Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Fritt valg for mor

En jente slik gutta vil ha henne, en treningskomet, en som knapt vet hva det vil si å tape og så mamma på 40. Gulljentene forteller det meste om norsk sport og mye om resten av samfunnet.

OBERSTDORF (Dagbladet): Selv på en festdag som denne selger vi ikke ekstra aviser på Hilde Gjermundshaug Pedersen. Dere lesere er forutsigbare sånn. En trivelig mor med streite tenåringsunger i løypa og støttende mann pent i bakgrunnen må vinne mer enn sitt første VM-gull som 40-åring for å bli en såkalt kiosk-velter.

MEN HILDES GULL er en flott historie. Den forteller mye om det som har skjedd i Norge siden langrennsjentene vant sin forrige VM-stafett. For eksempel kjøpes ikke avisa oftest i kioskene mer, men i butikken. Der bestemmer mor, akkurat som hun gjør de andre daglige valgene for familien.

HILDE HAR valgt å være toppidrettsutøver til hun passerte 40, uten at det lenger overrasker noen.

Selvsagt kan en idrettjente finansiere hobbyen sin så lenge sponsorene er fornøyde, selvsagt kan mannen ordne hjemme, selvsagt kan ungene passes av andre eller ta vare på seg selv og selvsagt holder kvinnekroppen til fysiske stjerneløp inn i sitt femte tiår.

Og her snakker vi ikke om liksom-perfekte Tårnfrid som tror hun har kontroll på alt.

SOM TÅRNFRIDS rollemodell, er Hilde en gjenganger i ukebladene, men der er fortellingen hennes like hverdagslig som jenta selv.

Hilde Gjermundshaug Pedersen virker som 40-årige norske jenter flest. Med unntak av VM-gullet.

I GÅR var det et stort unntak. Innspurten hennes reddet spenningen på andreetappen. Om Hilde skuffet seg selv på jaktstarten forleden, gledet hun alle oss andre da gullet virket tapt.

At Vibeke Skofterud valgte feil ski, er ingen overraskelse. Østfold-jenta er plukket ut for å spille langrennstroppens femme fatale; printet i det bildet vi guttereportere alt for ofte har plukket ut fra kvinneidretten. Vibeke er den blonde med de knallblå øynene som får sex-meldinger på mobilen hver gang førstesida mangler noe med snert.

JODA, den historien stemmer. Men finner ikke Vibeke de riktige skia med passe stivhet og nok festesmøring fort, forsvinner hun fra OL-laget neste år.

I en jenteidrett med ny selvbevissthet er det ikke rom for å tekkes gamle medievinklinger underveis. I hvert fall ikke hvis oppstyret går på bekostning av resultatet.

Siden langrennsjentenes gjennombrudd med VM-gull i 1982 og OL-seieren to år etter, har det vokst opp en ny generasjon med en annen standard for resultater.

NÅ SKJØNNER knapt Marit Bjørgen hva det vil si å tape. Hun er langt fra breial; svarer hyggelig på alle spørsmål og bryr seg om hver enkelt i stimen av gratulanter. Men Marit er ærlig.

For den nye norske generasjonen omfatter ærlighet også trygghet på egne ferdigheter. Og akkurat nå går ingen fortere på ski enn Marit Bjørgen.

Da er det bare å rase rett fra fra VMs hittil beste løper i den aller bratteste bakken, for så en time seinere å si at dette mesterskapet kommer til å fortsette med norsk gull på sprinten.

LANGRENNSJENTENE er trent for denne tryggheten. Etter at Svein Tore Samdal krevde full kontroll over treninga da han overtok som sjef for snart fire år siden, er gruppa med individualister og egne trenere blitt et åpent lagfellesskap med opplegg som alle kan.

Kristin Steiras suksess er et direkte resultat av dette nye treningsregimet.

Når så du sist en norsk jente skøyte inn en russer på en eneste lang mote?

Det er ikke så mange år siden det norske langrennsmiljøet fomlet med koden for å utvikle jenter med takt nok til å følge russerne i bakkene. La gå at en og annen russer på den tida hadde jukset med drivstoffet, forandringen både i trøkk og innstilling er likevel formidabel.

FØR FOR MANGE begynner å slåss om æren for denne framgangen, foreslår vi en rose til Hilde Gjermundshaug Pedersen og resten av buketten til norsk likestilling.

Sånn går det når mor får velge fritt.