Fra lek til kommers

VM i friidrett startet med at to av sportens fremste utøvere ble tatt for doping. Men i dag har de fleste igjen glemt Merlene Otteys og Linford Christies fall. The show must go on, og er det nå så farlig med dop i en idrett der idealene er erstattet av penger og utøverne er underholdningsartister med eget aksjeselskap? Ingen ville da skrike skandale om Marilyn Mansons tisseskvett viste seg å inneholde nandrolon.

Den moderne idretten speiler dyptgående trekk ved den moderne samfunnsutviklingen. Idrettsbevegelsen ble skapt i forrige århundre som et ledd i nasjonsbyggingen. I vårt århundre ble den en viktig komponent i arbeiderbevegelsens alternative kultur, en folkeidrett til samfunnets beste. I etterkrigstida nådde den sitt høydepunkt med den borgerlige og den sosialistiske idrettsbevegelsen fusjonert til en av velferdsstatens største folkebevegelser, på linje med hornmusikk og sangkor. Folkehelse, demokrati og deltakelse var bevegelsens begrunnelse, og åpnet for et statlig engasjement med betydelige overføringer til forskning, idrettsanlegg og drift. Den sunne kropp inngikk så å si i den sosialdemokratiske samfunnsplanlegging.

  • I dag er dette revet med i den strømkantring som driver fram individualisme, marked og globalisering. Idretten er løftet opp fra det glade amatørskap med middelmådige resultater til profesjonalitet på høyt nivå både teknisk og utholdenhetsmessig. Steinar Hoen må beherske sin teknikk foran høydestativet like perfekt som Arve Tellefsen trakterer sin fiolin, og det er heller ingen prinsipiell dimensjonsforskjell mellom de honorarer Tore André Flo håver inn og det Luciano Pavarotti forlanger for noen arier på Wembley. Idretten har tatt spranget fra å være et nødtørftig bidrag til menneskets overlevelse i et helseskadelig arbeidsmiljø til å bli en del av overflodssamfunnets individbaserte opplevelsesfellesskap.
  • Nå ønsker professor Rune Slagstad å studere denne utviklingen i et samfunnsvitenskapelig perspektiv. Det går an å se det som et spørsmål om makt, samfunnsforståelse og verdier. Hva gjør det med unge gutter og jenter når de suges inn i eliteidrettens forestillinger om vinnerkultur og pengegevinst, om vitenskapelig baserte treningsprinsipper og medieindustriens ubønnhørlige krav til underholdningens følelsesmessige appell? Vi har sett hvordan det nye trenger seg inn overalt, tydelig også under de siste års Norway Cup der 12-åringer opptrer med agent og er åpne for overganger mot god betaling og der arenaene er omgjort til salgsmesser for idrettsutstyr. Slik kan idretten studeres som en samfunnsetisk bevegelse: Er det skolen og det sivile samfunns idealer om solidaritet og likeverd, eller den profesjonaliserte idretts krav om vinn eller forsvinn som har gjennomslagskraft?
  • Rune Slagstad har fått penger fra Kulturdepartementet for å lage en studie av idretten mellom folkebevegelse og profesjonalitet, om samfunnet sett gjennom idretten som «samtidsdiagnostisk prisme». Få har gjort dette før ham her hjemme. Sosialantropologen Arne Martin Klausen gjorde en høyst lesverdig studie av Lillehammer-OL som kommers, og det finnes, ifølge Folkemuseets direktør Erik Rudeng, subtile franske studier. Men hos oss har idrettsforskningen først og fremst hatt som mål å fremme idrettens prestasjoner. Vi har fått høydehus og ernæringsstudier, Gunnar Breivik har studert risikoidretter og Drillo gjorde statistiske analyser av ballberøringer, støttepasninger og bevegelser uten ball og omsatte det i praktisk landslagsplanlegging og styring før han ble fanget opp av idrettens børsnoteringer, som en del av Kjell Inge Røkkes imperium. Idrettsforskningen har hatt idretten selv som siktemål, omtrent som landbruksforskningen har hatt mer melk i hver ku og større fold på hvert strå.
  • Slagstad vil se idretten utenfra i et samfunnskritisk lys. Og i høst skal Kulturdepartementet legge fram en stortingsmelding som skal tvinge Stortinget til å tenke igjennom hva vi vil med idretten i en globalisert virkelighet der idretten framstår med minst to ansikter: som big business med profitt som mål, og som ideell folkebevegelse for lek, helse og integrasjon. Og vi sitter foran TV'n og lar oss lure av idealenes retorikk og ritualer, og glemmer raskest mulig dem som har jukset.