GOD PÅ SITT NIVÅ: Vålerengas Sander Berge er en god fotballspiller som kommer til å spille i bedre ligaer enn vår, til og med Premier League. Men inntil videre har han godt av å bryne seg på Godsets Martin Rønning Ovenstad (th) og Mohammed Abu. Skal du hoppe etter Wirkola er det viktig å ha nok prøveomganger i skoa.  Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
GOD PÅ SITT NIVÅ: Vålerengas Sander Berge er en god fotballspiller som kommer til å spille i bedre ligaer enn vår, til og med Premier League. Men inntil videre har han godt av å bryne seg på Godsets Martin Rønning Ovenstad (th) og Mohammed Abu. Skal du hoppe etter Wirkola er det viktig å ha nok prøveomganger i skoa.  Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpixVis mer

Fra Old Trafford til Ullevaal Stadion - det er urettferdig det

I kjølvannet av Manchester United-Manchester City spilte Vålerenga-Strømsgodset på Ullevaal. Hva toppfotball angår er det fra himmel til andedammen Tippeligaen.

Vålerenga-Strømsgodset 1-1 (0-0)

ULLEVAAL (Dagbladet): Det er ikke for sammenlikningens skyld jeg trekker parallellen mellom en toppkamp i Premier League og et interessant tippeligaoppgjør spilt med fem minutters mellomrom på Old Trafford og Ullevaal Stadion. Det handler utelukkende om den enorme forskjellen. Som ikke bare synes uendelig, men som også er en del av norsk fotball.

Først og fremst på grunn av de tette båndene og den enorme interessen for engelsk fotball.

Dernest fordi de fleste foretrekker det beste.

FØR KAMPEN PÅ Ullevaal så jeg toppfotball fra den øverste hylla. Manchester City med Kevin de Bruyne på sitt absolutt beste var glitrende før pause. Manchester United var gode etter. Og da Vålerenga og Strømsgodset hadde holdt på i 45 nesten meningsløse minutter uten tempo, aggressivitet, sjanser og mål, noterte jeg at avstanden mellom Old Trafford og Ullevaal Stadion var som et skihopp på ei mil.

Minst.

Og da tenkte jeg ikke 1609 meter.

TO SLIKE KAMPER med fem minutters mellomrom, om du er norsk og ønsker norsk fotball alt godt, er selvfølgelig en deprimerende øvelse når sammenlikning er målet. I det ene øyeblikket har du det magiske nivået på netthinna. I det neste egen virkelighet. Og det er også et poeng i den pågående debatten rundt kunstgress og ligastruktur fordi to norske landslag den siste uka så til de milde grader er blitt kjørt i grøfta av de gode.

Og det, uansett hvor på meningsaksen du står, handler i hvert fall ikke om en treners retorikk eller laguttak.

Det handler utelukkende om at de andre, som vi innimellom er nødt til å møte internasjonalt, er så veldig mye bedre denn våre gutter.

FØR PAUSE VAR Vålerenga-Strømsgodset, uavhengig av den gode matchen på Old Trafford, en fotballkamp i nærheten av ingenting. Det var bare trist. I andre omgang - fordi Strømsgodset ble mer direkte og Vålerenga satt inn Sander Berge samtidig som Ghayas Zahid hadde sine øyeblikk og Simen Juklerød leverte nye beviser på hvordan det er mulig å bli en god tippeligaspiller på kort tid - var det i hvert fall fotballkamp. Men det ujevne og ustabile er fortsatt regelen på toppen i norsk fotball og jeg tror det har med for mange lag å gjøre.

Så ja, dette er enda et innspill i debatten om å redusere antall lag i våre to øverste divisjoner.

Om avstanden til Old Trafford ikke skal bli skihopp på to mil i løpet av de neste fem årene bør norsk toppfotball - om Europa og internasjonale sluttspill er det virkelige målet og ikke bare noe man sier og vedtar i handlingsplaner - snarest brede grunn for en omkamp rundt temaet ligastruktur.

DA VÅLERENGA VAR i nedrykksfare etter halvspilt serie gjorde Kjetil Rekdal et regnestykke til ny kontrakt i Tippeligaen. Det handlet om to borteseirer og fem hjemmeseirer på de siste 15 kampene - 21 poeng som ville berge plassen. Og åtte kamper senere har Vålerenga, som også er ubeseiret siden nyheten om Ronny Deilas framtid ble kjent, allerede tatt 18 av disse poengene.

Nei, det er ikke klart i teorien.

Men det blir det.

DERFOR HAR VÅLERENGA nå cupen som høstens store mål. Og den kan de vinne. Ikke om de spiller som i denne kampen mot Godset riktignok, det var for dårlig ut over øyeblikkene som viser lagets beste nivå, men om potensialet tas ut i mer enn fem minutter av gangen. Og det samme kan selvfølgelig sies om Strømsgodset som bare har tatt seks poeng på de åtte kampene Vålerenga har sanket 18.

Også i Drammen er det nå cupen som gjelder.

22. SEPTEMBER SPILLER Strømsgodset og Vålerenga om et fortsatt liv i cupdrømmen. I Drammen. Det kan bli en liten fest i norsk toppfotballsammenheng. For selv om denne 23. seriekampen 2016 var middels minus for begge lag var det likevel spor av det som gjør norsk fotball svømmedyktig i sin egen andedam.

Og det er det vi har.

Toppkamper i Premier League er i et annet solsystem.