Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Fra snøras til gullskred

Flaks reddet Bode Miller fra å bli slukt av et snøras for 15 år siden. Men det er ikke flaks at Miller forsyner seg grovest av VM-fatet.

BORMIO (Dagbladet): Vinteren 1990 sto Bode Miller for første gang på toppen av fryktinngytende Tuckerman Ravine på sørsida av Mount Washington hjemme i New Hampshire. Dette er fjellsida bare Sigmund Ruud og en håndfull andre har kjørt rett ned siden 30-tallet. Med mamma Jo som tilskuer, satte 12-åringen utfor, løste ut et skred og forsvant under snømassene. Skredet stanset, og sekundene gikk - før Miller kom baksende opp fra snømassene. Han lå under halvmeteren snø øverst i skredet, og ikke under fem meter tettpakket snø nederst.

-  Det ble min siste tur den dagen. Mamma ble litt stresset og lot meg ikke kjøre mer, sier Miller.

Siden har verken mamma Miller eller andre klart å nekte Bode noe som helst.

Allerede dagen etter var Bode tilbake i løypa.

-  Skulle jeg gjemme meg? Nei, man kan ikke gjemme seg for et snøskred, sier Miller.

Mangler slalåm

I går var det østerrikerne som måtte gi tapt for Miller. Han vant utforgullet i Bormio, og ble første ikke-østerriker med utforseier i VM og OL siden franske Jean-Luc Cretier vant foran Lasse Kjus under OL i Nagano i 1998. Miller ble første amerikanske herreløper med VM-gull i utfor. Attpåtil fikk han med seg lagkamerat Daron Rahlves på andreplass. Miller har nå vunnet gull i samtlige disipliner unntatt slalåm, disiplinen han først spesialiserte seg i.

-  Dette er stort for meg. Utfor er den viktigste disiplinen, sier Miller, som hadde startnummer tre - og tjente på det.

 AMERIKANSK FEIRING:  Megaflasker med champagne og ildmønstrede skjorter hører med når Bode Miller og Daron Rahlves feier VM-gull og -sølv i utfor. Foto: Thomas Kinezle/AP/Scanpix
AMERIKANSK FEIRING: Megaflasker med champagne og ildmønstrede skjorter hører med når Bode Miller og Daron Rahlves feier VM-gull og -sølv i utfor. Foto: Thomas Kinezle/AP/Scanpix Vis mer

-  Startnummeret var viktig. Sikten er riktignok ikke så god på tidlig nummer, men snøforholdene var bedre, sier Miller.

Mens østerrikerne startet fra 23 og utover, fikk Miller det tidlige startnummeret fordi han på tidskvalifiseringen fredag brukte staven til å vippe ut startpinnen før han kjørte ut - og slik fikk startet klokka så tidlig at han fikk svakere tid, selv om han kjørte for fullt.

Aksel vil lære

Det er nå sju sesonger siden Bode Miller feide inn i alpinsirkuset. Han markerte seg raskt ved stort sett å feie ut av løypene etter få porter. Blant konkurrentene ble det i seg sjøl en attraksjon å se hvor langt han kom før det gikk galt. Etter hvert ble det en større attraksjon å studere kjørestilen hans - for å skjønne hvorfor det går så fort. Foran årets sesong fikk Miller skiavtale med Atomic. Det er trolig den viktigste årsaken til at han plutselig kjører fort nok i utfor. Han har fått utstyr som matcher det naturgitte talentet.

-  For Bode har det veldig mye med utstyret å gjøre, sier Aksel Lund Svindal. Han har Miller som forbilde, og mener han har mye å lære av amerikanerens kontrollerte villmannskjøring.

-  Han er rå. Avslappet og løs, samtidig som han er sinnssykt tidlig i inngangene og følger buene i terrenget. Han er også en fin type som skisporten trenger. Bode er jo litt annerledes enn Hermann Maier, sier Aksel.

Rustikk oppvekst

Som type har Miller vært tydelig og direkte helt siden han vokste opp sammen med mamma Jo og pappa Woody og tre søsken i ei hytte på en 400 mål stor gård i skogen nær Kinsman Mountain ved byen Franconia i New Hampshire. Familien valgte bevisst å leve uten innlagt strøm og vann. Barna ble undervist hjemme.

Sjøl har Bode Miller beskrevet oppveksten som «rustikk».

-  Mye tid til sport og mye tid utendørs. Vi bygde snøhytter og overnattet i dem bare for å se hvordan det var.

Han snakker ofte og gjerne om det han mener er en idyllisk måte å vokse opp på.

-  I naturen og skogen tar du beslutninger basert på instinkt, i motsetning til unger i byen som må bestemme hvilken frokostblanding de vil ha, og griner når de velger feil.

For mye alvor

Beslutninger har Miller aldri vært redd for. Elleve år gammel fortalte han treneren sin at han visste best selv hva han gjorde der han dundret ned løypa som ei kråke.

Da var det lenge siden han fikk troen på seg sjøl som skiløper.

-  Jeg var 5- 6 år da jeg begynte å kjøre fort. Folk sa at jeg kom til å kjøre i OL en dag. Da tenkte jeg: «Ja, jeg tror de er inne på noe.»

Siden har han fortsatt å kjøre på instinkt - uten å bry seg stort om ulike treneres skitekniske råd.

-  Jeg visste hva jeg måtte gjøre, og jeg visste at det ville ta ti år å komme dit, sier han.

Nå er han der.

Og lever så godt han kan med en stjernestatus han ikke liker. Til Sports Illustrated avslørte han i fjor sommer drømmen om å gå under jorda i fire år og så begynne på nytt med nytt navn.

-  Jeg vil ikke fortelle noen hvem jeg er. Bare begynne som hvem som helst og kjøre på ski for moro skyld.