Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Full krig om fotballpenga

Per Ciljan Skjelbred og Lyn er unntakene. Grasrota mener toppklubbene ikke bryr seg om talentutvikling. Direktør Kjetil Siem mener ingen støtter breddeidretten mer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

-  Vi mener talentutvikling er brukt som et skalkeskjul for å skaffe midler til toppklubbene. Under fanen talentutvikling har de skaffet seg nye lønnsmidler. Vi vet at 80 prosent av talentene kommer fra 2. divisjon og lavere, sier leder Kolbjørn Pettersen i Divisjonsforeningen 2002 til Dagbladet. Han representerer 45 av landets 47 andredivisjonsklubber.

-  Han snakker i mot bedre vitende. Jeg vil være forsiktig med å bruke ordet latterlig, sier direktør Kjetil Siem i Norsk Toppfotball (NTF) til Dagbladet.

NTF er interesseorganisasjonen for Tippeliga- og 1. divisjonsklubbene.

Grådig-stempel

-  Rett eller urett så har toppfotballen i kjølvannet av TV-avtalen fått et stempel som grådig og pengefokusert. Da er vesentlige nyanser glemt. De faktiske bidragene fra toppklubbene til breddefotballen er i overkant av 40 millioner. I tillegg kommer andre overføringer. Det er ingen sponsor i norsk idrett som er i nærheten av dette. Toppklubbene vil bedre vilkårene for breddefotballen. Vi glemmer aldri bredden og talentutviklingen, sier Siem.

-  Det viktigste for toppklubbene er ikke at talentene kommer fra egen klubb. Det viktigste er at talenter blir utviklet i norsk fotball, mener Siem.

Mest i Europa

De 40 millionene som NTF sier toppklubbene overfører til bredden fordeler seg slik:

 HEIMTRENT:  Rosenborgs supertalent Per Ciljan Skjelbred er en av ytterst få Tippeliga-spillere med fast plass som er et produkt av en norsk toppklubb. Her i kamp mot Olympiakos i Champions League. Foto: Tom E. Østhuus
HEIMTRENT: Rosenborgs supertalent Per Ciljan Skjelbred er en av ytterst få Tippeliga-spillere med fast plass som er et produkt av en norsk toppklubb. Her i kamp mot Olympiakos i Champions League. Foto: Tom E. Østhuus Vis mer

 12,5 prosent årlig fra TV-avtalen. Utgjør 25-26 mill.kr.

 Serieavgift: Fem prosent brutto av billettinntekter. Utgjorde i 2005 11-11,5 mill. kr. fra Tippeligaen. 1,5 fra 1. divisjon.

Disse midlene blir kanalisert til Norges Fotballforbund.

I tillegg estimerer NTF at det blir overført cirka 40 millioner fra topp til bredde gjennom direkte bidrag (f.eks. fra RBK til trønderske småklubber), lavere baneleie, oppvisningskamper, lokalklubbers kiosksalg-og vakthold på toppkamper m.m.

-  Relativt sett er Norge det landet i Europa som gir mest penger fra topp til bredde, hevder daglig leder Boye Skistad i NTF.

Kunstig skyts

-  Det blir feil å bruke det som et argument at vi får. Jeg vet ikke hvor pengene forsvinner. Vi får sju millioner kroner i reisepenger. Av de forsvinner én million til Tippeligalagenes 2-lag. Når du begynner å se på det er det stort sett midler til NFF, sier Kolbjørn Pettersen.

-  Burde pengene fra toppklubbene i større grad tilgodeses klubber som driver godt talentarbeid?

image: Full krig om fotballpenga

-  Den ivaretas gjennom overgangssystemet. Alle klubber som frambringer spillere får kompensasjon for trening og utdanning, sier infosjef Roger Solheim i NFF som har følgende kommentar til konflikten:

-  Det blir kunstig å skyte på hverandre. Vi må se på helheten i norsk fotball. Alle er avhengig av hverandre, mener Solheim.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!