Fotballhelt var sekunder fra døden

LEEDS (Dagbladet): Trygt nede på bakken ringte Alf-Inge Håland natt til i går hjem og vekket samboer Gry Marita Braut. Han fortalte at han hadde overlevd en flystyrt. - Jeg trodde han bare tøyset, la på røret og sovnet igjen, sier Gry Marita til Dagbladet. Først da hun slo på TV'en i går morges, fattet hun hvor nær Alfie hadde vært døden.

Grytidlig på morgenen ringte telefonen på nytt og vekket Gry Marita for andre gang. Denne gangen fra en journalist som ville snakke med Alfie om flystyrten. Da gikk det opp for henne at Alf-Inge ikke hadde bløffet likevel. Hun slo straks på fjernsynet og så Leeds-flyet stå med nesa i bakken bare få hundre meter unna en tett trafikert motorvei. Alvoret slo henne midt i ansiktet.

Samboeren og faren til parets to barn, Astor (2) og Gabrielle (1), hadde vært få sekunder unna en katastrofe.

- Dette er temmelig vanskelig å forstå. Helst vil jeg prøve å glemme det så fort som mulig, sier hun til Dagbladet.

Det er tross alt overveiende sannsynlig at Alf-Inge har fått sin dose flydramatikk for resten av livet.

Skjønner ikke

Ungene er for små til å skjønne noe som helst - og godt er det. Men Astor - oppkalt etter Alf-Inges far hjemme på Jæren - kjente igjen pappa på skjermen:

- Han så faren og «faren til Pernille» (datteren til Gunnar Halle), sier Gry Marita.

- Blir du redd når Alf-Inge skal ut å fly heretter?

- Jeg kommer nok til å tenke på dette neste gang og gangen etter det igjen. Men det går egentlig ikke an å tenke sånn. Da kan man like gjerne bli værende inne i huset.

I går ettermiddag rømte imidlertid familien ut av huset. Telefonen sto ikke stille. Alle ville høre om Alf-Inges skrekk-scenario.

Falleferdig fly

På vei inn i flyet fleipet Leeds-gutta om at flyet så ut til å dette sammen når som helst. Like etter forstummet spøken. Den høyre motoren begynte å brenne. Alfie som satt på venstre side, hørte lagkameratene skrike ut. På utsiden så passasjerene røyk og flammer.

- Det spredte seg panikk om bord. Folk skreik og hylte. Det hele var som en dårlig amerikansk action-film, sier Alfie til Dagbladet.

Med nesen først stupte flyet 50 meter, før det tok bakken med et smell. Det ble stummende mørkt da flyet stanset. Assisterende manager David OäLeary tok kommandoen. Han kastet seg mot nødutgangen og greide å få opp døra. En etter en, i rask rekkefølge, hoppet Leeds-spillerne de tre-fire meterene ned på bakken og i sikkerhet.

Flere av Leeds-spillerne måtte til behandling for sjokk og mindre kuttskader.

Hjelpeløs

Etter nødlandingen vekslet Håland noen ord med kaptein John Hackett(61). Kapteinen innrømmet at han hadde tatt en sjanse ved å gå rett ned igjen.

- Han var redd hele flyet skulle eksplodere, forteller Alfie.

Etter noen timers søvn hadde Alf-Inge i går kveld fått krasjlandingen litt på avstand. Han kom hjem til familien klokka 07 i går morges etter å ha kjørt buss fra London til Leeds. Flyet - en 60-seters turboprop HS-748 - sto igjen på grastuster og småstein noen meter utenfor rullebanen på Stanstead flyplass utenfor London.

- En føler seg så hjelpeløs i et fly. Vi hadde gitt all makt til to piloter som skulle føre oss trygt fram, sier han.

Han er sjeleglad for å være i live. Det kunne gått så mye verre. Hadde kapteinen ventet to-tre sekunder til med nødlandingen, hadde flyet kommet høyere og en krasjlanding ville vært uungåelig.

- På vei ned bare ventet vi på at flyet skulle krasje inn i et tre eller noe. Fra før har jeg vært med på en bilkrasj som kunne gått mye verre. Nå har jeg vel sju liv igjen, sier Alf-Inge Håland.