RUSSISK JUBEL: Glede hos den russiske delegasjonen i FIFA-hovedkvarteret etter et klokt valg av VM-arrangør.  Foto: AFP / Sebastian Derungs.
RUSSISK JUBEL: Glede hos den russiske delegasjonen i FIFA-hovedkvarteret etter et klokt valg av VM-arrangør. Foto: AFP / Sebastian Derungs.Vis mer

Fotball gjør verden mindre

Skurkebildet av FIFA er ikke bare i svart/hvitt.

MENS nyhetene de siste månedene stort sett har dreiet seg om kynismen og sluheten blant mennene i den innerste kretsen av fotballsporten, er kveldens nyhet at også flertallet i denne gjengen kan fatte kloke valg:

•• Russland som VM-arrangør i 2018 er et slikt.

Men enda mer er den russiske seieren nok et eksempel på at det gjelder å ta blikket vekk fra banen når du skal tippe den store utviklingen i fotball.

DET har vi England-beundrende nordmenn vansker mer. Knapt noe folk har sterkere følelsesmessige bånd til Fotballens Mor, og det er greit nok. Bortsett fra når vi skal utnevne VM-favoritter og mulige VM-arrangører.

I begge disiplinene er gambling på England som å kaste vekk penger. Lite strategisk nytenkning har gjort at engelskmennene har tviholdt på sin tradisjonelt primitive kampsport-orientering på banen, mens en historisk arroganse har sørget for at sportens pionerer savner venner utenfor stadion.

Da betydde det lite at vi alle syntes David Beckham var riktig sjarmerende i forsøket på å få VM til landet. Valget var sannsynligvis avgjort lenge før hans PR- jobb i Zürich.

AKKURAT det skulle forresten bare mangle.

Mer og mer er selve valget av VM-arrangør blitt et politisk og kulturelt valg. De siste par tiårene er sporten blitt så globalt bred at det blir fattigslig å veie stadionanlegg og transportavstander opp mot mulighetene som ligger til å bygge regioner sterkere ved hjelp av fotball.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er det siste som skjer gjennom valget av Russland. På samme vis som tildelingen av vinter-OL 2014 er i ferd med å dra russisk idrettskultur i en siviliserende retning, kommer det enda mer gloriøse fotballmesterskapet til å forsterke den positive internasjonaliseringen av denne gamle totalitære supermakten.

Med et sterkere internasjonalt søkelys på det russiske samfunnet i ytterligere fire år, vil langt viktigere sektorer enn sportsavdelingen nyte godt. I beste fall hjelper dette valget både demokratiseringen og oppbyggingen av en sikrere rettsstat. Særlig hvis president Dimitry Medvedev klarer å utvide sin kampanje mot korrupsjon til også å omfatte FIFAs involvering i de russiske VM-forberedelsene.

I så måte kan fotball-VM 2018 bli et bidrag til en fredeligere verden uten at noen av oss av den grunn trenger å ramse opp overdrevne forventninger om fotball og fred og sånt.

DA kan heller de engelske myndighetene; heiet fram av noen blindt nasjonalistiske avisredaksjoner, få sitte igjen med en flau smak i munnen.

De siste dagene har de ivrigste forkjemperne for Englands kandidatur med glede byttet enhver kritisk tilnærming til FIFAs råtne maktstruktur bare for å smigre mennene med stemmesedlene. Sannsynligvis ble dette slesking uten betydning. For mange av medlemmene i FIFAs eksekutivkomite har forlengst vist at de ikke anerkjenner annen ros enn den som kan telles i sedler. Resten har derimot integritet nok til å gjøre sine valg ut fra helt greie kriterier.

Derfor havnet VM 2018 til Russland, og muligens også VM 2022 til Qatar. I det nye globale spillet skal også Arabia ha sitt.

Så får vi andre heller akseptere at det tilsynelatende skal mye mer enn litt fotball til for å endre den delen av kulturen vi ikke liker der.