Frykter store oppsigelser

Helseminister Ingvild Kjerkol vil trappe opp satsingen på behandling av spiseforstyrrelser. Men manglende ressurser gjør at en av landets største rådgivningssenter for spiseforstyrrelser frykter å måtte si opp mange ansatte.

KAMP: Sissel Bjerkenås kjempet seg til gull i junior-NM og landslagsplass. Så måtte hun kjempe for livet. Video: Hans Arne Vedlog. Reporter: Marte Nyløkken Helseth. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Tirsdag 26. oktober gikk helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) ut i Dagbladet og annonserte at de vil lage en opptrappingsplan for psykisk helsearbeid, med øremerkede midler til behandling av spiseforstyrrelser.

Det får Irene Kingswick, generalsekretær i organisasjonen ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser til å reagere:

- ROS søker kr 20 millioner over statsbudsjettet for 2022. Forslaget som ligger der pr. i dag er sju millioner. Med sju millioner, må vi si opp ansatte, sier hun til Dagbladet.

ROS er landets desidert største interesseorganisasjon innen spiseforstyrrelser.

FORTVILER: Irene Kingswick er generalsekretær for ROS - Rådgivning om spiseforstyrrelser. Hun fortviler over manglende økonomisk støtte. FOTO: ROS
FORTVILER: Irene Kingswick er generalsekretær for ROS - Rådgivning om spiseforstyrrelser. Hun fortviler over manglende økonomisk støtte. FOTO: ROS Vis mer

Nå frykter Kingswick at organisasjonen må kutte stillinger allerede neste år, dersom det ikke gjøres umiddelbare økonomiske tiltak.

Fortvilte ansatte

Tirsdag hadde helseminister Ingvild Kjerkol en klar melding etter Dagbladets avsløringer om spiseforstyrrelser i langrennssporten. Her presiserte hun at det behov for å styrke tilbudet for personer med spiseforstyrrelser ytterligere, både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene.

For å møte dette behovet, vil dagens regjering lage en ny opptrappingsplan for psykisk helse med øremerkede midler.

I 2015 lå antall henvendelser til ROS på omkring 3500. I 2020 hadde antallet økt til 10471. Når kalenderen nå viser slutten av oktober, har ROS opplevd en ytterligere 42 prosents økning i antall henvendelser siden i fjor. Blant disse finner man også henvendelser fra idretten, forteller Kingswick.

- Våre ansatte har det utrolig tøft. Nye ansatte er rystet over alvorlighetsgraden i henvendelsene og ikke minst antallet henvendelser ROS mottar, sier hun til Dagbladet.

- Kompetansen forsvinner

Kingswick forklarer at ROS har driftet organisasjonen med stor hjelp av prosjektmidler de siste åra. Flere kommuner bistår også betydelig, selv om dette varierer veldig.

De fleste prosjekter avsluttes i år, inkludert kommunenes coronamidler, som er øremerket bruk i 2021.

Dersom ROS ikke styrkes, mener Kingswick at muligheten for å styrke den nasjonale breddekompetansen også forsvinner.

SER PROBLEMATIKKEN: 1. visepresident i Norges Idrettsforbund, Vibecke Sørensen, ser at spiseforstyrrelser er et problem i idretten, men også at idretten kan være en del av løsningen. Video: Hans Arne Vedlog. Vis mer

- Det er ganske sjokkerende at den gamle regjeringen ber oss åpne opp et nytt senter for Troms og Finnmark, samt styrke våre øvrige sentre for å minske ventelistene som har vært helt opp i seks måneder - og det på et lavterskeltilbud som er der for å forebygge - for så å gi oss det samme beløpet for ett helt år. Altså, hva har de tenkt her? sier Irene Kingswick til Dagbladet.

Hun mener de umulig kan drifte en sånn utvidelse med sammen beløp som de ble tildelt over revidert budsjett, som er for seks måneder.

- Kjerkol nevner økt kompetanse i kommunene. Men hvem skal lære dem opp? Vi gjør mye av den jobben i kommunene og på høyskoler, for å nevne noen, men dessverre med altfor lite ressurser. Vi er kompetansesenteret på dette feltet og har eksistert i snart 40 år, sier Kingswick til Dagbladet.

Helseminister Ingvild Kjerkol sier til Dagbladet at de er bekymret for økningen vi har sett i spiseforstyrrelser under coronapandemien.

- ROS gjør en viktig forebyggende jobb gjennom rådgivning, kursing og veiledning av mennesker som har et problematisk forhold til kropp, mat, trening og følelser. De er også en viktig kilde til informasjon og rådgivning for mange pårørende.

- Organisasjonen har over flere år fått støtte gjennom tilskuddsordninger over statsbudsjettet. Med disse midlene har ROS driftet eksisterende sentre. Det opprinnelige forslaget ROS spilte inn til departementet for etablering av nytt senter for å gjøre ROS landsdekkende var på fem millioner kroner. I budsjettet for 2022 er det foreslått en bevilgning på totalt sju millioner kroner til ROS, fortsetter Kjerkol.

Frykter oppsigelser

ROS søkte om 20 millioner kroner over statsbudsjettet for 2022. Forslaget som ligger der i dag, er sju millioner, før den nye regjeringen altså legger fram sin tilleggsproposisjon til neste års budsjett neste mandag.

SKREKKTALL: Dagbladet har hatt samtaler med 31 kvinnelige utøvere fra junior- og elitelandslag i perioden fra slutten av 1970-tallet til midten av 1980-tallet. Reporter: Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet. Video: Bjørn Langsem / Storyblokcs. Vis mer

Med bare sju millioner må ROS si opp ansatte, understreker Kingswick.

Ingvild Kjerkol ser ikke ut til å ha samme oppfatning om tilbudet fra staten.

- ROS fikk økt støtte i revidert nasjonalbudsjett for 2021. Bevilgninger i revidert nasjonalbudsjett er i utgangspunktet engangsbevilgninger. Det er likevel foreslått å videreføre og øremerke bevilgningen til ROS i statsbudsjettet for 2022, nettopp fordi de er et viktig bidrag for å styrke lavterskeltilbudet for personer med spiseforstyrrelser, sier Kjerkol.

I 2020 fikk Dagbladet et anonymt brev om påståtte, utbredte problemer med forstyrret spiseatferd på topplan og nedover klassene i norsk langrenn. Flere i miljøet snakket løst om det samme. Men det var bare påstander og enkelt­historier. Ingen hadde forsket på feltet på 16 år.

Var det virkelig så ille? Vi ville undersøke. I nesten et år har Dagbladet, ved hjelp av nye journalistiske metoder og gjennom hundrevis av menneskemøter, undersøkt omfanget av forstyrret spiseatferd og spise­forstyrrelser i vår nasjonalsport langrenn – og skiskyting.

Vi har foretatt røntgen­målinger, hormon­tester og omfattende, validerte psykologiske tester i jakten på dokumentasjon. Vi har også undersøkt langtids­virkningene av flere års ernærings­underskudd blant utøverne. Dagbladet har i tillegg brukt spesiell teknologi og analyse av store mengder data i søket etter svar. Det vi fant, bekreftet ikke bare ryktene. Det var mye verre.

Funnene er dystre, mener eksperter. I de neste ukene og månedene skal vi fortelle en helt ukjent historie om den norske nasjonal­idretten – og dokumentere den.

Les alle sakene her

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer