Fransk Henrykkelse

Arsenal-spissen Thierry Henry gjorde den vakreste piruetten siden Katarina Witt - og sendte keeper Cudicini ut i hjelpeløsheten og ballen i åpent mål. Men franskmannens praktstykke var ikke nok.

Den rake motsetningen av Henrys scoring sikret Chelsea uavgjort - og omkamp. Det er mange vakre scoringer i fotball. Følgelig må det også være noen stygge. I denne kampen fikk vi ytterpunktene.

Den vakre er allerede nevnt, men må utdypes:Stillingen var 1-1 da Sol Campbell vant noe som Zola forsøkte å gjøre til en hodeduell. Resten var langt mer utfordrende og flott utført av Arsenal: Dempinga og det utsøkte gjennomspillet fra Vieira, Henrys medtak - og så piruetten alene med Carlo Cudicini.

Arrogant

Chelsea-keeperen gjorde det eneste riktige, og ville antakelig vunnet en slik duell overlegent mot alle andre spisser i verden enn Henry.

Men i stedet for å forsterke heltestatusen han opparbeidet seg da han reddet et straffespark fra samme Henry etter bare 19 minutter, ble Cudicini liggende igjen på 20 meter som en skøyteløper som ramler i siste indre på vei mot en sikker seier.

Henry kunne ikke revansjert straffemissen på en mer overlegen og arrogant måte. 1- 1 i den interne duellen mellom Henry og Cudicini så langt i kampen.

Rusle inn

Stygge scoringer teller akkurat like mye. Arsenals utlikning til 1- 1 var et forferdelig syn, hvis vi fortsatt tenker estetikk:Chelsea-backen Babayaro skulle mæle unna ballen på egen femmeter etter at Cudicini hadde reddet et Ljungberg-skudd, men man kan godt si at Babayaro gjorde det kunststykket å tape en duell med seg selv. Han skjøt i hvert fall høl i lufta, og la igjen ballen til Arsenal-spissen Francis Jeffers - som nesten kunne rusle inn utlikninga.

Teater

Samme Jeffers skaffet Arsenal straffesparket Henry bommet på. En avgjørelse fra dommer Paul Durkin som var begripelig nok ut fra situasjonen, men som ved nærmere ettersyn viste seg å være nok et viktig stykke teater fra Arsenal-spissen. John Arne Riise husker sikkert en tidligere forestilling.

Men den aller styggeste scoringen kom sju minutter før slutt: Utlikninga til Chelsea. En corner i forlengelsen av en god Hasselbaink-mulighet. I en klynge av bein og etter en remse med tillatte berøringer, kunne Frank Lampard kjempe inn ballen fra et par meters hold. Noen sekunder blottet for plan og teknikk - men spekket med entusiasme og vinnervilje.

Fortjent

Og Lampard oppsummerte utlikninga og uavgjortresultatet slik de fleste oppfattet det:

- Jeg synes vi fortjente uavgjort med den karakterstyrken vi viste etter pause, sier han.

Ellers var kampen jevnspilt. Arsenal litt bedre før pause, Chelsea litt bedre etter. Relativt få sjanser, men fartsfylt og offensivt fra begge lag.Dermed blir det omkamp om semifinaleplassen på Stamford Bridge 25. mars. Arsenal har fortsatt muligheten til å vinne The Double to år på rad.

PIRUETT: Thierry Henry snurrer rundt med Chelsea-keeper Cudicini og scorer 2- 1-målet. Men det holdt ikke for Arsenal som må ha omkamp på Stamford Bridge.