SISTE JUBEL: Axel Teichmann lå lenge an til å vinne gull på femmila i OL i Vancouver i 2010, men i kjent stil kom Petter Northug som et lyn mot slutten. Dette var også slutten på den tyske storhetstiden. Teichmann, Tobias Angerer og de tyske stjernene klarte aldri å vinne nye individuelle medaljer etter dette. I dag er tyskere topp 30 blitt et sjeldent syn. Foto: Heiko Junge / Scanpix
SISTE JUBEL: Axel Teichmann lå lenge an til å vinne gull på femmila i OL i Vancouver i 2010, men i kjent stil kom Petter Northug som et lyn mot slutten. Dette var også slutten på den tyske storhetstiden. Teichmann, Tobias Angerer og de tyske stjernene klarte aldri å vinne nye individuelle medaljer etter dette. I dag er tyskere topp 30 blitt et sjeldent syn. Foto: Heiko Junge / ScanpixVis mer

Hva skjedde med tysk langrenn?

Full krise og kollaps i tysk langrenn. Talentene gir opp. Hva gikk så fryktelig galt?

Tyskland herjet i internasjonal langrenn og satte Norge i skyggen. Nå er det full krise. I denne reportasjonen får du vite hva som faktisk har skjedd i tysk skisport, om rovdriften på talentene, snøen som forsvant og de store tabbene.

(Dagbladet): I dag er Lucas Bögl beste tysker i verdenscupsammendraget på herresiden med sin 57. plass. På kvinnesiden ser det noe bedre ut med stortalentet Victoria Carl som beste tysker på 27. plass i verdenscupen sammenlagt.

- Det er en tung tid, sier Tysklands langrennsjef Andreas Schlütter til Dagbladet.

Selv om Tyskland har flere unge og spennende løpere på gang på kvinnesiden, er det ingen tvil om at stormakten er inne i en bekmørk periode. I tysk herrelangrenn er det nå full krise.

- Det er veldig trist at tysk langrenn sliter sånn. At deres beste langrennsløper Denise Herrmann har begynt med skiskyting i stedet, er enda verre, sier Norges langrenssjef Vidar Løfshus til Dagbladet.

I løpet av altfor kort tid har også de som skulle ta opp arven etter Tobias Angerer, Axel Teichmann, René Sommerfeldt og co., forsvunnet helt vekk fra langrennssporten:

* Hannes Dotzler (27) la plutselig opp for et par uker siden.
* Tim Tscharnke (27) la plutselig skiene på hylla i sommer.
* Josef Wenzl (32) har sporløst forsvunnet fra tysk langrenn.
* I tillegg har også Franz Göring (33) lagt opp.

Nå ringer alarmen høyere enn noen gang.

FORSVANT: Med det nye tyske supertalentet på laget, Franz Göring, så Tobias Angerer, Axel Teichmann, Jens Filbrich og tyskerne til å ha fått fram arvtakeren. I stedet gikk alt fryktelig galt. Foto: NTB Scanpix
FORSVANT: Med det nye tyske supertalentet på laget, Franz Göring, så Tobias Angerer, Axel Teichmann, Jens Filbrich og tyskerne til å ha fått fram arvtakeren. I stedet gikk alt fryktelig galt. Foto: NTB Scanpix Vis mer

- Alt har gått galt de siste årene, etter at de største profilene ga seg samtidig. Å gå fra å være så gode til så anonyme, er forferdelig. Det skal ikke skje, sier Russlands tyske landslagssjef Markus Cramer til Dagbladet.

- Tyskland har et stort problem. Det er ikke mange langrennsherrer igjen nå, og det er heller ikke så mange unge talenter på vei opp og fram. Det er en svært vanskelig tid for tysk langrenn.

Fra best til verst

Kontrastene kunne ikke vært større enn sammenliknet med da Tobias Angerer, Axel Teichmann, René Sommerfeldt, Jens Filbrich og resten av de tyske maskingutta herjet store deler av 2000-tallet og ofte vant firedobbelt tysk på fellesstarter - fram til Petter Northug kom og brøt opp den tyske dominansen.

Fra 2003 til 2007 vant tyske langrennsløpere verdenscupen sammenlagt i fire sesonger på rad, fordelt mellom Angerer, Teichmann og Sommerfeldt. På tremila i Sapporo-VM i 2007 var det blant annet tre tyskere blant de fire beste. I dag derimot er det ingen tyskere topp 50 på verdenscuplista på herresiden.

Hva har egentlig skjedd?

Denne artikkelen skal ta for seg dette og en rekke andre spørsmål:

* Hvorfor var Tyskland best i verden i begynnelsen av 2000-tallet?
* Hvorfor mistet de verdensdominansen og raknet fullstendig? Hva har gått så fryktelig galt?
* Hvor har arvtakerne i tysk langrenn, de som ble framstilt som vidunderbarn, nå blitt av?
* Hva betyr dette for internasjonal langrennssport? Hvor prekært er det for internasjonal langrenn at Tyskland ikke lenger bryr seg om denne nordisk-dominerte sporten?
* Hvordan skal Tyskland snu den bekmørke trenden?

Punkt 1: Derfor var Tyskland best

HERJET: Axel Teichmann og Tobias Angerer sørget for dobbelt tysk på tremila i VM i Sapporo i 2007 og fikk dessuten Jens Filbrich med seg på fjerdeplass. Foto: NTB Scnapix
HERJET: Axel Teichmann og Tobias Angerer sørget for dobbelt tysk på tremila i VM i Sapporo i 2007 og fikk dessuten Jens Filbrich med seg på fjerdeplass. Foto: NTB Scnapix Vis mer

Tyskland ble best på 2000-tallet med svært høy treningsbelastning, stor andel terskeløkter og en prestasjonskultur hvor treningsgruppene i Oberhof og Oberwiesenthal pushet hverandre framover.

Dette forteller den tidligere tyske storløperen Andreas Schlütter til Dagbladet. Schlütter var stabiliteten selv i det tyske stafettlaget og var med på vinne stafettmedaljer i samtlige mesterskap fra 2001 til 2006, altså totalt fem medaljer.

I dag er han langrennssjef i Tyskland og har fått hovedoppgaven med å snu den bekmørke trenden. Med seg på laget har han blant annet fått Sommerfelt og Teichmann.

Da Tyskland var verdens beste langrennsnasjon på herresiden og vant verdenscupen sammenlagt fire sesonger på rad, fordelt på tre ulike løpere, skjedde det gjennom at de to ovennevnte treningsgruppene skapte en ekstrem prestasjonskultur og pushet hverandre hardt.

Maskin-treningen

I Oberhof dro Teichmann, Filbrich og Schlütter hverandre framover. Det samme gjorde Sommerfeldt, Angerer og tsjekkeren Lukas Bauer i Oberwiesenthal.

- Det har gått opp og ned i tysk langrenn. 90-tallet var en tyngre periode, mens starten av 2000-tallet var en storhetstid, forteller Andreas Schlütter til Dagbladet.

- Da var det to sterke treningsgrupper - en i Oberhof og en i Obertilliach - som pushet hverandre framover og gjorde hverandre sterkere. Vi la ned veldig mange treningstimer og med veldig høy kvalitet og intensitet. Det viste seg å være veldig effektivt.

HVA GIKK GALT?: Andreas Schlütter kommer med sine tanker overfor Dagbladet om hvordan tysk langrenn kunne kollapse så totalt. Foto: AFP PHOTO/DDP/JOHANNES SIMON
HVA GIKK GALT?: Andreas Schlütter kommer med sine tanker overfor Dagbladet om hvordan tysk langrenn kunne kollapse så totalt. Foto: AFP PHOTO/DDP/JOHANNES SIMON Vis mer

Torstein Drivenes er i dag trener for det tyske kvinnelandslaget. Til Dagbladet sier han at han tror treningsbelastningen til slutt ble for stor- akkurat som for Marit Bjørgen, som både hadde stor suksess og fiasko med den svært høye andelen hardøkter.

- Tyskland hadde en veldig god årgang ved starten av 2000-tallet som trente veldig hardt og bra, på en helt annen måte enn i dag - og også på en annen måte enn de norske. Det negative med det var at det ikke var så mange unge som fikk muligheten, og at de unge arvtakerne de satset på, trente helt på grensa, sier Drivenes til Dagbladet.

- Tysk langrenn herjet med denne filosofien store deler av 2000-tallet, så det har fungert før. De trente med høy intensitet og ekstrem kvalitet. Mye av treningen gikk på terskelfart i I3 og I4 med høy totalbelastning, selv om totalantallet ikke var helt på Sundby-nivå.

Punkt 2: Hva skjedde da alt raknet?

Flere ganger vant Tyskland firedobbelt på fellesstarter i herrelangrenn hvor det tyske maskineriet knuste all motstand med rå kraft og genial lagtaktikk, inspirert av sykkelsporten.

Det tyske toget banket all motstand med Teichmann og Angerer i spissen, men gradvis mistet tyskerne hegemoniet til de norske langrennsløperne.

En storhetsperiode gikk mot slutten.

- Problemet var at vi i perioden 2002 til 2010 dyrket enerne i for stor grad, uten å bruke nok ressurser på rekruttering og å utvikle de nye talentene. Det ble ikke prioritert i stor nok grad. Vi mistet nok mange store talenter på dette fokuset, forteller Schlütter til Dagbladet.

FØLELSER: Tor Arne Hetland mener tyskerne trente uten følelser og kunstnerisk frihet da han var landslagstrener der. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
FØLELSER: Tor Arne Hetland mener tyskerne trente uten følelser og kunstnerisk frihet da han var landslagstrener der. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer

- I tillegg mistet vi i samme periode mange vinterdager i året, og skiinteressen har blitt gradvis mindre i Tyskland de siste årene. Før var det stabilt med snø fra november til mars. Slik er det ikke lenger, fortsetter tyskeren.

- Det er også slutt på skidager i skolen, og foreldre prioriterer ikke i like stor grad å kjøpe ski til barna som før. Det gir nye utfordringer, mener Tyskland-sjefen.

Tor Arne Hetland, som i dag er norsk landslagstrener, har også vært trener for det tyske sprintlandslaget.

- Du som har vært i begge leirer, hva tror du er tyskernes problem?

- Resultatetlista lyver ikke og avdekker hvordan man har jobbet. Jeg har selv vært trener i Tyskland og vet at alt ligger til rette for å lykkes der. Anleggene er av høyeste kvalitet, sier Hetland til Dagbladet, før han fortsetter:

- Da jeg var der, virket det som de manglet kunnskap om trening. Treningsplanen ble raskt en treningsdagbok. De trente uten følelser og kunstnerisk frihet. Jeg tror det er noe av problemet. De hviler ikke når de bør hvile. Intensitetsstyringen er ikke god nok, mener Norges landslagstrener.

Punkt 3: Hva er galt i dag?

Det tror Hetland fortsatt er et problem, noe han fikk bekreftet da kompisen og legenden Axel Teichmann var med det norske landslaget på en treningsleir i Livigno for to år siden.

TRENTE KNALLHARDT: Tobias Angerer og de beste tyskerne pushet hverandre knallhardt, men arvtakerne trente se i senk. Foto: Lise Åserud / SCANPIX
TRENTE KNALLHARDT: Tobias Angerer og de beste tyskerne pushet hverandre knallhardt, men arvtakerne trente se i senk. Foto: Lise Åserud / SCANPIX Vis mer

Det var en vekker.

- Teichmann var med det norske landslaget i Livigno for to år siden på en studietur. Han sa: «Det er akkurat slik vi trente da vi var på toppen.» De trener tydeligvis ikke slik lenger nå, forteller Hetland til Dagbladet.

Tysklands nåværende kvinnelandslagstrener Torstein Drivenes presiserer at det ikke finnes et fasitsvar, men at tysk langrenns fall er en årsak av mange ulike årsaker, som fortsatt er et problem i dag.

- Det er veldig lite snø i klubbene, mindre enn det var tidligere. Det er et problem, men ingen unnskyldning. Dessverre er det problemer med finansiering av snøproduksjon i klubbene. Unntaket er på de største vintersteder som Oberhof, Rupholding og Oberwiesenthal, sier Drivenes til Dagbladet.

- Det ble ikke bedre for tysk langrenn at Denise Herrmann byttet idrett. Det har vært en lang prosess hvor hun flere ganger har vurdert å gjøre det og til slutt måtte gripe muligheten før det var for seint, begrunnet hun. Veien til å vinne der fremstår kanskje ikke så lang som i langrenn, hvor Bjørgen og co. kan virke utilnærmelige.

Han tror imidlertid ikke at rekrutteringen er noe bedre i tysk skiskyting enn i langrenn, selv om interessen er mye større for skiskyting i Tyskland.

