DET BESTE VALGET: John Arne Riise kunne aldri vinne kampen mot norsk fotball. Han som alle andre er nødt til å bli med på laget. Og erkjennelsen av det er et valg vi applauderer. Da John Arne Riise vil altid ha best odds som fotballspiller og fotballmann.  Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpix
DET BESTE VALGET: John Arne Riise kunne aldri vinne kampen mot norsk fotball. Han som alle andre er nødt til å bli med på laget. Og erkjennelsen av det er et valg vi applauderer. Da John Arne Riise vil altid ha best odds som fotballspiller og fotballmann. Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpixVis mer

Fotballen viste seg fra sin beste side da John Arne Riise gjorde det samme

John Arne Riise har bevist at han heller vil være fotballspiller enn godt betalt ambassadør for en av idrettens fiender. Respekt.

FOTBALL-NORGE SMILER, Norsk Tipping kan være trygge på at fotballen ivaretar deres bransjeeksklusivitet, fotballbyen Aalesund har fått en helt nødvendig opptur og John Arne Rise har fått drømmen oppfylt og er klar for debut i Tippeliga. På toppen av det slår AaFK Stabæk 1—0 og tar tre poeng i første forsøk i en kamp der lillebror Bjørn Helge er solid midt i banen.

Fredag 11. 2016 mars var derfor vinn, vinn, vinn og vinn for norsk fotball.

Pluss en bonusseier for Aalesund FK.

JOHN ARNE RIISE og hans utenlandske spillselskap prøvde alt for å bøye opinionen i Fotball-Norge. Ikke minst sosiale medier. Det var liksom ingen ende på hvor trist det var. John Arne ville jo bare hjem til Norge og spille fotball sammen med lillebroren sin. Hvor hjerterått var det ikke å nekte ham det? Men uansett hvor mye de skrev, postet, sutret, klaget og snakket for syke sin mor — det spilte ingen rolle.

Norsk fotball vek ikke en tomme.

Mot en av idrettens utenlandske spillfiender ble John Arne Riise og forretningsvenner møtt med en urokkelig vegg av lojalitet.

FOTBALLEN SKAL HA for det, at den ikke leflet med god forretningsmoral og aldri ga signaler om at det kanskje fantes en sidevei rundt samarbeidet med Norsk Tipping. Norges Fotballforbund, Norsk Toppfotball og alle potensielle klubber i denne klagesangen over gud veit hvor mange blogger, tweets og kreative innspill — kudos til dere for prinsippfasthet, profesjonalitet og forbilledlig behandling av fotballens store velgjører på Hamar. Og litt ekstra anerkjennelse til Henrik Hoff i Aalesund, som har kjempet en kamp mellom tungt lokalt Riise-press — der bidragsyterne som finansierer avtalen gir blanke i fotballens samarbeidspartnere og forretningsmoral, de vil bare at byen skal ha best mulig fotballag — og det fotballen står sammen om.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den kampen har vært tøff.

Og den ble vunnet av godt lederskap.

MEN STOR KRED til John Arne Riise også, som prøvde, prøvde en gang til, svelget unna nederlagene og valgte det som har gjort ham til den han er — fotballen. Det er det han kan, John Arne. Det er derfor han har 110 landskamper for Norge og fortsatt blir brukt av Liverpool. Og i det perspektivet, så lenge pose-og-sekk-varianten møtte en kald skulder, tror jeg det til slutt var enkelt å innse at HUB i en oransje dress ga dårligst odds for resten av livet.

Og takk for det.

FoR TIPPELIGAEN TRENGER selvfølgelig John Arne Riise. Han er en av Norges mest meriterte fotballspillere. I tillegg har han veldig mye å lære bort på treningsfeltet, i garderoben og i kamper. Og har Aalesunds advokater tettet alle hull i den terminerte avtalen med hans tidligere arbeidsgiver — det vil si at det ikke er noen mulighet for at det kan dukke opp dårlige odds som knytter John Arne Riise til den gamle oransje dressen — blir dette veldig bra.

Både for fotballen og John Arne Riise.

DET VAR STEMNING og forventninger fra avspark på Colorline Stadion denne kvelden. Det hadde det vært uavhengig av John Arne Riise, slik er fotballens lover. Men 1—0 på toppen av signeringa, selv om fotballen var minus middels, skapte eufori. En tilstand Tippeligaen også trenger.

DERFOR ER DET ikke lenger snakk om hva John Arne Riise en gang valgte da han snudde ryggen til fellesskapets ånd. Nå er det bare snakk om hva han kan gjøre når matchformen er der. Hvilket jeg tror er veldig mye.

Både for Aalesund og norsk fotball.