Fri oss fra favorittene

Når Tyskland går videre i VM med kjente steg, er det bare å be: Fri oss fra favorittene.

For dette er ikke favorittenes turnering.

En ting er at vi har mistet tre av dem med Argentina, Frankrike og Kameruns fall. Noe ganske annet er det at ingen av de utslåtte har prestert spill opp mot vanlig nivå.

Med unntak av Argentinas førsteomgang mot Sverige, har de falne stormaktenes forutsigbare fotball vært VMs største negative overraskelse. Alle tre hadde sjansen til å komme med noe nytt:

  • Da Zidane ble skadet, måtte franskmennene legge om stilen i sine to første kamper. Men fra en av turneringens bredeste tropper klarte ikke trener Lemerre å gjøre noe annet enn å resirkulere gamle helter.
  • Argentinerne presset riktig opp balltempoet på midten etter tapet mot England, men våget ikke å bytte fra en til to spisser idet avgjørelsen nærmet seg. Batistuta måtte ut da Crespo kom inn, og slik fikk de svenske midtstopperne ikke kamp nok i lufta.
  • Kamerun ankom VM i medgang, men trodde aldri nok på egne ferdigheter. Selv i overtall mot tyskerne presset de knapt seg selv, og sånn blir det ikke VM-gull av.

    Det kan det derimot bli for Tyskland om alt går galt.

    Middels


    Så åpen er denne turneringen blitt at selv et høyst middels skoleflinkt tysk lag kan lykkes.

    Jeg trodde ikke at de engang ville klare seg gjennom åpningsrunden. Det er et tips det knapt er noen saklig grunn til å angre på selv om alle tyske venner forlengst har mottatt høflige unnskyldninger.

    Forsiktig høflighet karakteriserer forresten dette tyske laget også. I trener Rudi Vøllers utgave er selv den kjente snerten i den tyske mannsoppdekningen borte. Vel har laget mistet en mann for en røff takling, men i sum er ikke de tyske forsvarerne mer brutale enn motstanderne.

    Bare sannheten er brutal:

  • Det tyske fotballandslaget anno 2 002 er egentlig ikke noe.

    I hvert fall ikke for en sportsnasjon som har vært i seks VM-finaler før og vunnet tre av dem.

    Kom aldri


    Derfor måtte alle vente til tre minutter før slutt mot Paraguay før resultatet ble som det måtte bli. 1 - 0 holder, og vi har sett mange nok tyske VM-kamper før til å skjønne at det er mulig å løfte begredelige spill til både semifinaler og det som verre er.

    Men det er ikke mulig å løfte dette laget til et storlag.

    Kanskje er det nettopp denne begrensingen som gjør at Vøller prioriterer sikkerhet. Selv mot Paraguay som gang på gang overvurderte egne ferdighetene i kronglete oppspill, la ikke tyskerne kraft i overgangene. De nøyde seg med å la styrkeforholdet vippe sakte men sikkert i favør av det minst dårlige laget.

    Må innfri


    Slik kan det gjøres også i kvartfinalen mot vinneren av Mexico/USA, men neppe mot Brasil.

    Da må i hvert fall lagets få profiler innfri. Størst er selvsagt forventningen til Bayer Leverkusens Michael Ballack etter den flotte innsatsen i Champions League, men han holdt bare toppnivå på to gode stussheadinger etter cornere. Regien på midten tok han aldri.

    Toppscorer Miroslav Klose har klare begrensinger. Han er en glimrende hodespiller på grunn av både mot, spenst og timing, mens hverken fart eller smarthet gjør at dette er spilleren du ønsker å huske etter VM-finalen.

    Skjønt akkurat nå oppfyller ikke VM alle våre ønsker.

FEIRING: Tyskland gikk videre til kvartfinalen og tyskerne feiret seieren. Denne mannen kom imidlertid ikke så langt.