Fortsett i indre, Petter!

Den røffeste skiløperen Norge har sett, falt på egen iver. Men det er bare å kline til videre.

DET HAR aldri skjedd; en 20-årig langrennsløper har rukket å bli utelukkket fra et OL han hadde preget, misset to VM-gull på fall og kløyvd det norske sportspublikummet i to:

• For går det an for en langrennsløper å framstå så tøff i trynet som Petter Northug?

Kanskje ikke med en gang etter å ha stupt over egen stav i perfekt indre spor under innspurten på dagens jaktstart, men forhåpentligvis så fort som mulig.

Det er denne tøffheten som har gitt Petter en ekstra dimensjon.

SANNSYNLIGVIS er den ikke så unorsk som den virker heller. Den er mest uvant.

Petter Northug er et ektefødt barn av den nye norske vinnergenerasjonen. Med fødselsåret 1986 har han vokst opp på norske idrettstriumfer, og han er blitt leid inn i langrennseliten av Frode Estil; en av de som vet mest om det å vinne i store mesterskap.

Skjønt «leie» er nok et dårlig verb i denne sammenhengen.

Petter er blant dem som med den største selvfølgelighet griper mulighetene selv.

TØFF DIMENSJON: Petter Northug jr. må bare fortsette å være seg sjøl, skriver Dagbladet.nos kommentator Esten O. Sæther. Foto: Scanpix
TØFF DIMENSJON: Petter Northug jr. må bare fortsette å være seg sjøl, skriver Dagbladet.nos kommentator Esten O. Sæther. Foto: Scanpix Vis mer

Det er derfor dette fallet ga ham en sjelden trøkk og det er derfor du snart ser ham tilbake på topp.

FALLET først.

Det er ikke så mange mesterskapsdebutanter som stiller til start med en klar indre overbevisning om at debuten kommer til å ende med seier.

Petter Northug hadde den tryggheten allerede i går foran sprintstafetten. Han var sikker på sine egne spurtkvaliteter på ankeretappen, og visste at det første gullet forsvant da Tor Arne Hetland pløyde løssnøen i svingen utenfor Sapporo-Domen.

DET VAR en tilfeldighet han ikke kunne kontrollere.

I dag hadde han all kontrollen selv:

- Mitt livs dag på ski, konkluderte Petter etterpå, og om du synes du har hørt idrettsstjerner forklare uforklarligheter på samme vis før, er det likevel grunn til å ta ham på ordet.

Petter Northug vet hva han snakker om når han beskriver egne muligheter. Det er nettopp der han er best. Han beregner sjanser og ser de rette veiene til toppen på et vis som ikke rimer med den rett fram trønder-på-tur-looken.

Og dessverre heller ikke alltid med beinføringen.

SKAL HAN lete etter en sportslig svakhet hos seg selv, ligger den i episodene. Petter Northug i tette felt kommer lett nær de fleste. Det har noe å gjøre med frekkheten.

I denne spurten kom han bare nær seg selv. Tilsynelatende ganske unødvendig. Det voldsomme rykket var allerede unnagjort, Axel Teichmann var passert i et jafs, Petter var over den lille bakketoppen først på stadion og hadde farten oppe til å cruise inn VM-gullet fra indrespor. Først da satt han helt umotivert venstrestaven innenfor skia.

Men han kommer ikke til å lete etter den svakheten. Sånn finkjemming i mulige egne feil hører ikke Petter Northug til, og det hører heller ikke hjemme i den karrieren som kommer.

PETTER BLIR stor nok som langrennsløper ved å være seg selv.

Underveis vil han ganske sikkert plukke opp noen sosiale poeng; prate litt penere om konkurrentene og dra ned brylkremfaktoren i omtalen av egen fortreffelighet. Men til sammen blir ikke den tilpasningen større enn at tøffheten fortsatt fikser de største seirene.

Om det ikke kler bildet vi lenge har hatt av norske langrennsløpere, kler det Petter Northug og retningen i sporten.

De dramatiske fallene kommer stadig oftere i langrenn og da vinner til slutt de som tåler å stå på egne bein.

Det høres ut som mange seire til Petter Northug.