Fra fest til planlagt fiasko

Carl Henning Gran tok to riktige avgjørelser under VM. Og ble belønnet med gull for begge. Det overskygger ikke det dårlige skjønnet han viste før det hele startet. Derfor ble VM-avslutningen en gedigen langrennsflause.

BÅDE JENTENES TREMIL og guttas 50-kilometer ble en forventet - og planlagt - norsk nedtur.

Både Gran og kvinnekollega Svein Tore Samdal nedprioriterte bevisst langdistansene. For Samdal kan det forklares med manglende utvalg av kompetente løpere å velge i. Det er ikke hans skyld at bare en av de fem-seks norske jentene som er i stand til å skøyte tre mil på et visst nivå, var friske.

For Gran er det langt fra så enkelt. Han hadde løpere nok å ta av, men lot den beste sitte igjen hjemme.

  • Det er som kjent verdens letteste kunst å være verdensmester i etterpåklokskap. Det er ikke det dette handler om.

DET HANDLER om at Gran bevisst nedprioriterte medaljesjansene på femmila, selveste manndomsøvelsen, ved å la Frode Andresen sitte hjemme.

Jeg nekter å tro at han innerst inne ikke visste at en frisk Andresen full av overskudd ville vært den beste mannen Norge kunne stilt på ei femmil i går.

Grans øvrige prioriteringer endte i to norske gull.

  • Han valgte å stole på Thomas Alsgaard og sendte ham ut på tremila.

  • Han ga urutinerte Tore Ruud Hofstad sjansen på stafetten.
To avgjørelser som ga full klaff, men fort kunne blitt kontroversielle om det hadde gått skeis.

Tar du med i betraktningen at Thomas Alsgaard ganske så sikkert hadde vunnet jaktstarten om han hadde holdt seg frisk og at sprinten ble litt stang ut, var langrenns-VM i det store og hele en hyggelig begivenhet for norsk herrelangrenn.

LIKEVEL ER SKUFFELSEN etter den flaue femmila i går sterk. Jeg føler en slags blanding av irritasjon og forundring over at verdens fremste langrennsnasjon bevisst velger å avslutte VM før det er over.

Det har skjedd tidligere også. I Lahti for to år siden gikk bare to nordmenn den siste øvelsen.

Carl-Henning Gran krever større tropp til neste VM for å bemanne alle øvelsene bedre. Vel og bra, det, men mitt poeng er at han ikke hadde trengt flere løpere enn de han hadde anledning til å bruke denne gangen.

Han burde gitt Andresen en billett, og latt Kristen Skjeldal eller Tore Bjonviken bli hjemme.

  • Jeg er sikker på at femmila ville blitt litt morsommere å se på da. Som den var i går, var underholdningsverdien begrenset til noen få hjem i Tsjekkia og Sverige.

Men den er verdt å huske, for sannsynligvis var det den siste femmila med intervallstart du har sett i et mesterskap.

Fellesstartentusiastene har i løpet av VM fått alle de argumenter for å kjøre et frontalangrep mot enkeltstarten. De har en mektig allianse i TV-selskaper og sponsorer, og har satt i gang en bølge som blir umulig å stoppe.

Og godt er det. For selv i de mest konservative langrennsmiljøene, som har en tendens til å være norske, merker jeg en stadig økende erkjennelse av at fellesstarten er et «onde» som må svelges for sportens beste.

Kampen for enkeltstarten er tapt.

Skal det brukes krefter på en sak framover, anbefaler jeg de som har følelser - og makt - til å konsentrere seg om å redde den klassiske skigåinga. Det er det neste slag vil stå.

Sterke krefter har allerede startet et løp for å sikre at alle sprinter heretter blir fristilsrenn. Klarer de det, er lillefingeren tapt.

OG DA FØLGER som kjent resten av hånda med etter hvert. For framtida må norske skiledere glemme konservatismen og spille mer på lag med markedskreftene enn hittil.

For når skipresident Sverre Seeberg vil å gi Norge æren for at sporten nå har funnet fram til en publimkumsvennlig form, prøver han samtidig å forfalske historien.

Norge har i litt for mange enkeltsaker vært en bremsekloss i FIS-systemet.

Slik bør det ikke være lenger.

STARTET FLOTT: Thomas Alsgaard, Frode Estil og Anders Aukland ga Norge en fantastisk start på ski-VM med trippelseieren på 30-kilometeren. Resultatet var også en triumf for herretrener Carl Henning Gran.
SLUTTET TRIST: Kristen Skjeldal ble beste nordmann på femmila i går med 24. plass. Norge har aldri gjort det dårligere på en VM-distanse. Reidar Andreassens 20. plass på femmila i Lahti-VM 1958 var bunnrekorden før den tidvis pinlige affæren i Val di Fiemme i går.