Coronavirus langrenn

Full splittelse i langrenn

Mens skiledelsen forsøker å holde igjen, presser forbanna fedre på for at deres håpefulle skal få gå renn.

SKJØNNER ALVORET: Mens Heidi Weng og de andreeliteløperne skjønner alvoret i coronaviruset og innretter hverdagen deretter, er det uforstålig nok opprør i langrennsmiljøet mot ledelsens strenge tiltak. FOTO: Terje Pedersen / NTB
SKJØNNER ALVORET: Mens Heidi Weng og de andreeliteløperne skjønner alvoret i coronaviruset og innretter hverdagen deretter, er det uforstålig nok opprør i langrennsmiljøet mot ledelsens strenge tiltak. FOTO: Terje Pedersen / NTB Vis mer
Publisert

DET er full splid i norsk langrenn om hvordan sporten skal håndtere følgene av coronaviruset. Alt oppstyret rundt landslagsløpernes deltakelse i verdenscupen i Ruka i morgen, speiler frontene i langrennsmiljøet her hjemme:

  • Mens ledelsen og flertallet av de beste løperne er svært forsiktige, presser mange av skipappaene på for at tenåringene deres skal få gå renn som vanlig.

Igjen opplever sporten at de voksnes ambisjoner for egne barn, er vanskelig å tøyle. Det samme skjedde under innføringen av det nasjonale fluorforbudet for unge løpere. Da var flere foreldre mer opptatt av resultatene i skisporet enn mulig fare på helsa.

Denne gangen får pappaene også overraskende nok støtte av enkelte lokale trenere som mener at skiledelsen er altfor opptatt av å passe på helsa til eliteløperne.

Det burde være til ettertanke langt utover skimiljøet. Men først gjelder det å begrense denne smitten.

DER er landslagsledelsen tydelige på at hensynet til løpernes helse går foran alt:

  • Inn mot morgendagens verdenscupåpning, er de interne norske kravene strengere enn bestemmelsene til de lokale finske helsemyndighetene.

Mens landslagstrener Eirik Myhr Nossem ennå var mistenkt for å være smittet, ville det betydd at disse rennene hadde gått uten norsk deltakelse.

Men dette var en beslutning som landslagsløperne hadde forstått.

HELT siden coronaviruset tidlig i mars også slo til også mot skiløpernes hverdag, har de aller beste sluttet opp om sportens strenge tiltak:

- Skiforbundet skjønte alvoret – og skal ha stor respekt for det. Dette var en beslutning vi var 100 prosent enige om, skrev Johannes Høsflot Klæbo den gang i en tekstmelding til VG.

I tida etterpå har de mer og mer innsett hvor farlig dette viruset også kan være mot de unge, aller beste trente utholdenhetsutøverne. Seinest i Dagbladet sist uke advarte skilandslagets lege Øystein Andersen om usikkerheten som følger med dette viruset:

- Vi har jo bare kunnskap fra enkelttilfeller. Noen tåler det, andre ikke. Dette er tilsynelatende helt individuelt, og gjør det foreløpig umulig å si noe sikkert om skadepotensialet hos topptrente utholdenhetsutøvere, understreket Andersen da, og fortalte hva som må være sportens konsekvens:

- Vi må være ekstremt forsiktige, slo han fast.

DET synet blir tilsynelatende ikke forstått i store deler av norsk langrenn. Bråket startet allerede i det øyeblikket deltakerlista til åpningsrennene på Beitostølen måtte reduseres. Den avgjørelsen aksepterte ikke mange av fedrene til de juniorløperne som ikke fikk plass i startfeltet med begrunnelse av at de ikke hadde høy nok internasjonal ranking.

Opp mot de nasjonale rennene på Lillehammer neste helg, er denne kritikken forsterket. Sinnet retter seg mot skiledelsen som er opptatt av å følge myndighetenes krav om å unngå såkalte «unødvendige reiser».

I disse nasjonale kravene er unntakene koblet til toppidrett, der helsemyndighetene har følgende definisjon:

«Toppidrett defineres som trenings- og forberedelsesarbeid på linje med de beste i verden, avhengig av den enkelte idretts egenart og utbredelse. Arbeidet fører til jevnlige prestasjoner på internasjonalt toppnivå. Idretten er for disse utøverne en hovedbeskjeftigelse

Ut fra dette blir du så regnet som en «toppidrettsutøver» hvis du er på et landslag eller har konkurrert internasjonalt for Norge. I tillegg kvalifiserer «utøvere som er under kontrollert utvikling i regi av et særforbund mot å kunne konkurrere internasjonalt, og/eller del av særforbunds satsings- og talentutviklingsgrupper. »

Det er disse nasjonale definisjonene som skiledelsen nå følger. Men den lovlydigheten blir ikke tatt pent av deler av Langrenns-Norge.

FORELØPIG har uttaket til de nasjonale rennene basert seg på såkalte «FIS-punkter»: altså det systemet sporten bruker internasjonalt for å måle kvalitet. På Beitostølen hadde alle herreløperne slike punkter, mens det var noen i kvinneklassen som fikk starte uten. Den kjønnsforskjellen skyldes ulik bredde og nivå i disse to klassene.

Nettopp et slik siling basert på internasjonale regler, gjorde enkelte av fedrene til gutta forbanna. De ble til dels støttet av klubbledere -og trenere. I et internt notat som er sendt til alle sentrale tillitsvalgte i sporten, raser en trener mot uttaket:

- Ledelsen i Norges Skiforbund tar i disse dager livet av Utviklingstrappa og Skiforbundets utviklingsmodell som de har brukt masse tid, penger og energi på å etablere, skriver han, og argumenterer med viktigheten av å trene opp norske langrennsløpere langsiktig.

Det er et flott mål som sporten ellers har vært flinke til å følge opp. Men ved å bruke uttrykk som «tar livet av» i en ganske ufarlig sportsdebatt under en alvorlig viruspandemi, viser brevskriveren hvor totalt utenfor virkeligheten enkelte norske sportsentusiaster befinner seg.

RUTINERT: Marit Bjørgen knuste Frida Karlsson i en stakeduell i TV 2-sendte «Landskampen». Det fikk Heidi Weng til å trekke på smilebåndet. Reporter/video: Øyvind Godø / Kristoffer Løkås Vis mer

MYE av sinnet i langrennsmiljøet retter seg mot de særavtalene som norsk toppfotball har fått. Ifølge flere skiledere er ikke så mange norske fotballspillere gode nok til å fortjene betegnelsen «toppidrettsutøver».

Til vanlig kan dette være en morsom diskusjon på fest, men for tida er det altså alvor.

Da må faktisk hele Ski-Norge avfinne seg med at det fortsatt blir tøffe begrensninger på konkurransene, og være glad for at de har både topputøvere og helsepersonell som gjør sporten sin så sunn som mulig.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer