Fotballen bør takke Hellas

«HVORFOR ANGRIPE

i fotball etter at grekerne har vist at det heller lønner seg å ødelegge», spør

Dagbladets Esten O. Sæther

etter EM-finalen (Dagbladet 5.7.).

Og han fortsetter: «Mest fordi en så destruktivt orientert stil i lengden er sjanseløs i en sport der butikken setter krav til underholdning. Med andre ord: Verken Hellas eller noen andre vinner et mesterskap på samme måte igjen».

Det slutter aldri å undre meg at folk som Sæther kan skrive om fotball i år etter år, men aldri forstå hvorfor sporten er verdens mest populære.

Nøkkelordet er uforutsigbarhet.

Poenget er at man før et EM ikke bare kan summere enkeltspillernes individuelle ferdigheter og få Frankrike mot Italia, eventuelt Portugal, i finalen. Fotball er et lagspill. Spillernes teknikk (evnen til å spille «artig») er bare en av flere faktorer. Andre er taktikk, intelligens og disiplin.

HVIS HELLAS

skulle gå på banen mot Frankrike i kvartfinalen for å spille underholdende angrepsfotball, ville alle på forhånd kjent utfallet. Trener Otto Rehhagel ville fremstått som idiot. Kanskje selv Sæther ville kalt ham naiv?

I stedet opptrådte Rehhagel i pakt med fotballens beste tradisjoner ved å snekre en taktikk der Hellas balanserte Frankrikes (individuelle) overlegenhet ved å spille smart.

Fotballens sjel ligger ikke i tunneler og dribleraid. Slike eksesser har sin plass bare når de tjener laget, det vil si skaper en målsjanse eller hindrer et baklengsmål. Fotball er ingen individuell idrett.

Fotballens sjel er at et lag bruker alle lovlige og sportslige midler for å vinne en kamp, uansett hvor nederlagsdømt det på forhånd måtte være.

Hvis et overlegent (underholdende) lag møter et underlegent i basketball eller håndball er utfallet nesten alltid gitt. I fotball er det langt mer usikkert. Det er hovedgrunnen til fotballens popularitet.

INTET KAN REDUSERE

Hellas' EM-seier. Ikke hadde grekerne noen lett vei. De møtte Portugal (og vant to ganger), Spania, Frankrike og Tsjekkia - alle gullkandidater. Ikke spilte de stygt. Ikke filmet de. Ikke hadde de flaks med dommeren (i motsetning til Nederland som filmet seg til straffer og skulle hatt 2-3 mål annullert for offside). Hellas skapte også ganske mange målsjanser.

Som oftest vinnes EM av en (underholdende) forhåndsfavoritt. Vest-Tyskland i 1980, Frankrike i 1984 og Nederland i 1988 er typiske eksempler. Men vi fikk også Tsjekkoslovakias sjokkseier i 1976, mye takket være effektivt markeringsspill. Og Danmarks i 1992. Det var vel å merke et uhyre defensivt dansk lag som i praksis spilte i 5-3-2-formasjon. Men det ble seier over Tyskland i finalen, rett nok med viktig hjelp fra dommeren.

Skal Hellas altså bli den siste underdog som vinner et mesterskap? For fotballens del får vi håpe Sæther tar feil.

Diskuter saken her

<B>FEIRER FORTSATT: Er Hellas den siste «underdog» som vinner et mesterskap?