Frykter protese-skred

Ortopediprofessor Lars Engebretsen spår ei dyster framtid for kneskadde håndballspillere: Proteser kan bli eneste utvei.

Fortsatt har ikke norsk håndball sett de mest alvorlige konsekvensene av de mange kneskadene på slutten av 1980- og begynnelsen av 1990-tallet. Ifølge Engebretsen tar det rundt 20 år fra skaden oppstår til proteser kan bli aktuelt. Og det er en reell trussel.

- Noen har allerede fått det, og vi frykter det blir flere. Hvor mange veit vi ikke før rundt 2010, sier Engebretsen.

Stipendiat ved Senter for idrettsskadeforskning ved Norges idrettshøgskole Grethe Myklebust deler legens bekymring. Hun tror mange av dagens håndballspillere vil møte hverandre på ortopedisk avdeling om 10-20-30 år.

- Sjøl om mange fungerer godt veldig lenge, medfører en korsbåndsskade slitasje på kneet. Det kan medføre behov for en protese, sier Myklebust.

Idet spillerne skader seg har de et normalt kne. Statistisk sett får 7 av 10 tydelige forandringer på røntgenbilder av kneleddet etter ti år. Da tar det enda noen år før man er nødt til å gjøre noe.

Protesene deles inn i to grupper:

(1) de som limes fast, i lår- og leggbein, og

(2) de som fester seg automatisk ved å vokse sammen med beinet.

- Men ingen av dem er i nærheten av det vi er utstyrt med fra naturens side, sier Engebretsen.

Et stort problem er at protesene ikke varer mer enn tjue år. Det betyr at legene gjerne vil vente så lenge som mulig før de gjennomfører en operasjon.

- Etter tjue år må du skifte ut det kunstige kneleddet. Mens den første operasjonen er relativt grei, er den andre svært vanskelig, sier Engebretsen.