Fra nervepress til festmiddag

AIX-EN-PROVENCE (Dagbladet): - De kampene vi skal spille framover blir veldig viktige, sier Drillo. Har du hørt...DE kampENE! Og dagen der-Brasil-på - hvor bakrusen skyldtes null søvn og en million tanker - kom det mer. Fra lykkens hovedkvarter.

- Jeg tar det ikke som noen selvfølge at vi går videre, korrigerer Drillo den sjokkerende flertallsformen av substantivet «kamp». Det er mange måter å parfymere gledesuttrykk på.

Og hadde du sett monsieur Olsen i går ettermiddag - og det gjorde du kanskje siden du er norsk og har TV - så ville du fått med deg dette:

Som fotballtrener har han aldri vært lykkeligere.

Drillo kjørte med pulsklokke for å sjekke ut hvordan spenning og stress påvirker hjertet og blodstrømmen i de to første VM-kampene. Mot Brasil ble den av en eller annen grunn liggende i veska. Og det er synd, for jeg skulle likt å vite frekvensen på pumpa hans da Kjetil Rekdal løp mot straffemerket.

At Olsen i det hele tatt holdt seg oppe er jo en gåte.

- Jeg merket ikke noe fysisk, sier Drillo. - Jeg fikk ikke noe hjerteflimmer eller noe sånt. Og etter at vi hadde fått straffesparket - som jeg ikke trodde vi ville få fordi dommere normalt ikke blåser når en forsvarer river en angriper i trøya - bestemte jeg meg for at det skal jeg se.

- Da ballen lå i mål var jeg sikker på at vi hadde klart det.

Hadde gitt opp

Ti minutter før - da Bebeto ga Brasil 1- 0 - var han like sikker på det motsatte. Og da Drillos startet den desperate spurten satt sjefen i innbyttergrava og forberedte avskjedstalen.

- Jeg tror ikke på julenissen, sier Drillo. - Derfor tok jeg farvel med VM da Brasil scoret. Og så tenkte jeg på at jeg skulle si noe kort til spillerne og støtteapparatet, og takke for noen fantastiske opplevelser gjennom de siste åtte årene.

- Og så skjedde det som skjedde.

Spørsmålet verden kom med til den norske treninga i går var om gubben tror det kan skje mer. Er Drillos plutselig blitt så til de grader i orden at vi kan ta Italia bare på flyten?

- Rent bortsett fra at Italia har veldig mange gode fotballspillere, så passer de oss bra, sier Drillo. - Jeg ser det som en fordel at de velger å slå ballen i beina på spillerne. Og vinner vi på midten, vil det være en suksessfaktor for oss.

- Taper vi for Italia vil jeg være helt knust.

Bra utgangspunkt

Med andre ord: Drillo dro forventningsskruen ytterligere en omdreining i går ettermiddag. Den vi boret fast i VM-veggen før Frankrike-turen, og som løsnet av seg sjøl mot Marokko og Skottland, har igjen funnet gjengene. Og trodde du at Drillo og spillerne er mette, tar du helt feil.

Det er først nå de skal sette seg til VM-bordet.

- En ny barriere er brutt, ser Drillo. - Nå vil vi enda lenger. Og jeg ser ikke bort fra at Brasil-kampen kan ha gitt gutta noe vi ikke hadde fra før. Utgangspunktet er i hvert fall veldig bra.

- Er innhoppet til Jostein Flo det smarteste du noen gang har gjort som trener?

Drillos sinte okse

- Det var litt krampaktig og litt heldig. Vi måtte jo gjøre noe. Men situasjonen som oppsto var som en drøm for Jostein. Så svær som han er så skremmer han jo folk. Han skulle inn og være en sint okse.

- Hva med Italia-laget?

- Det blir ikke så vanskelig å ta ut.

- Klarer du å få orden på hodet og venstrebeinet til Bjørnebye?

- Ja, Stig er jeg trygg på. Han kan spille topp mot Italia.

- Er du stolt?

- Ja, klart det.

- Men ikke hoverende?

- Nei, jeg peker ikke nese til folk. Men det er godt å ha fått bevist at den fotballen vi spiller holder mot de beste på en god dag.

Og:

- Akkurat nå er det ekstra deilig.