- Jeg tar det ikke som noen selvfølge at vi går videre, korrigerer Drillo den sjokkerende flertallsformen av substantivet «kamp». Det er mange måter å parfymere gledesuttrykk på.

Og hadde du sett monsieur Olsen i går ettermiddag - og det gjorde du kanskje siden du er norsk og har TV - så ville du fått med deg dette:

Som fotballtrener har han aldri vært lykkeligere.

Drillo kjørte med pulsklokke for å sjekke ut hvordan spenning og stress påvirker hjertet og blodstrømmen i de to første VM-kampene. Mot Brasil ble den av en eller annen grunn liggende i veska. Og det er synd, for jeg skulle likt å vite frekvensen på pumpa hans da Kjetil Rekdal løp mot straffemerket.

At Olsen i det hele tatt holdt seg oppe er jo en gåte.

- Jeg merket ikke noe fysisk, sier Drillo. - Jeg fikk ikke noe hjerteflimmer eller noe sånt. Og etter at vi hadde fått straffesparket - som jeg ikke trodde vi ville få fordi dommere normalt ikke blåser når en forsvarer river en angriper i trøya - bestemte jeg meg for at det skal jeg se.

- Da ballen lå i mål var jeg sikker på at vi hadde klart det.