VENTER PÅ PROMILLEDOM: Bjørn Einar Romøren venter både på dom i retten og en reaksjon fra arbeidsgiveren Norges Skiforbund. Det siste går forhåpentligvis bra. Markedet må være stort for tilgivelse i idretten. FOTO: Tore Meek / NTB scanpix.
VENTER PÅ PROMILLEDOM: Bjørn Einar Romøren venter både på dom i retten og en reaksjon fra arbeidsgiveren Norges Skiforbund. Det siste går forhåpentligvis bra. Markedet må være stort for tilgivelse i idretten. FOTO: Tore Meek / NTB scanpix.Vis mer

Fyllekjøring hopp:

Fyll, juks og tilgivelse

Det norske sportsmarkedet er størst for det å tilgi.

DEN tidligere storhopperen Bjørn Einar Romøren venter på en personalsak etter å ha blitt tatt med 0,6 i promille på vei til jobben for Norges Skiforbund i Vikersundbakken sist søndag. Romøren er til daglig markedssjef for hopperne. Det er altså hans oppgave å gjøre dem lekre for gamle og nye sponsorer slik at det blir mulig å sikre den økonomisk driften av denne tradisjonsrike norske sporten.

Da passer det bra at Romøren har en klok sjef. En som skjønner at det norske sportsmarkedet tross alt er størst for tilgivelse.

Eller som Clas Brede Bråthen selv sier det til Dagbladet:

- Vi er en idrett som ikke på noen måte består av perfekte mennesker. Det tror jeg at vi med sikkerhet heller aldri kommer til å bli. Men vi prøver å bli bedre. Samtidig har vi vært flinke til å gi folk en ny mulighet.

IDRETT på sitt beste handler helst om akkurat det med å unne både seg selv og andre en ekstra sjanse. Som hoppsjef Bråthen påpasselig minner om, var det nettopp det han selv fikk da han fyllekjørte fra en treningssamling for snart tredve år siden.

Siden ble han en leder som i praksis har vist hva et idrettsfellesskap kan bety for dem som blir sett av noen som bryr seg. Kanskje fordi de som ser også har bånna før.

TETT GRUPPE: Clas Brede Bråthen (til venstre) med landslagstrener Alexander Stöckl og Anders Fannemel under Hoppuka tidligere i vinter. Norsk hoppsport har i flere år utmerket seg med et sterkt og tett miljø i eliten. FOTO: Terje Bendiksby / NTB scanpix.
TETT GRUPPE: Clas Brede Bråthen (til venstre) med landslagstrener Alexander Stöckl og Anders Fannemel under Hoppuka tidligere i vinter. Norsk hoppsport har i flere år utmerket seg med et sterkt og tett miljø i eliten. FOTO: Terje Bendiksby / NTB scanpix. Vis mer

har Skiforbundet som bedrifter og foreninger flest, noen etiske retningslinjer med konsekvenser for dem som bryter det interne regelverket. Det er her det gjelder å skille mellom lovens bokstav og lovens ånd:

  • For hva er egentlig poenget med disse reglene?

Som regel å beskytte selve virksomheten. Hadde norsk hoppsport vært preget av et gjennomgående alkoholproblem, ville denne fyllekjøringen ikke vært en tilfeldig trist hendelse. Da ville tydelighet hjulpet mer enn tilgivelse.

DET er dette som er bakgrunnen for de strenge reglene for utestengelse innen idrett som følger brudd på dopingbestemmelsene. Historisk har et slikt skille vært nødvendig i flere grener rett og slett for å ta ut de som i ulike posisjoner har bidratt til at denne kreften i flere tiår har spredd seg.

Samtidig ser vi at lovens bokstav i noen tilfeller ikke rimer med den etikken den er tenkt å beskytte. Det er jo ingen grunn for å holde Therese Johaug borte fra det organiserte skimiljøet:

  • En tilfeldig leppesalve med et anabolt virkestoff smitter ikke.

Derimot viser denne utestengelsen at norsk idrett står solidarisk med det langt fra perfekte regelverket som skal beskytte nettopp slike ærlige utøvere som Johaug. Men hvordan tar vi vare på hun som tar den tunge belastningen for det prinsipielle?

EN fjærlett versjon av denne problemstillingen diskuteres nå i norsk håndball der seriemester Elverums svenske trener instruerte fire av spillerne sine til å få rødt kort i en ubetydelige seriekamp for ikke å risikere karantene i det kommende sluttspillet. Selv mener treneren at han bare er ærlig og tar belastningen for et feil regelverk.

Dette er en regelmessig bagatell, men et totalt ødeleggende etisk feilvalg. Både treneren og spillerne bryter med alt idrett skal stå for av rettferdig konkurranse, og bør straffes hardt av Håndballforbundet.

For der selve leken må beskyttes med tydelig konsekvens, gjelder det andre regler for de sårbare menneskene som leker.

Eller som den gode hoppsjef Clas Brede Bråthen sier det:

- Vi er som resten av verden, vi kan gjøre feil.