Astrid Uhrenholdt Jacobsen høydehus

Fulgte ikke Astrids råd

Astrid Uhrenholdt Jacobsen har argumentert for fair play i debatten om høydehus. Nå blir det i stedet spesialregler for de aller beste i norsk idrett.

VILLE HA LIKE MULIGHETER: Astrid Uhrenholdt Jacobsen gikk inn for å tillate høydehus i Norge fordi det ville gi like muligheter for alle. Nå foreslår Idrettsforbundets ekspertutvalg en regel for eliten og en annen for resten. FOTO: Cornelius Poppe / NTB
VILLE HA LIKE MULIGHETER: Astrid Uhrenholdt Jacobsen gikk inn for å tillate høydehus i Norge fordi det ville gi like muligheter for alle. Nå foreslår Idrettsforbundets ekspertutvalg en regel for eliten og en annen for resten. FOTO: Cornelius Poppe / NTB Vis mer
Publisert

FØR den populære eks-skistjernen Astrid Uhrenholdt Jacobsen ble medlem av styret i den internasjonale olympiske komité, var hun en av de viktigste pådriverne for å avvikle forbudet mot høydehus.

Det skjedde ikke gjennom en tydelig personlig kampanje, men i vervet som leder av utøverkomiteen i norsk idrett. Der frontet hun først og fremst utøvernes krav om fair play. Altså at norske stjerner skulle få lov til å bruke denne teknologien slik som de fleste andre av konkurrentene.

- Norske idrettsutøvere føler at de ikke konkurrerer på like vilkår. Det må være likhet for loven, sa hun på Idrettsforbundets åpne seminar om høydehus i april før forbudet ble avviklet på Idrettstinget halvannen måned seinere.

Nå foreligger forslaget på hvordan denne nye bruken av høydehus skal praktiseres i Norge.

Der blir ikke Astrid Uhrenholdt Jacobsen hørt.

Bruken av teknologi for å manipulere oksygenopptaket blir begrenset til de utøverne som er aktuelle for OL, Paralympics, VM eller andre store internasjonale mesterskap.

Da blir det likevel ingen likhet for loven. Bare en regel for de beste, og en annen for de nest beste.

DERMED kan det nå bli innført et nytt skille i norsk idrett. Det har kritikerne fryktet helt siden et overveldende flertall på Idrettstinget vedtok å oppheve dette nesten 20 år gamle norske forbudet mot å bruke manipulert oksygen i forberedelser og trening.

På Idrettstinget var det gjennomgående argumentet at norske utøvere måtte få såkalte «likeverdige konkurransevilkår» i forhold til utenlandske konkurrenter. Altså et ekko av det kravet fra utøverne som Astrid Uhrenholdt Jacobsen snakket om.

Men samtidig vedtok Idrettstinget å utsette et nytt åpenbart problem:

  • For hvordan er det mulig å innføre et slags "fair play" for de norske stjernene, uten å få bruk av manipulert høydeteknologi blant de neste beste, samt mosjonister og yngre utøvere Norge rundt?

Det problemet er fortsatt uløst etter dette forslaget om å begrense bruken av høydehus til de med en «treningstilstand som har vært stabilt fremragende over tid».

FAREN for frislepp av manipulert høydetrening er virkelig nok:

- Jeg blir fortsatt overrasket over alt utstyrsjaget og hvordan alle mulige investeringer i prestasjonsfremmende midler florerer, sa etikkprofessoren Sigmund Loland fra Norges idrettshøgskole på det samme seminaret i våres. Han har i tiår sett hvordan norsk idrett blir fristet til å tøye de etiske grensene for å prestere.

Samtidig med at Idrettstinget vedtok å skrote høydeforbudet, publiserte Dagbladet historien om hvordan oksygencampingvogna til Bjørn Dæhlie seint på 1990-tallet startet et rush etter liknende utstyr blant unge utøvere.

Bobilforhandleren som i samarbeid med Olympiatoppen hadde laget dette utstyret, ble nedringt av kjøpsvillige foreldre:

- Det som var skremmende, det var at en del overivrige foreldre ville kjøpe seg til mer suksess, fortalte bilforhandleren Tom Nilsen til Dagbladet. Bare han fikk rundt femti telefoner med spørsmål om å få den samme type campingvogn som Dæhlie:

- Jeg fikk faktisk kjeft fra folk som lurte på om jeg ikke var interessert i å selge og tjene penger, ved å selge sånne vogner, sa han.

HVA folk den gang var villig til å betale for utstyr for høydemanipulering, forteller om det mulige markedet uten at forbudet ble stående for idrettsutøvere flest. Seinere har jo dette mosjonsmarkedet vært i vekst, samtidig som ny teknologi har gjort utstyret rimeligere og atskillig mer praktisk.

Et fullstendig frislepp vil altså spre denne teknologien i et massemarked. Da ble det umulig for Idrettsforbundets ekspertutvalg å foreslå noe annet enn å innføre en særregel for de aller beste.

Men det viser samtidig hvor dårlig denne etisk vanskelige saken egentlig er blitt diskutert før den nye praksisen skal bli vedtatt på det ekstraordinære Idrettstinget i oktober.

Før den tid gjenstår det også en gjennomgang med Antidoping Norge for å sikre at bruken av høydetelt og høydehus ikke gjør det lettere å jukse. Der har advarslene fra dopingjegerne vært sterke.

DEN svakheten påpekte Astrid Uhrenholdt Jacobsen allerede på seminaret i våres. I en bred og god gjennomgang av fordeler og ulemper ved forbudet, ble hun utfordret nettopp på den nye grensesettingen for høydeteknologien. Der var hun konsekvent.

Eks-stjerna håpet at folk ville skjønne at det er mye som bare hører toppidretten til, men samtidig syntes hun det var vrient å definere toppidrett:

- Vi lever i et fritt land, så folk må jo få velge selv, sa hun og utdypet nødvendigheten av det:

- Det virker som det blir vanskelig å definere høydehus utelukkende for toppidrett. Da må man først bli enig om hva som er toppidrett, understreket hun.

DEN grenseoppgangen gjenstår, og vil gi nok av praktiske problemer når norsk idrett deles før noen utvalgte får flytte inn i høydetelt og høydehus.

Langt verre er det at dette forslaget speiler hvordan idrettsbevegelsen er i ferd med å splittes mellom eliten og de andre. Nå får rekruttene i teorien dårlige konkurransevilkår. Det var derfor langrennsmiljøet ville holde fast på forbudet mot manipulert høydeteknologi.

Ironisk nok er det tvilsomt om denne teknologien egentlig virker.

Kanskje ødelegger norsk toppidrett bare for sine egne resultater ved å tukle med fellesskapet i idrettsbevegelsen.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer