Frustrerende imponerende

Rosenborg har spilt de to mest imponerende kampene i årets Tippeliga.

DET FORTELLER OSS noe vi visste fra før: Ingen lag har større kapasitet. Likevel har Rosenborg bare 9 av 18 oppnåelige poeng så langt i sesongen. Det forteller oss noe nytt: Den tradisjonelle stabiliteten er i øyeblikket fraværende. Ingen lag har, ut fra forutsetningene, variert mer i prestasjonene enn Rosenborg.

DET SOM VISTE seg å være et falsk ro-signal etter Rosenborgs to seirer i forkant av Bryne-tapet, skal få ligge som en lydkulisse i Rosenborg-brakka i ytterligere noen dager. For nå er det plutselig oppgjørene mot dumpekandidatene Moss (11. mai) og Start (16. mai) som vil vise hvor preget Rosenborg er av den frustrerende sesongstarten.

DET HJELPER IKKE å slå medaljekandidater som Molde og Lillestrøm - hvis de taper mot røkla på nedre halvdel av tabellen. Det vet Rosenborg bedre enn noen andre lag. Det er nettopp poenggevinstene mot de svakere lagene som har lagt grunnlaget for Rosenborgs rekke av nasjonale mesterskap.

De siste sesongene har Rosenborg kommet meget dårlig ut på såkalte «sjuertabeller» - basert på kampene mot lagene på øvre halvdel av Tippeligaen. Makskapasiteten har det sjelden vært noe galt med.

DEN BLE OGSÅ dokumentert i går. I perioder overbevisende, ellers greit og trygt. Med en liten formasjonsendring som mest forble en teoretisk størrelse. Og det er et styrketegn. Tallkombinasjonen (4-3-1-2) som i teorien kanskje reduserte mulighetene til å komme seg rundt på kantene, ble i praksis en demonstrasjon av tradisjonelle RBK-framstøt fra disse posisjonene.

ROSENBORG produserte fem gode muligheter før 1- 0-scoringa. Samtlige kom etter innlegg fra høyre, langt inn i Moldes forsvarssone. 1- 0-målet var det sjette. De fleste av initiativene kom fra Odd Inge Olsen. Olsen var Rosenborgs mest aktive og beste spiller i går.

  • Kanskje nettopp fordi han hadde den boltreplassen ut mot høyre som blokkeres i en mer tradisjonell Rosenborg-oppstilling. Og fordi han hadde Hassan El Fakiri både i umiddelbar nærhet i kombinasjonsspillet og i en slags sikringsposisjon.

Jeg tror begge deler.

IKKE NOK MED DET: Også 3 - 0-målet kom etter innlegg fra høyre, ved Christer Basma. Og husk: Molde hadde åpenbart ett eneste mål med gårsdagens kamp:

  • Stenge rom, satse på ett poeng - og håpe på tre.

Det er mange eksempler på at Rosenborg har slitt kraftig mot slike motstandere på Lerkendal. Men ikke i går. Moldes venstreside, med venstreback Thorsteinsson og venstreflanke Hasselgård, var en sportslig katastrofe. Merkelig at Gunder Bengtsson ikke valgte en tøff og rutinert back som Knut Anders Fostervold i en slik type kamp.

AZAR KARADAS GA kompromissløsheten et ansikt i går. Han er en type spiller som klinker til litt ekstra og deler ut en albue eller ei lårhøne i dueller der stopperkollega Erik Hoftun bare stjeler ballen eller skjermer vekk faren med en rutinert arm.

Rosenborg trenger en slik spiller. En som er kompromissløs av natur, for å si det litt brutalt. Rosenborg-gutta må liksom jevnlig fortelle hverandre og omgivelsene at de må bli tøffere. Det burde være en selvfølge på dette nivået.

MEN FYSIKK i form av muskler og litt overtydelig vemmelighet er ikke alt. Det er enda viktigere å flytte beina. Det gjorde RBK i går. Og da skal det langt bedre lag enn Molde til for å slå dem. Eller er det slik med årets Rosenborg-lag at det skal langt dårligere lag til for å slå dem?