SÅ GODT ER DET: Manchester United-fansen feirer mål, seieren og Ole Gunnar Solskjær. For ikke å snakke om fotballen de fikk servert. Den typen fotball de har venta på så lenga.
SÅ GODT ER DET: Manchester United-fansen feirer mål, seieren og Ole Gunnar Solskjær. For ikke å snakke om fotballen de fikk servert. Den typen fotball de har venta på så lenga.Vis mer

Drømmedebut for Ole Gunnar Solskjær

Fra Jose Mourinho til deilige glimt av tiki-taka-fotball på bare tre dager. Wow!

Det var Cardiff, ikke et lag Manchester United normalt måles mot, men det var også frihet, risiko, aggressivitet, mot og glede. Pluss en scoring Pep Guardiola elsker.

Cardiff-Manchester United 1–5 (1–3)

FEM LIGASCORINGER FOR første gang siden sir Alex Ferguson takket for seg med 5–5 borte mot West Bromwich i mai 2013 er et tegn for de overtroiske. Ser du på fotballen som ble spilt er det et tegn på bedre tider. Og ser du på gleden etter kampen – da Manchester United hadde passert Watford på tabellen, men feiret som om det var et trofé de hadde vunnet – skjønner du hvor ille det har vært.

At det er en nordmann midt oppe i det gir frysninger.

AT OLE GUNNAR SOLSKJÆR er elsket visste vi fra før, det var derfor han fikk jobben. Etter den overbevisende debuten i Cardiff – der de 90 minuttene handlet om 1) tre poeng, 2) å la spillerne uttrykke seg, 3) få i gang Paul Pogba og 4) tegne et slags kart for det neste halvåret – har Ole Gunnar Solskjær opparbeidet seg en liten porsjon kredibilitet også.

Manchester United er selvfølgelig ikke fikset, det var som sagt Cardiff.

Men det var mulig å se noe der.

Noe veldig mye bedre enn det som var.

FRA JOSE MOURINHO til herlige glimt av tiki-taka-fotball på tre dager. Hvem hadde trodd det? Hvem kunne trodd det? Jeg er fristet til å si ingen. Ole Gunnar Solskjær hadde selvfølgelig en plan som handlet om fri flyt av selvutfoldelse, men likevel, dette?

Der scoringa som tok kampen til 3–1 rett før pause var det desiderte høydepunktet.

Pluss en Paul Pogba i sitt beste humør siden han kysset VM-trofeet på Stade de France i juli.

For Manchester United er det en kombo de har venta på lenge.

OLE GUNNAR SOLSKJÆR garderer seg ikke, men ønsker den fotballen han alltid har stått for og elsket, den med mange samtidige bevegelser, tempo på ball og bein, hyppige spillvendinger, stort offensivt mot og en slags frihet under ansvar til å uttrykke seg. Jeg mener, Manchester United kan ikke angripe med alle selv om det er artig å se motsatt back i boksen når det kommer innlegg fra sida. En viss balanse må det være. Men ikke Mourinho-balanse, den ekstreme varianten som altfor ofte ga Manchester Uniteds stjernegalleri tvangstrøye.

Du blir ikke glad av å spille den typen fotball.

Under Ole Gunnar Solskjær er glede noe av det viktigste.

SOLSKJÆR: Sportsjournalist i Dagbladet, Øyvind Godø, har fulgt både nordmannens trenerkarriere og Manchester United over lang tid, og tror Solskjær har det som kreves for å lykkes i storklubben. Video. Kristoffer Løkås. Bilder: NTB Scanpix. Vis mer

CARDIFF HADDE VUNNET fire av de fem siste hjemmekampene på Cardiff City Stadium før Ole Gunnar Solskjær kom tilbake til byen som klappet i hendene da han forlot den etter åtte måneder, 17 spillerkjøp og nedrykk i 2014. De var ikke i nærheten. I Uniteds beste perioder var de faktisk sjanseløse. De ble herjet med. Det forteller meg at sparkingen av José Mourinho var helt nødvendig, at det å få inn et menneske som kjenner klubben, mekanismene og følelsene var like nødvendig, og at det derfor var riktig å velge Ole Gunnar Solskjær.

Tenk bare hvordan det mest sannsynlig hadde blitt på Old Trafford 2. juledag, om José Mourinho hadde vært der.

Tenk hvordan det blir med Ole Gunnar Solskjærs homecoming etter 5–1 i Cardiff.

MAN KOMMER IKKE unna tanken på hva José Mourinho må tenke om de siste dagene i Manchester United. Og valget av etterfølger. Eller lagets oppstandelse, den nye spillestilen, scoringene, gleden, for ikke å snakke om Paul Pogbas frihet til å gjøre det han kan best, gjøre laget han spiller på godt.

BARE DET Å se en ny mann i jobben han drømte om i mange år, men som egoet, arrogansen og hovmodet hans dessverre aldri klarte å tilpasse seg, må være en merkelig følelse. En mann som i Mourinho-sfærer er en ingenting-manager fra en ingenting-liga med tre ingenting-titler og et nedrykk på samvittigheten.

Kjenn på den, folkens, pluss alt som skjedde med alt og alle da Ole Gunnar Solskjær plutselig satt i stolen hans.

Hvis den ikke svir er ikke José Mourinho et menneske.