Frykter oppsigelser

ROS (Rådgivning om spiseforstyrrelser) frykter de må legge ned nyopprettet lokalkontor og si opp flere ansatte – de fikk ikke økte midler over statsbudsjettet.

SKAL STEMME: Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) lovet at de ville styrke tilbudet til dem som sliter med spiseforstyrrelser. Men Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS) får ikke det de har bedt om. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
SKAL STEMME: Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) lovet at de ville styrke tilbudet til dem som sliter med spiseforstyrrelser. Men Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS) får ikke det de har bedt om. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer
Publisert

Både kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) og helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) har gått ut i Dagbladet og lover større satsing på forebygging og behandling av spiseforstyrrelser.

I statsbudsjettet regjeringen Solberg leverte før de gikk av i høst, var det imidlertid ikke nok midler til å drifte opprustningen av ROS. Generalsekretær Irene Kingswick i ROS håpet Jonas Gahr Støres mannskap ville endre på dette i sitt reviderte budsjett.

Torsdag kom svaret da Stortinget vedtok regjeringens statsbudsjett for 2022: Det blir ingen økning i midlene til ROS.

ROS søkte om 20 millioner statlige kroner for 2022. De er bevilget sju millioner kroner.

Torsdag 2. desember vedtok Stortinget neste års statsbudsjett, etter at Ap, Sp og SV var blitt enige om pengebruken. Hver komité skal nå behandle detaljene for sin del av budsjettet. Dette skal etter planen være klart 21. desember.

Får under halvparten

- Det er egentlig helt krise. Hvis ikke vi får mer, så må vi si opp folk og i verste fall stenge et senter, sier Irene Kingswick, generalsekretær i ROS til Dagbladet.

Pandemien har ført til økt pågang for rådgivningstjenesten. ROS anslår at dersom økningen de ser så langt i år fortsetter, vil de besvare nærmere 16 000 rådgivingshenvendelser bare i 2021. 44 prosent av deres brukere går ikke i annen behandling.

- Det har aldri vært viktigere å satse på forebygging og tidlig hjelp til mennesker med spiseforstyrrelser og relatert problematikk. Etter corona har ROS mottatt rekordmange henvendelser, særlig fra barn og unge, og med stadig mer alvorlige problemstillinger, sier Irene Kingswick.

Det var i revidert statsbudsjett for 2021 fra juni i år at de frivillige organisasjonen ROS kom inn på statsbudsjettet for første gang. Da bevilget Solberg-regjeringen sju millioner kroner til ROS.

Irene Kingswick i ROS forteller at de trodde de sju millionene var bevilgninger for et halvt år. Nå er beløpet videreført på årsbasis. Andre spiseforstyrrelsestilskudd er på stedet hvil. Faktisk har ROS, ifølge Kingswick, fått signaler om at det skal kuttes i andre tilskudd de tidligere har fått.

Beskjeden fra regjeringen i sommer var at tilbudet skulle styrkes, og særlig i nord.

18. oktober åpnet et nytt ROS-senter i Tromsø, som skulle dekke Troms og Finnmark. Fire nye stillinger på senteret, pluss en ekstra ansatt i Alta, var resultatet av oppgraderingen.

Nå står hele satsingen i fare.

GENERALSEKRETÆR: Irene Kingswick, ROS. Foto: ROS.
GENERALSEKRETÆR: Irene Kingswick, ROS. Foto: ROS. Vis mer

Regnestykket i minus

- Vi ansatte da totalt 11 årsverk for å styrke også våre fire andre sentre og få ned ventelistene. På det verste var det 100 personer på venteliste. Vi brukte da sju millioner på et halvt år. Hvordan skal vi klare å lønne de samme menneskene med sju millioner på et helt år?, spør Kingswick.

«Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen fra revidert nasjonalbudsjett for 2021 på 7 millioner til organisasjonen Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS).», skriver de i statsbudsjettet.

- Det er et håpløst regnestykke – hvor lenge kan vi klare å ha disse ansatt før vi må si dem opp? Jeg sitter og finregner på det nå, og vi klarer det kanskje til februar, sukker Kingswick.

