STYRET i Norges idrettsforbund er splittet etter gårsdagens vedtak om å si nei til russisk OL-deltakelse så lenge Putin kriger videre i Ukraina. Det er en dramatisk konflikt som kan velte hele opplegget for norsk toppidrett:
- For første gang bryter de to styremedlemmene med IOC-verv med resten av Idretts-Norge.
Både Astrid Uhrenholdt Jacobsen og Kristin Kloster Aasen nekter nå å knytte mulig russisk OL-deltakelse i Paris neste sommer til selve krigen. De vil begge vente på hva som skjer internt i IOC om vilkår for russisk deltakelse.
I praksis betyr det at to av styremedlemmene i Idrettsforbundet mener at det er viktigere å være lojal til IOC-president Thomas Bach enn til den overveldende viljen i den norske idrettsbevegelsen.
Da er veien kort til at idrettsbevegelsen ber hele IOC ryke og reise, og at dette blir begynnelsen på slutten på en felles norsk idrett med topp og bredde i en samlet organisasjon.
DETTE spørsmålet skal opp på Idrettstinget til sommeren. Flere idrettsledere har allerede advart mot at de siste års tette IOC-tilknytningen kan føre til at breddeidretten vil bli kvitt den upopulære internasjonale olympiske påvirkningen.
Det vil i så fall ødelegge det meste av medaljeinnsamlingen for norsk toppidrett. Norsk eliteidrett står på skuldrene til breddeidretten.
Fellesskapet vil neppe finansiere OL-satsingen så bra om ikke det er en tydelig forbindelse fra toppen ned til det sosiale arbeidet som favner over 90 prosent av barnekullene.
Endte med skandale
SÅ langt tenker tilsynelatende ikke de to IOC-kvinnene i styret til Norges idrettsforbund. I går ville de i hvert fall ikke være med på et tydelig vedtak fra resten av styret.
Nå har norsk idrett etter en bred debatt besluttet at Russland og Belarus ikke kan delta i internasjonale konkurranser så lenge krigen raser.
Dette er det samme vedtaket som er gjort i de andre nordiske idrettsbevegelsene, og understreker at «norsk idretts solidaritet retter seg mot Ukraina og ukrainsk idrett».
Russland reagerer
DE to IOC-kvinnene virker dessverre mer opptatt av solidariteten til IOC.
Begge har tatt såkalt «protokolltilførsel» til gårsdagens vedtak. Det er en styre-teknisk greie som skal vise ettertida hva du virkelig står får.
Kristin Kloster Aasen og Astrid Uhrenholdt Jacobsen står for IOC og IOC-president Thomas Bach ønsker.
De to anbefaler nå henholdsvis idrettsstyret og utøverkomiteen å følge med på det som skjer rundt Russland-spørsmålet før idretten tar noen beslutning.
Imens går Putins krig sin grusomme gang, og hans utvalgte sportslakeier får sutre over at alle visstnok forfølger russerne.
Russisk skuespill
DET å la være å stå opp mot Putins aggressive misbruk av toppidretten mens krigen raser, er et nitrist standpunkt.
Muligens er det rent idrettspolitisk til å forstå at Kristin Kloster Aasen som nær medhjelper til IOC-president Thomas Bach, ikke våger å ha en annen mening enn sjefen. Hun sitter i styret for norsk idrett som IOC sin kvinne.
Astrid Uhrenholdt Jacobsen er derimot i styret som representant for norske toppidrettsutøvere. Hvordan disse utøverne kan forsvare å ha en leder som skiller seg fra den alminnelige norske holdningen til Putins overgrep, må de selv svare på.
I lengden virker det umulig med en så dramatisk uenighet.
Utskjelt i Russland
DET samme gjelder hele forholdet mellom IOC og ledelsen av norsk idrett. Som IOC sin representant i idrettsstyret er du nødt til å skjønne denne folkebevegelsen.
Gerhard Heiberg; den forrige IOC-representanten gjorde det. Han tok aldri en protokolltilførsel. Var han uenig i en sak, valgte han i stedet å erklære seg inhabil.
Ganske enkelt fordi han skjønte at en provoserende IOC-representant i idrettsstyret over tid ville ødelegge det særnorske opplegget med å samle bredde -og topp i en folkebevegelse.
Så endte også Heibergs lange olympiske karriere med at han forleden tok et knallhardt oppgjør med Thomas Bach sin iver etter få med russerne i OL.
Betent tema: - Stort alvor
ETTER at norsk idrett i realiteten ble samlet tidlig på 1990-tallet, har vi opplevd en sammenhengende gullalder:
- Norge er blitt en internasjonal sportssensasjon som år etter år forbløffer utlendingene med fantastiske prestasjoner.
Nå er vi bedre enn noen gang med suksess i helt nye idretter. Den framgangen kommer med en samlet folkebevegelse og bred politisk enighet både nasjonalt, regionalt og lokalt om viktigheten av en felles, sterk idrettskultur.
Må stoppes!
AT IOCs kvinner setter dette samarbeidet på spill, er ikke til å forstå. Men det dreier seg altså bare om medaljer.
Putins krig i Ukraina dreier seg om massedrap. Om du synes det er viktigere å sikre startnummer for alle i OL enn å stoppe denne krigen, er det fra norsk ståsted et svært spesielt standpunkt.
I hvert fall så spesiell at det er verdt å diskutere IOC sin direkte innflytelse i norsk idrett.
Dette er en strid som dreier seg om den grusomme virkeligheten. Ikke den ideelle leken.