FORSVANT: Franz Göring (i midten) slo tidlig gjennom og fikk flere ganger være med på en heltysk pall i verdenscupen, men klarte aldri å føre arven videre. Foto: NTB Scanpix
FORSVANT: Franz Göring (i midten) slo tidlig gjennom og fikk flere ganger være med på en heltysk pall i verdenscupen, men klarte aldri å føre arven videre. Foto: NTB Scanpix Vis mer

- Nei, jeg vil ikke si at rekrutteringen er bedre i skiskyting. Det er ikke noen god rekruttering der heller. De fleste skiskytterne kommer fra langrennssporten. Tidligere har flere gjort det samme, som Kati Wihlhelm. Det er en trend som må snus, men i skiskyting er i hvert fall økonomien og seerinteressen en helt annen, presiserer Drivenes.

Brit Baldishol, utviklingssjef i Norges Skiforbund og tidligere norsk juniorlandslagstrener, har også god kjennskap til tysk langrenn. Hun tror de vil tjene på å vente lenger med seleksjonen.

- I norsk langrenn mener vi at vi først ser konturene av hvem som er best når man er 19/20 år, men i Tyskland skjer denne utvelgelsen allerede før de fyller 18 år, sier Baldishol til Dagbladet.

- Utvelgelsen i Tyskland skjer altså før vi mener det er grunnlag for å si hvem man tror har størst sjanser for å bli best, og vi tror tyskerne mister en del seint utviklede, men store talenter på denne måten. Vi tror en seinere seleksjon er gunstigere og at flere nasjoner hadde hatt fordel av å vente lenger med å velge ut hvem de vil satse på.

Punkt 4: Hva skjedde med stortalentene?

Som vi innledet med artikkelen med har en rekke lovende tyske langrennsløpere forsvunnet, som Göring, Wenzl, Dotzler og Tscharnke.

Hva gikk egentlig galt med disse tyske langrennsløperne som skulle føre arven videre etter Angerer og co.?

- De trente på grensa og ble raskt syke, kanskje på grunn av treningen? Det er det ingen som vet. Tscharnke ble syk hele tiden. Det samme gjaldt Dotzler, som kunne ha gode perioder, men plutselig falt helt ut av det i andre perioder, sier Drivenes til Dagbladet.

- Når disse fire har gitt seg på kort tid, merkes det veldig, spesielt når rekrutteringen bak er for dårlig. Et tysk nasjonalt mesterskap er som et kretsmesterskap i Oslo, mener han.

Schlütter synes tendensen er beklagelig.

- Josef Wenzl var på pallen i verdenscupen for to år siden, men slet stort i fjor. I august sluttet han plutselig å trene og ga opp, sier Schlutter til Dagbladet.

Tyskeren fortsetter:

- Problemet blir tydelig når Denise Herrmann bytter fra langrenn til skiskyting. Det er vanskelig å skape nye talenter og holde på dem, men jeg tror vi har mange talenter på gang nå. Vi har kanskje ingen Klæbo, men noen spennende utøvere i god utvikling, sier Schlütter, som jobber hardt med å forsøke å snu den vonde trenden.

- Vi registrerer gjennom samtaler med storløpere som Eldar Rønning, Dario Cologna og Lukas Bauer at vi tenker mye likt som de beste, så helt på villspor er vi ikke, mener tyskeren.

Torstein Drivenes håper at elevene Katharina Hennig (21), Victoria Carl (22) og Sandra Ringwald (27) kan snu den vonde trenden og gi etterlengtet tysk langrennssuksess. Alle tre har vist et spennende potensial og gir håp for tysk langrenns framtid.

- Jeg er optimistisk på vegne av denne generasjonen og tror flere av dem har potensial til å ta det siste steget helt opp blant verdenseliten. Vi har flere spennende utøvere på gang nå, sier Drivenes.

Punkt 5: Hva betyr dette for internasjonal langrenn?

Det snakkes hele tiden om viktigheten av å få Tyskland med i langrennstoppen igjen. Martin Johnsrud Sundby, forrige sesongs verdenscupvinner, er en av dem som er opptatt av å få tyskerne opp på føttene igjen.

- Langrenn var verdt mest i kroner og øre i den tiden da Tobias Angerer, René Sommerfeldt og Axel Teichmann herjet som mest. Da hadde internasjonal langrenn sin storhetstid, sier Røa-gutten til Dagbladet

- Nå er vi mye mindre verdt, fordi Tyskland ikke bryr seg lenger. Det er kjempesynd i seg selv.

