Fri og Franck

Her kommer hard kritikk mot Johan Olav Koss, Thomas Giertsen, Vegard Ulvang, Erik Mykland og stort sett alle kvinnelige snowboardere. Med andre ord: Her kommer et helt vanlig intervju med Daniel Franck.

DA VI SKULLE AVTALE INTERVJU med Daniel Franck, lå han i ei seng i de sveitsiske alper. Han hadde vondt i magen, sa han. Han hadde spist noe giftig og kunne møte oss om ei uke. Han måtte innom Norge på vei til USA.

- Hva om vi møtes ved en rundkjøring på Skøyen? spurte han.

OG NÅ HAR DET GÅTT EI UKE. Daniel kommer gående med skatesko og Ericsson mobiltelefon. Det er bare noen timer siden han skrev på hjemmesiden sin at Johan Olav Koss brukte doping under Lillehammer-OL. VG har allerede begynt å ringe. Daniel sier at han er klar som faen. Vi kjører til en restaurant.

- Imaget mitt, sier Daniel over menyen.

- Imaget mitt er at jeg ikke tar meg selv høytidlig. Det er mange som liker å være kjendis her i landet. Ta Thomas Giertsen, for eksempel. Han synes jeg er overvurdert. Han er en sånn som går rett fra tv-studio og ut på by'n, med sminke i trynet, samme skjorte og samme blazer. «Her er jeg», liksom.

- Og du?

- Jeg ser ikke på meg selv som en offentlig person. Jeg har fortrengt de greiene der. Jeg tenker ikke at jeg er større eller bedre enn noen andre.

- Du har aldri utnytta det at du er kjendis?

- Joda. Hvis jeg for eksempel skal inn på et utested og køen er førti meter lang. Hehehehe.

Daniels latter er trillende. Det er bare tre mennesker i Norge som har en så karakteristisk latter. Det er Daniel Franck. Kong Harald. Og fotografen Dag Thorenfeld.

- Hvor lenge kan man leve av snowboardkjøring, egentlig?

- Det er helt opp til deg sjøl. Hvis du driver og forteller deg sjøl at du er gammel, så blir du gammel. Men jeg tror jeg kan holde et høyt sportslig nivå til jeg er 35. Det tror jeg. Jeg føler meg sterkere og smartere nå enn da jeg var nitten.

- Javel?

- Men jeg er fremdeles barnslig. Det er viktig å leke uansett hva du holder på med. Da får du et helt annet perspektiv på livet. Det er det jeg liker ved snowboard. At det er fritt.

- Jeg trodde ikke det var så mye frihet på ditt nivå.

- Jo, det er det. Men ikke overalt. Måten vi må kvalifisere oss til OL på, er ikke frihet. Stikker du på en FIS-konkurranse, så ser du at alt er helt fucked.

Daniel begynner å snakke om konflikten mellom Det internasjonale snowboardforbundet (ISF) og Det internasjonale skiforbundet (FIS). De arrangerer hver sin world cup i snowboard. For å si det kort: Daniel digger ISF. Og hater FIS. Men det er FIS som arrangerer konkurransene hvor snowboarderne kvalifiserer seg til OL. Så Daniel må bite i det sure eplet. Ofte.

- Det beste hadde vært om alle ISF-kjørerne sa til helvete med OL, brøler han ut i restauranten.

Kelneren snur seg. Det er en dyr restaurant. De fleste gjestene har dress. Daniel har hettegenser.

- Hvis vi hadde gitt faen, så hadde bare kjørerne som er med i worldcupen til FIS kvalifisert seg. Og da kunne snowboard som OL-gren blitt drept.

- Hvorfor gir dere ikke faen, da?

- Nå er det OL i USA. Sporten er jævla svær der borte. Lykkes du der, så har du gjort det. Hadde OL vært i Østerrike eller noe sånt, så hadde jeg ikke brydd meg.

- Skal du vinne OL?

- Drømmen er å komme blant de topp tre. Men jeg tror ikke det er så smart å tenke at jeg skal vinne. Man må sette seg gradvise mål. Det hjelper ikke bare å være jævlig god til å kjøre. Du må være taktiker, også. Du må være jævlig kritisk til hva du sier ja til. Du må smøre ditt eget ego. Når du står der og det er to minutter til du skal kjøre ... og du kjemper om en olympisk medalje, liksom ... og de olympiske flaggene vaier i vinden ... det er crazy.

- Hva tenker der du sitter?

- Jeg sitter der og tenker på meg sjøl. Jeg gir blaffen i alle andre. Det er det som er negativt med å være idrettsutøver. Du ender opp som en forbanna egoist.

SE FOR DEG DANIEL FRANCK ved restaurantbordet. Han har tredagersskjegg, kaffekopp, et smil som fyller hele ansiktet. Mobilen har ringt fire ganger. Han tar den aldri. Han er i gang.

- Norge har de beste snowboardkjørerne. Men hva skriver dere om i media? Om fest og penger. Ta langrenn, for eksempel. Det er nasjonalsporten vår. Men hvor mange nasjoner er det som driver med langrenn? Det var jo ikke en kjeft som var og så på under forrige VM. Sorry, assa. Det er en møkkasport. Se på Vegard Ulvang, for eksempel. Han selger ullundertøy for millioner av kroner hvert år. Det går bare an i Norge. Og den der tv-reklamen hans, den der med Milo og ull og sånn. Det ser ut som om han står og puler en sau bakfra. Det går an å tvile på Ulvangs seksualitet.

