Fra rullestol til sletta

For fire år siden var Marius Andersson (16) hundre prosent pleietrengende. På mirakuløst vis har han kjempet seg tilbake i hverdagen. I går fikk han en etterlengtet debut på Ekebergsletta.

EKEBERGSLETTA (Dagbladet): -  Endelig får også jeg være med og spille i Norway Cup. Det har jeg drømt om lenge, sier Korsvoll-spilleren Marius Andersson til Dagbladet.

Vi møter den smilende og tilsynelatende helt vanlige 16-åringen på sidelinja ved bane fire på sletta. Marius startet kampen for laget hans, Korsvolls G16, men nå har han akkurat fått en pause. Han er svett, men glad. For det at Korsvoll-gutten faktisk spiller igjen, var noe han nesten hadde gitt opp.

Klarte ingenting

-  Jeg ble syk akkurat da jeg ble gammel nok til å være med i Norway Cup. Og med tanke på hvor dårlig jeg har vært, så er det jo ganske utrolig at jeg er med igjen nå. Men det har vært mange tunge stunder, sier Marius.

Sykdommen ME, et kronisk utmattelsessyndrom, rammet Oslo-gutten da han var 11 år. Men den gang forsto ingen hva som feilte ham, og til slutt var han så syk at han måtte bli innlagt på sykehuset, ett hundre prosent pleietrengende. Han klarte ikke å se på tv. Å lese ble for slitsomt, musikk det samme. Han var for utmattet til å få besøk av lagkameratene.

-  Det var nok rart for dem å ikke engang kunne få komme og si hei. Men jeg klarte bare ikke, sier Marius.

Han var sengeliggende i rundt ett år, og var innlagt på sykehuset hele første halvdel av 1999. På det verste måtte ha en sonde i halsen for å få i seg mat. I begynnelsen av 2000 fikk legene endelig stilt den rette diagnosen, og da var det gått omtrent ett og halvt år siden Marius ble syk.

Beundrer sønnens mot

Etter en stund ble han overført til Cato-senteret i Son, og der begynte han med de første små skrittene tilbake til livet. Framgangen siden da har vært enorm.

-  I åttende klasse satt jeg i rullestol, i niende gikk jeg på krykker, og i år kastet jeg dem også, stråler 16-åringen, som ble ferdig med ungdomsskolen i vår.

KAMPFAKTA

Klasse B Pulje 31

Korsvoll- Malvik 1- 0 (0- 0)

For mamma Anne-Cecile Andersson var det ubeskrivelig godt å se eldstesønnen gradvis få igjen kreftene som hadde vært borte så lenge. Hun beundrer sønnens pågangsmot.

Må vise forsiktighet

-  Han har vært utrolig tapper og flink. Prosessen med å komme tilbake på fotballbanen har vært en tålmodighetstest av de sjeldne. Jeg er veldig, veldig stolt av ham, sier Anne-Cecile.

Til tross for comebacket på fotballbanen; Marius må fortsatt begrense den fysiske aktiviteten. Sin første fotballøkt hadde han rundt juletider, men foreløpig kan han ikke trene like mye som lagkameratene. Han bruker lengre tid enn de andre på å restituere seg, og for mamma og pappa er det ikke alltid like lett å bremse 16-åringen.

-  I Marius' sykdom gjelder det å finne en balansegang mellom aktivitet og hvile. Hver dag må han velge bort ting han gjerne vil være med på, og vi forsøker å hjelpe ham med å prioritere, sier Ann-Cecile. Men det er ikke alltid like lett, ifølge Marius selv.

-  Konkurranseinstinktet mitt er sterkt, og noen ganger glemmer jeg at jeg ikke må slite meg ut. Viljen til å vinne kan være en trussel dersom jeg ikke er bevisst nok, sier Korsvoll-gutten.

Men i går ga Marius alt han hadde i sin første kamp på Ekebergsletta noensinne. For å få nok hvile må han byttes ut regelmessig, men innsatsen mot motstander Malvik ble kronet med seier.

-  Deilig følelse å vinne debuten på sletta. Jeg fikk beskjed om å knalle til, og det gjorde jeg. Nå håper jeg bare vi går videre, sier angrepsspilleren.

TUNG TID: Som 11-åring ble Marius Andersson rammet av ME, et kronisk utmattelsessyndrom. Her er han avbildet på Catosenteret sommeren 1999.
ENDELIG PÅ BANEN: Marius (16) satt i rullestol inntil for to år siden. I går kunne han debutere i Norway Cup.