Forvirring på beste vestkant

Med Henning Berg som ny Lyn-trener, er kulturforvirringen total i Oslo. Og fotballen like tullete.

MULIGENS MÅ du være fra Oslo for å skjønne at sosiale begreper som østkant og vestkant er mer enn fortellinger du burde fått med deg fra historieboka. I hovedstaden i 2005 arrangerer fortsatt enkelte skoler på vestkanten velmente klasseturer med T-banen til østkanten for å lære elevene hvordan livet er på den gale siden av Akerselva.

I dag går den gamle landslagskjempen Henning Berg motsatt vei over elva.

En skinna stopper fra Lørenskog med språkføring, knokler og trøkk som viser at han har spilt i Vålerenga og Lillestrøm, er mannen som skal sørge for at den tidligere så sobre Ski -og Fotballklubben Lyn får tørket av seg vestkantpreget.

Det er i beste fall et dristig kulturelt eksperiment.

TRENERVALGET er svært bevisst. I flere år har klubbeier Atle Brynestad utfordret den sosiale kulturen i Lyn slik det er naturlig for en innflyttet kremmer fra Hadeland.

Brynestad har kjøpt et fotballag for å glede seg selv og hele Oslo. I løpet av hans regjeringstid har det vært flere planer om utflytting fra Ullevaal til østkanten og klubben har gjennomført små strategiske samarbeidsprosjekt med klubber som Oslo Øst og Groruddalen.

Målet har hele tida vært å skrape vekk det gamle inntrykket av blazer og blasert velstand.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DEN INTERNE forandringen er forlengst gjennomført. Det har vært enkelt. I årtier har Lyn egentlig vært et innflytterlag for studenter. Fotballtalentene fra Oslo vest har vært få, og evnen til å utvikle dem enda mindre.

BERG MARKERER BRUDD MED LYN-STIL: Henning Bergs fotballkarriere er basert på å ikke ta sjanser, skriver Dagbladet.nos kommentator. Foto: SCANPIX
BERG MARKERER BRUDD MED LYN-STIL: Henning Bergs fotballkarriere er basert på å ikke ta sjanser, skriver Dagbladet.nos kommentator. Foto: SCANPIX Vis mer

Nå er talentarbeidet gjennom klubbens fotballgymnas glimrende, og spillere og trenere på A-laget forlengst som fotballarbeidere flest. Det er bare det kulturelle fernisset som sitter igjen.

Men er det lurt å høvle det vekk med Henning Berg akkurat nå?

SOM KREMMER kan Atle Brynestad mye om timing. Det gjør valget av Henning Berg dristig akkurat i den sesongen der den norske klubbfotballen utvikles til mye mer enn selv sporten. Publikumsboomen i Tippeligaen skyldes et sug etter fellesopplevelser, og slike opplevelser krever verdier å samles om.

I Oslo er Vålerenga en slik verdi. Klubben forbindes med solidaritet og folkelighet med en slik styrke at det knapt er plass for andre til å hente sosial kred på det samme markedet. VIF er og blir hovedstadens østkantlag både for de som bor der og de mange som har lyst til å leve med et slikt sosialt image.

DET ER derfor Lyn har fått så lite publikumsmessig uttelling etter gode, sportslige sesonger. Først i fjor ble VIF bedre på fotballbanen enn Lyn, men flere år i underlegenhet betydde ingen ting for tribunerivaliseringen. Blant Oslo-publikummet hersker Vålerenga totalt.

I 2005-sesongen der identitet og kulturell forankring fyller fotballtribunene landet rundt, er det sannsynligvis enda mindre å hente på sosial østkant-strategi.

Selv med Henning Bergs vesen blir det umulig å gi klubbens hamskifte troverdighet.

Da er det bedre å være seg selv, ta utgangspunkt i egen geografisk beliggenhet og finne gode verdier i Oslos vestkantkultur.

For der er også blazerne stort sett byttet ut.

HOS LYN kommer i tillegg forvirringen på banen. Med Henning Berg er den sportslige kynismen tilbake på Ullevaal.

På et lag som under det forrige trenerregimet prøvde å jobbe fram et ambisiøst, offensivt pasningsbasert spill, markerer Berg et brudd. Hele hans flotte fotballkarriere er basert på å gjøre akkurat det du kan - og ikke ta en eneste sjanse utover det.

Et slikt syn gir effektiv fotball, og jeg er ikke den som kritiserer det. Men for ledelsen i FC Lyn Oslo som i flere år har markert at de ser fotballstil i et underholdningsperspektiv, må en slik ansettelse gjøre at man også setter noen spørsmålstegn ved seg selv som strategiske fotballsjefer.

Da er forvirringen total på Oslo vestkant.