Sundby tror mye av nøkkelen til å få langrenns popularitet opp internasjonalt igjen, er å få Tyskland med i tetbildet.

- Langrenn hadde en kjempeposisjon da Tyskland var på topp. Det beste hadde vært om en tysker vant verdenscupen sammenlagt. Internasjonalt står vi ikke like sterkt like lenger nå, og det er det vi forsøker å gjøre noe med, mener langrennsesset.

Schlütter forteller til Dagbladet at det var det 5-6 millioner TV-seere i Tyskland under Tour de Ski i storhetstiden. Nå er seerantallet under to millioner i Tour de Ski.

- Vi har mindre sendetid på TV og det er mindre penger i langrenn etter at interessen gikk ned i Tyskland. Vi vet vi må bli bedre. Det viktigste for interessen er at vi leverer bedre resultater, sier 45-åringen.

Punkt 6: Slik skal Tyskland komme tilbake

Schlütter har jobben med å få tyskerne tilbake i verdenstoppen. Inspirasjonen hentes blant annet fra Norge.

- Nå må vi finne et nytt system som fungerer, og heldigvis har vi fått inn både Teichmann og Sommerfeldt i systemet vårt som trenere nå. Vi må tenke nytt, samtidig som vi finner tilbake til det beste av det vi gjorde før, forteller den tyske langrennssjefen til Dagbladet.

- Teichmann var med Norge på treningsleir i Livigno og lærte en del der. Jeg er veldig fornøyd med det han fikk med seg, samtidig som at han nok også hadde litt å lære de norske.

- Måten Norge trener på er ikke så ulik vår. Vi har innført den samme utviklingstrappa som Norge nå, trener omtrent like mange timer og har også rundt 200 reisedøgn i året. Hovedmålet er å ha suksess i VM i Oberstdorf 2021.

Russlands tyske landslagssjef Markus Cramer håper virkelig at hjemnasjonen reiser seg igjen.

- Jeg har mange gode venner i tysk langrenn og vet at de har kunnskapen som skal til for å snu det. Jeg håper de skjer snart. Vi trenger tysk langrenn i toppen, sier Cramer til Dagbladet.

- Kanskje du burde hjelpe hjemlandet ditt tilbake i verdenstoppen?

- Haha, ja, vi får se etter hvert hva som skjer.

Gjør som Norge

Kvinnelandslagstrener Torstein Drivenes forteller - i likhet med Schlütter - at tysk langrenn gjør flere av de samme grepene som i norsk langrenn.

- Vi har innført den samme utviklingstrappa som i Norge. Det er viktig å ha en tydeligere rød tråd enn det har vært, for trenerne i tysk langrenn har ikke vært samstemte nok. Treneren har veldig sterk innflytelse her, siden treningen er mer trenerstyrt enn i Norge. Hvis da ulike trenere sier helt ulike ting til utøveren, blir det vanskelig for vedkommende. Derfor behøves en felles filosofi som alle jobber mot. Vi trenger en tydeligere rød trå, sier Tysklands kvinnelandslagssjef til Dagbladet.

Brit Baldishol har initiert et samarbeid mellom norske og tyske juniorlandslag og har merket seg mange av de samme forskjellene som Drivenes forteller om.

- De norske utøverne er jevnt over mer selvstendige. De kjenner i større grad på kroppen hvordan de skal trene og har større innflytelse på treningsplanen enn i mange andre nasjoner, sier Baldishol til Dagbladet.

- I Norge er det et tettere samarbeid og sterkere dialog mellom trener og utøver, mens i Tyskland får de i større grad et program som de følger mer slavisk.

Drivenes forsøker nå å gjøre de tyske utøverne like selvstendige som de norske.

- Jeg prøver å gjøre utøverne mer selvstendige og få dem til å tenke mer selv og ta egne valg, men det er ikke så enkelt hvis de kommer fra et helt annet system. Da kan det bli en brå overgang for en 21-åring, erkjenner han.

Prosessen er imidlertid i gang. Nå er det opp til utøvere som Victoria Carl (22), Katharina Hennig (21) og Janosch Brugger (20) å føre arven videre. Brugger ble juniorverdensmester i sprint i 2017, Hennig har sølv fra junior-VM i 2016, mens Carl ble juniorverdensmester i samme mesterskap. Glem heller ikke Sandra Ringwald (27) som har en 4. plass som best i sprint i verdenscupen.