Regnestykket viser at de mangler 11 millioner kroner.

SER PROBLEMATIKKEN: 1. visepresident i Norges Idrettsforbund, Vibecke Sørensen, ser at spiseforstyrrelser er et problem i idretten, men også at idretten kan være en del av løsningen. Video: Hans Arne Vedlog. Vis mer

Pandemien har ført til behov for økt innsats for barn og unges psykiske helse. Regjeringen Støre erkjenner dette i sin Hurdal-plattform.

- I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil bevilge penger til lavterskel psykisk helsehjelp, og gi frivillig sektor og idretten en viktig rolle i gjennomføringen av folkehelsetiltak. ROS stiller seg uforstående til at regjeringen Støre da ikke vil prioritere et landsdekkende, fullverdig lavterskeltilbud til alle som strever med mat og kropp, sier Kingswick.

Ingen midler

Tidligere har behandlingsinstitusjonen mot spiseforstyrrelser Villa Sult og Sunn Idrett, som er under Norges idrettsforbund, sendt brev til kulturdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet der de ber om midler til et «kraftsenter innen idrett og spiseforstyrrelser». Fem millioner kroner er summen de ba om i siste henvendelse i september i år.

Heller ikke de fikk gjennomslag for sitt ønske i statsbudsjettet.

- NIF har ikke fått midler, svarer kommunikasjonsrådgiver i Norges idrettsforbund (NIF) Geir Owe Fredheim i en e-post til Dagbladet der vi spurte om NIF og Villa sult fikk de 5 millionene de søkte om til en felles satsing for å jobbe med spiseforstyrrelser og idrett.

Dagbladet spør helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) hvor den lovede satsingen på å forebygge og behandle spiseforstyrrelser er blitt av i budsjettet. Videre spør vi hva hun synes om at ROS sier de frykter de må kutte stillinger og evt. legge ned det nyopprettede Tromsø-kontoret om de ikke får mer penger?

Til dette svarer kommunikasjonsrådgiver Susanne Berg-Hansen i en e-post at Kjerkol ikke har noen ytterligere kommentarer, men viser til et tidligere svar gitt til Dagbladet:

- ROS fikk økt støtte i revidert nasjonalbudsjett for 2021. Bevilgninger i revidert nasjonalbudsjett er i utgangspunktet engangsbevilgninger. Det er likevel foreslått å videreføre og øremerke bevilgningen til ROS i statsbudsjettet for 2022, nettopp fordi de er et viktig bidrag for å styrke lavterskeltilbudet for personer med spiseforstyrrelser, har Kjerkol tidligere sagt. Hun mener det er viktig med et godt kommunalt og statlig tilbud, i tillegg til slike frivillige ordninger.

I 2020 fikk Dagbladet et anonymt brev om påståtte, utbredte problemer med forstyrret spiseatferd på topplan og nedover klassene i norsk langrenn. Flere i miljøet snakket løst om det samme. Men det var bare påstander og enkelt­historier. Ingen hadde forsket på feltet på 16 år.

Var det virkelig så ille? Vi ville undersøke. I nesten et år har Dagbladet, ved hjelp av nye journalistiske metoder og gjennom hundrevis av menneskemøter, undersøkt omfanget av forstyrret spiseatferd og spise­forstyrrelser i vår nasjonalsport langrenn – og skiskyting.

Vi har foretatt røntgen­målinger, hormon­tester og omfattende, validerte psykologiske tester i jakten på dokumentasjon. Vi har også undersøkt langtids­virkningene av flere års ernærings­underskudd blant utøverne. Dagbladet har i tillegg brukt spesiell teknologi og analyse av store mengder data i søket etter svar. Det vi fant, bekreftet ikke bare ryktene. Det var mye verre.

Funnene er dystre, mener eksperter. I de neste ukene og månedene skal vi fortelle en helt ukjent historie om den norske nasjonal­idretten – og dokumentere den.

Les alle sakene her

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer