Frode sprakk - fikk trøst av far

HOLMENKOLLEN (Dagbladet): Pappa Bjørn (57) omfavner sønnen Frode Andresen etter 6. plassen på jaktstarten i går. Han klarte ikke forsvare VM-gullet fra sprinten lørdag, men fikk trøst av pappa.

Frode var i suveren ledelse inn til første stående skyting i går.

Så gikk det galt:

Tre bom på første stående og to på siste ødela den perfekte oppfølging på VM-festen fra lørdag.

- Jeg ble for sløv. Var ikke mentalt forberedt før start og kjenner at jeg hadde trengt en ekstra dag for å nullstille meg helt og få forberedt meg skikkelig, forklarer Frode Andresen.

- Jeg hadde kontakt med venner og media helt til klokka 23 og kom meg ikke i seng før klokka 23.30. I tillegg sov jeg dårlig og våknet klokka 05.00, sier Frode.

Fikk infarkt

Fra tribunen har pappa Bjørn Andresen fulgt spent med de to siste dagene.

Slik han også gjorde under Prøve-VM i Holmenkollen i fjor.

Helt til han falt om like før Frode skulle gå 20-kilometeren. Han fikk et hjerteinfarkt. Midt på tribunen.

- Jeg kjente det stakk som kniver i brystet og forsto med en gang at det var et infarkt. Først ba jeg en vakt om å skaffe legehjelp, med da han ba meg om å gå rundt hele arenaen for å hente hjelp selv veltet jeg meg over gjerdet. Da kom hjelpen raskt og jeg ble kjørt direkte til Rikshospitalet for operasjonen, minnes Bjørn Andresen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han ble liggende på sykehuset i to dager.

Utløst av spenning

Før infarktet hadde pappa Andresen aldri tidligere hatt problemer med hjertet.

- Jeg tror det var spenningen som utløste det. Frodes samboer Gunn Margit Andreassen passerte meg akkurat i løypa, og infarktet kom da jeg heiet på henne. Og like etter skulle Frode starte. Det ble for mye for meg, sier Bjørn Andresen.

- Etter en slik smell begynner man å reflektere over livet. Og vet å verdsette det ekstra.

Frode fikk ikke vite om farens infarkt før løpet.

- Men jeg følte at noe var galt. Kunne kjenne det på kroppen, uten at jeg visste hva som hadde skjedd. Selv om jeg naturligvis ble sjokkert da jeg fikk vite det, kom det likevel ikke som noen overraskelse, sier Frode Andresen.

Støkk i livet

Episoden gikk naturligvis hardt inn på Frode:

- Man forventer jo ikke at ens nærmeste skal falle om på skirenn. Det ga meg en støkk i livet, meg jeg vet at pappa nå er blitt flinkere til å ta vare på seg selv. Han må forberede seg mentalt til renn nå, på samme måte som meg. Og jeg har jo en tendens til å gjøre ting mer spennende enn nødvendig, da, smiler Frode.

Da Frode vant VM-gull på sprinten lørdag, torde ikke faren å se på innspurten. Han måtte snu seg vekk.

I oppstyret etterpå holdt han seg på tribunen, mens en rørt mamma Anne Grethe var nede og gratulerte sønnen sin.

- Jeg hadde bare lyst til å gå ned og klemme gullgutten min, men jeg torde ikke ta sjansen. Kjente at jeg var på grensen. For egentlig burde jeg ikke vært her. Jeg burde vært hjemme foran TV-en, sier Bjørn Andresen.

Det er tryggest der. Hjemme i stua har han en retrettvei.

- Når jeg ser ham på TV, går jeg ofte ned i kjelleren når han er på standplass. Den største spenningen er når de skyter, mener Andresen.

I går hadde han uansett bestemt seg for å gå ned til gutten sin etter løpet.

Det ble noen varme sekunder mellom far og sønn.

- Gutten min. Du har gjort en kjempeinnsats, sa faren rørt.

Og Frode var nok stolt han også - over at pappa var tilbake i Holmenkollen.

Frisk og rask.

Det betyr mer enn all verdens VM-gull.

GRATULERER: Pappa Bjørn Andresen tok ikke sjansen på noen gullklem til sønnen Frode etter VM-gullet på sprinten.