OVERLØPT: Vålerengas midtbane - her ved Harmeet Singh - ble overløpt av Mads Stokkelien og Start i Kristiansand.Foto: Digitalsport
OVERLØPT: Vålerengas midtbane - her ved Harmeet Singh - ble overløpt av Mads Stokkelien og Start i Kristiansand.Foto: DigitalsportVis mer

Fullfører ikke festfotballen

Skyldes de store svingningene manglende pust?

||| NORSK klubbfotball både vil mer og leverer bedre enn på et par sesonger. I vår har et par viktige trenere vist store ambisjoner for en mer ballbesittende fotball med lagene sine, men ennå er ønskene noe større enn gjennomføringskraften. Det forklarer litt av svingningene i festfotballen i de første kampene.

Både Martin Andresen hos Viking og Åge Hareide med Viking er i ferd med å utvikle et eget angrepsspill basert på mye bruk av ball gjennom midtbaneleddet. Siden begge disponerer klubbkasser med større midler enn de fleste av konkurrentene, er bare omleggingen i seg selv et sterkt signal. Desto mer avgjørende å sjekke alle detaljene underveis.

Som for eksempel pusten.

FORELØPIG ser det ut som om selve ballholdet hindres av for dårlig bevegelse; samtidig som begge lag sliter i den defensive overgangsfasen ganske enkelt fordi spillerne omstiller seg for seint.

Denne runden ble VIF overløpt i Kristiansand fra kampstart, mens Viking fikk en heldig uavgjort i Stavanger mot LSK uten kraft til å presse på i sluttminuttene slik et bra og trygt hjemmelag normalt sett burde gjøre.

Det er to nye tegn på at manglende løpsradius begrenser muligheten til å spille den fotballen lagene ønsker.

REN løpskraft er kanskje ikke det første det norske fotballfolket tenker på i vurderingen av en mer ballbesittende stil. Da er det lettere å fokusere på selve ballbehandlingen. Akkurat som vi i norsk fotball i vår tradisjonelle gjennombruddshissig variant var ekstremt opptatt av å framheve spillernes evne til å løpe mye. Begrepet «best uten ball» ble ofte på 90-tallet forvekslet med maks forflytning, selv om det egentlig angrepsmessig gjaldt evnen til å komme seg på rett sted til rett tid.

Men da kreves det en del pust.

samme vis er stor forflytning uten ball avgjørende for å sette opp mange nok pasningsalternativer for ballholderen. Det var det som sviktet for Viking allerede i seriestarten mot nettopp VIF i andreomgangen på Ullevaal, og det var det som manglet da Stavanger-klubben på 0 - 0 mot LSK burde holdt et sammenhengende trykk mens kampen ebbet ut.

I stedet fikk gjestene ro til å kontre. Akkurat det er LSK i stand til å gjøre med kvalitet for tida rundt sin drivende ballfører Emanuell Nosa Igiebor og med et lag som er fint balansert med ulike kvaliteter.

Da strakk ikke Vikings ballbesittende midtbane til; selv ikke på hjemmebane.

FORSØKSVIS «Nye VIF» møtte også en god motstander. Under Knut Tørum er Start først og fremst flinke til å bruke pasningskvalitetene sine til å komme raskt forbi motstandernes ledd. Det ga gjestene en utfordring de ikke mestret:

•• For første gang i år ble VIFs sentrale midtbanetrio fullstendig overspilt.

Kristofer Hæstad, Harmeeth Singh og Mohammed Fellah hadde ikke samlet løpsstyrke til både å kontrollere angrepsoppbyggingen og  samtidig dekke opp rommet foran backfireren sin, og VIF burde vært straffet adskillig hardere for dette enn 0 - 1 ved pause.

Martin Andresen så de samme problemene og prøvde å kompensere Fellahs svake dagsform ved å hente inn Morten Berre som indreløper. Det holdt bare i noen minutter. For å få en mer stabil løsning må VIF-sjefen sannsynligvis kreve en helt annen konsentrert defensiv jobbing av kantene sine. Der rimer ikke de fleste alternativene med tanken om å styre kampene ganske enkelt fordi både løpskraften og den taktiske forståelsen er for svak.

lag viser klarere hvor nødvendig en slik kombinasjon er enn årets utgave av Brann. Der finnes slett ingen ballholdende ambisjoner; det meste av angrepsspillet er basert på Erik Huseklepps fart og kløkt i bakrommet. Men selv med et enkelt angrepsspill  uten risikable forflytninger av spillere, glipper det gjerne bakover.

Riktignok holdt iveren etter 1 - 0 og 2 - 0 en stund fart på den defensive jobbingen mot Molde, men så fulgte en ny leksjon i kravet om å ha et mannskap som dekker større områder med løpingen sin.

Sånn er ganske enkelt blitt en nødvendighet i moderne fotball nesten uansett stilvalg, og akkurat nå framstår Brann såvissst ikke spesielt nymotens.

Esten O. Sæther er landslagstrener i innendørsfotball (futsal) og kommentator i Dagbladet.