk sensasjon, men det var fordi svensker og norske sportstriumfer i mer enn hundre år har vært et helt spesielt vinnerpar som egentlig aldri har konkurrert i ishockey. Dette har vært naboens egen sport. Om vi har slumpet til å slå dem har det vært i romjulas ishockeymoro i stua med kontroll over canadiske, russiske eller tsjekkiske plastspillere.

SÅNN VILLE lørdagens første VM-seier gitt det store folkelige gjennombruddet som selve denne idrettslige prestasjonen fortjente, men når det gjelder bredg sportslig anerkjennelse går det ikke automatisk etter fortjeneste. Der styrer følelsene, og da holder det knapt med det aller største for en vinteridrett når datoen likevel er 30.april.

Ikke med 2.mai heller for den saks skyld.

FOR resultatmessig hederlige 2 - 4 mot USA er det få utenfor hockeyfolket som dveler særlig ved. Det er det vel faglig isolert sett ingen grunn til heller. Dette landslaget har forlengst kommet opp på det nivået der klassespill mot hockeyens aller beste lag er blitt ganske vanlig.

I denne kampen kom alt slikt i første periode. Det startet med en frekk scoring av Kent Andre Olimb som fikk selv sånne videodømming-skeptikere som meg til å file på prinsippene. Men hockey er tross alt noe annet enn fotball og har etter hvert kommunikasjonsutstyr som gjør videobildene til god underholdning. I hvert fall når det er en norsk puck som i vrimmelen har vært på riktig side av streken  uten at så mange har klart å få øye på det.

STORHETEN i Anders Bastiansen 2 - 0 mål var det derimot lett å se for alle som er glad i strålende norsk sport.

Det startet med oppfattelsen av tversoverpasningen i amerikansk overtall og fortsatte med en fart på skøyene, en bortfintet målvakt og en puck opp i motsatt kryss som alene forteller historien om hva som har skjedd med nivåhevningen på norske hockeyspillere gjennom de siste årene.

Så får det heller være at resten av kampen fortalte at alt i lengden har en grense. Der Norge i enkeltkamper er blitt så bra både taktisk og individuelt at laget på en heldig dag slår hvilken som helst motstander, kan ikke kalastap i skuddstatistikken over tid gi suksess.

ETTER målene i førsteperioden hadde vi strengt tatt ikke mer å spille på offensivt. Sånt kommer kanskje ikke før denne sporten tar enda et steg, men det er den i stand til uten hjelp av oss andre.

Norsk hockey er denne tidvis utspillingen til tross fortsatt ett av de beste eksemplene på hva målrettet, kunnskapsbasert jobbing kan få ut av små ressurser. Akkurat det gjelder det meste av toppidretten vår. Det er derfor det uansett et svikefullt nasjonalt publikum er grunn til å krysse av i kalenderen for neste VM-kamp for dette landslaget.

Her konkurrerer norske utøvere som har gjort det til vane å levere litt over evne.