- Leser du bøker?

- Kjæresten min pusher bøker på meg hele tida. Nå har jeg begynt å ta med meg en del av bøkene på reiser og sånn. Men det er ganske sprøtt. Leser du den riktige boka, så kan den forvandle hele livet ditt. Du leser ei bok og så bare bang, så begynner det å sprake oppe i hodet ditt. Og så plutselig begynner du å gå i laken.

- Laken?

- Ja. Buddhisme og sånn.

- Kommer det en bok om deg snart?

Daniel lener seg over bordet og ler. Han ler seg nesten ihjel. Dette er det dummeste spørsmålet han har fått siden VG ringte for en time siden.

- Det kommer aldri en bok om meg. Ta den boka om Erik Mykland. Mykland er ikke noen bohem. Du blir ikke bohem bare fordi du går med slitte jeans og tar deg en pils, vet du. Det skal faen meg mere til. For meg hadde det vært en nedtur om det ble solgt en bok om meg på Narvesenkiosker og Statoilstasjoner.

DANIEL HAR NETTOPP KLIPPET SEG. De satt på et hotellrom i Laax i Sveits, Daniel og landslagkollega Espen Arvesen. Daniel var lei av frisyren sin. Espen hentet barbermaskinen. Det ble en slags hanekam.

- Hva er det med deg og kvinnelige snowboardere?

- Alle jeg kjenner synes det er gørr kjedelig å se på damer i halfpipen. Det blir så jævla tamt å se ei dame som kanskje kommer én og en halv meter over kanten. Hvis damene hadde hatt en separat world cup, så hadde de ikke fått sponsorer eller tv-rettigheter. Mange jenter tjener nærmere en million kroner i året. Hæ? En million kroner? Fordi du har et pent smil og fine pupper?

- Kjenner du ingen kvinner som er gode?

- Jeg kjenner jo noen damer som drar på like mye som mange av gutta. Men det er utenfor halfpipen. Damene takler ikke halfpipen. Og det bør de få pepper for. Utviklinga har stagnert. Det virker som om damene har blitt dårligere.

- Hva er din utfordring nå?

- Jeg må lære meg noen nye triks som ingen har sett før. Det tar tid. Men jeg tjener på det i det lange løp. Og for å få det maksimale ut av treningen, så må jeg over til Statene. Det er altfor ustablit vær i Europa. Og så synes jeg det er tungt å være i Europa generelt.

- Generelt?

- Folk er utrivelige. Det er mange som ikke snakker engelsk. Og hver gang jeg er i Tyskland, for eksempel, så er det en eller annen kompis av meg som får juling. Eller så er det noen som juler opp meg.

Daniel forteller om den gangen en kompis ble grisebanka av en enorm tysker i 1993. Og om da han selv fikk en på tygga i et tysk skisenter året etter. Fordi han hilste en innfødt med Hitler-hilsen da den innfødte kritiserte det faktum at Daniel kasta sjokoladepapir mot et søppelspann. Og bomma.

- DU HAR ALDRI FÅTT JULING I USA?

- Jo da. Jeg ble slått rett ned i en bowlinghall. Det var sånn kostymefest. Jeg var utkledd som heavyrocker og hadde skinnvest som det sto «bad motherfucker» på.

Daniel legger ut om venninnen som var med, Terje Håkonsen og den billige alkoholen. Før historien tar en dramatisk vending idet en dørvakt ber Daniel om å ta det litt mer med ro med damene.

- Jeg sa «nå må du faen meg slappe av, sjøl». Han traff meg over øyet. Jeg gikk rett i bakken.

Daniel rekker en pustepause og en slurk kaffe før han fortsetter.

- Etterpå skjønte fyren at han hadde driti seg ut. Han ba om unnskyldning og greier. Han sa at han aldri tok noen sjanser. Han sa at «dette er tross alt Sør-California».

- Har du roet deg ned etter at du ble far?

- Nei. Jeg har sett så mange folk som har fått barn og plutselig blitt ti år eldre. Det er trist. For mange er det jo et jævla statement å få barn. De synes det er på tide å chille ned. Mange chiller ned for å redde forholdet. Jeg ville ha unge i ung alder, jeg. For da er jeg ung når hun vokser opp. Og jeg kan gjøre mye mer sammen med henne når hun er tjue år. Være med rundt uansett hva hun holder på med. Se på alle de fine venninnene hennes og sånn.

DANIEL DUPPSKO:</B> - Jeg var helt gæern da jeg var liten. Ungene i gata fikk ikke leke med meg. jeg husker en som het Kjetil et eller annet. En dag så jeg at han gikk inn i huset sitt, ikke sant. Så tenkte jeg skulle få med meg Kjetil ut og leke. Så jeg ringer på døra. Men mora sier at Kjetil ikke er hjemme. Så sier jeg «du, ikke stå her og lyg til meg, di jævla røy. Jeg så han halvfete sønnen din gå inn i huset for litt siden. Få han ut hit! Få han ut hit!»