Fra Enga til Aetat

- Natt til 8. februar våknet jeg to ganger, sier Tom Nordlie (39). - Jeg hadde drømt at jeg fikk sparken i Vålerenga. Og klokka sju ringte Rune Hansen og sa vi måtte møtes på Olavsgaard Hotel 09.00. Jeg skjønte det ikke var en invitasjon til frokost.

Møtet på Olavsgaard var av den typen Tom Nordlie omtaler som «kort og greit». Vålerenga stilte med halvparten av sitt nye elitestyre, Rune Hansen og Dag Olavson - Tom Nordlie stilte med seg sjøl og trenerforeningens Cato Holm. Og slik gikk det til at romerikingen Tøffe-Tom, som høsten 1999 la hodet på VIF-blokka framfor en forlenget kontrakt med det mye bedre fotballaget Odd, havnet i arbeidsledighetskø.

Fire dager etter - den 12. februar - trakk han kølapp hos Aetat på Lørenskog.

- Litt av en kontrast, sier han til Dagbladet. - Den ene dagen hadde jeg en ettertraktet trenerjobb i norsk toppfotball - noen få dager seinere satt jeg hos arbeidsformidlingen med kølapp nummer 102. Og da jeg ble ropt opp, og han som satt der plutselig slo opp i ei bok etter at han fikk høre jeg var fotballtrener av yrke, kunne jeg ikke dy meg:

- Du kan legge vekk boka - den hjelper verken deg eller meg. Hvis Viking eller en annen Tippeligaklubb plutselig trenger ny trener, så ringer de ikke Aetat på Lørenskog.

Forandret? Tom Nordlie? Nei, glem det. Sjøl om Vålerenga hadde skilt hodet fra kroppen hans ville den nederste delen krevd mat og den øverste følelser og forklaringer. For sjøl om Tom Nordlie har gått på en smell, både når det gjelder stolthet og følelser, er han fortsatt Tom Nordlie.

- Jeg fikk sparken, sier han over et smørbrød på brune Lorry i Oslo. - Jeg fikk ikke anoreksi.

Lettet, skuffet og bitter

Av psykolog Frank Beck har Tom Nordlie lært følgende: Når hodet sitter der det sitter, kan du like godt bruke det. Hvilket han gjør både i fortid og framtid.

Vi tar fortida først:

- Fra 8. februar og fram til i dag har jeg gått gjennom tre faser, sier Tom Nordlie. - Sjøl om jeg naturlig nok var skuffet, så var lettelse det første jeg følte. Lettelse fordi beslutningen var tatt, og det ikke var noe mer å gruble over.

- Jeg hadde fått sparken - enkelt og greit.

Men:

- Det varte ikke lenge. Det tok ikke mange dagene før lettelsen gikk over i skuffelse. Og da jeg satt på kjøkkenet hjemme hos samboeren i Skien, og ikke hadde annet å gjøre enn å se på dem som pilket ute på sjøen, var det ikke mye stas.

- Da det i tillegg gikk opp for meg at jeg visste når naboen Johnny kom til å skifte høl, ble jeg bitter.

Fordi:

- Jeg vil ikke gå inn på prosessen i Vålerenga. Jeg er ferdig med den saken, jeg ønsker meg tilbake og er opptatt av mitt ettermæle. Men det jeg kan si er at tidspunktet det skjedde på var veldig ugunstig. Hadde jeg fått sparken i fjor høst, ville det vært lettere å skaffe seg ny jobb.

- Det er jo ingen som sparker treneren etter tre treningskamper, sier Tom Nordlie.

Bortsett fra Vålerenga, da.

Konstruktivt forbannet

Hva framtida angår er Tom Nordlie inne i en sinneprosess. Da naboens pilking gikk ham på nervene skjønte han at noe måtte gjøres.

- Jeg måtte ut av den destruktive prosessen, sier han. - Bli forbannet - komme på offensiven. For sjøl om jeg også ser at det er fotball vi snakker om, og det har skjedd langt alvorligere ting både i privatlivet mitt og i samfunnet for øvrig, så er det min jobb vi snakker om. Derfor er det alvorlig for meg.

Tom Nordlie mangler ikke støtteerklæringen fra kollegaer, venner, kjente og Klanen. Samtidig er han klar over de som godter seg over at en av Fotball-Norges mest frittalende personer fikk seg en på trynet.

- Hadde jeg brent inne med alle følelsene mine, enten det er gleder eller sorg, ville jeg blitt gal, sier han. - Det er nok derfor jeg er som jeg er. Men jeg blir ikke utvist på Ullevaal for å komme på TV, som noen har sagt - og når sånt skjer er jeg veldig lei meg når jeg kjører hjem.

Men:

- Hva Olsen som sitter på 17. rad måtte mene om det - vel, det kan jeg ikke bry meg om.

Gjemmer seg ikke

Sluttoppgjøret i Vålerenga gjør Tom Nordlie økonomisk uavhengig til en gang utpå høsten. Når den tid kommer må han ha jobb.

- Jeg må ta initiativ sjøl, jeg kan ikke bli sittende hjemme og bli glemt, sier han. - Det er mange eksempler på at det ikke er automatikk i at en trener får ny jobb. Og derfor må jeg synes i miljøet, delta og videreutdanne meg. Jeg har lyst på en ny trenerjobb, og vet at jeg har mye å bidra med.

Men hva har Tom Nordlie lært av fiaskoen i Vålerenga? Og om seg sjøl - som frittalende fotballtrener i en tabloid verden ?

- I fjor høst mistet jeg fokus uten å være klar over det sjøl. Jeg tok på meg ting jeg ikke hadde ansvaret for, og dermed gikk det ut over den jobben jeg skulle gjøre med spillergruppa. Og det tar jeg sjølkritikk på - samtidig som jeg må lære meg at jeg ikke kan si alt jeg føler og tenker åpent og rett ut.

- I tillegg hadde vi helvetes uflaks.

Andre vil påstå at det var et helvetes rot. Hvilket det også var - på alle plan. Men er det ikke slik at man lærer av feil? I hvert fall hvis man forlater Vålerenga?

- Jeg lærte mye i Vålerenga, sier Tom Nordlie. - På godt og vondt. Det er sjølsagt ting jeg vil ta med meg videre. Og la meg si det sånn: jeg kan ikke forandre meg - bare forbedre meg.

- Kraftig.

<B>NEDTUR:</B> Tidligere Vålerenga-trener Tom Nordlie kan leve på fallskjermen fra Vålerenga til høsten. Så må han ut i jobb.