STRÅLENDE KAMP: Andrea Pirlo og Italia ga Spania fin kamp takket være viljen og evnen til å angripe.
STRÅLENDE KAMP: Andrea Pirlo og Italia ga Spania fin kamp takket være viljen og evnen til å angripe.Vis mer

Fotballen blir stadig bedre

Og det skal Italia ha sin del av æren for.

FOR en norsk fotballtrener som har fått enda mer glede av sporten  på sine gamle dager med å teste ut maksimalt ballhold, er det lett å bli forgapt i Spania. Det er jo spanjolene vi aper etter kveld etter kveld der ute på treningsfeltet, mens spillerne våre prøver å få stadig bedre kontroll over ballen.

Stort andre veier finnes det ikke mot toppen i fotball; hverken internasjonalt, nasjonalt eller lokalt. På hvert eneste nivå vil laget med de beste ballferdighetene vinne til slutt.

Det er derfor dette er kvelden for å gratulere Italia.

VI som har sett all verdens fotball i noen tiår har som regel sluttet oss til hylekoret mot den italienske varianten av sporten; altså den kalkulerende og utspekulerte. På sitt verste har den rommet alt fra holdinger, nedsparkinger, billige skuespill og flust med kampfiksing.

Dette italienske laget spiller EM mot et bakteppe av det siste. Her har en lagkamerat blitt hentet ut av troppen for å avhøres, en annen
får de antatte spilleregningene sine brettet ut i media mens han tøyer ut for å stå i mål for 114ende gang.

Det søkelyset er riktig. Lite er verre for fotballen enn den økende kampfiksingen. Men på EM-arenaen gjør italianerne noe like riktig ved å tilpasse spillet sitt den positive endringen til en mer angrepsvillig fotballsport.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DET var denne offensive viljen kombinert med et tidvis høyt press og en smart kampplan som gjorde at Italia like gjerne kunne stått igjen med 3 poeng etter å ha møtt verdens beste lag. Pluss Gianluigi Buffons sweeperspill mot Fernando Torres i sluttminuttene der veteranmålvakten så ut som en helt annerledes kampfikser enn den rollen han er i søkelyset for.

Langt mer kyniske utgaver av italienske landslag ville ha ligget bakover fra start, snørt forsvarssekken igjen etter det vakre 1 - 0 målet til Antoni Di Natale og så stengt stadion etter Spanias enda vakrere utligning. I stedet spilte Cesare Prandellis menn sin egen smarte og ferdighetsbaserte angrepsfotball, og vant altså nesten på det.

NETTOPP trener Prandelli er mer enn gammel nok i gamet til å føre den forsvarsbaserte italienske fotballen videre, men også han har sett at denne sporten er i ferd med å forandre seg:

•• Med regelendringer og dommerinstrukser blir den offensive legningen stadig mer belønnet.

Chelseas kyniske Champions League-triumf nylig var bare et unntak; trenden er en annen. Med Spania som internasjonale mestere to ganger på rad, er standarden satt. Nå gjelder det både å ha mer ball og ta større sjanser offensivt.

SELV mot et enda mer ballsikkert spansk mannskap prøvde italienerne begge deler. Joda; de ble etter hvert løpende mye etter. Hvilket som helst lag må nødvendigvis det mot disse spanjolene. Likevel våget italienerne å ta de mulighetene som bød seg. Det ble etter hvert til akkurat den glade, åpne fotballkampen som sporten selv har løftet fram.

Men hva med trendsetter Spania? Jo takk; bare bra det også. Selv på 0 - 1 fortsatte de sitt eget møysommelige angrepsspill og fikk betalt med utligning på tre minutter. Så fikk Fernando Torres i formstigning slippe til i et drøyt kvarter og var involvert i en serie kjempesjanser. Spanias mulighet til å skifte mellom Cesc Fabregas og et tilnærmet spissløst angrep til Torres sin tradisjonelle tolkning av den sentrale angrepsrollen, gjør laget vrient og uforutsigbart.

Det eneste som er sikkert er at angrepsfotballen vinner igjen.

Esten O. Sæther er landslagssjef i futsal (innendørsfotball) og kommentator i Dagbladet.