FRITT VALG:  Skiskytterne kan fortsatt bestemme selv. Noen blir olympiske mester som 40-åring. Andre er mer lojale mot urnorsk festkultur. FOTO: Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet.
FRITT VALG: Skiskytterne kan fortsatt bestemme selv. Noen blir olympiske mester som 40-åring. Andre er mer lojale mot urnorsk festkultur. FOTO: Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet.Vis mer

Fylla som førstepremie

Det er ikke for anledningen tre vel barnslige skiskyttere dette dreier seg om. Det er vår egen festkultur.


NÅR  nye og gamle skiskytterhelter sklir rundt i lystelig selskap en vinternatt i Slovenia, har lederne deres en ganske enkel sak:

•• Fyll midt i en verdenscupkonkurranse er uansett ingen vinnende  kombinasjon.

I så måte har Skiskytterforbundet tilsynelatende gjort alt etter regelboka i denne smått pinlige saken.

Verre er det å beholde fornuften når førstepremien er vunnet, og den skal feires på urnorsk vis.

DE siste årene har nachspielene til mange av norsk idretts største internasjonale seire, uten blygsel blitt varslet som flatfyll:

•• Det hører liksom med å bli dritings når du har vært ekstra flink i sport.

Dette skjedde både etter vinterens verdenscupseier på sjarmerende ekte Dalsbygd-vis, og som feiring av siste VM-gull som ifølge skikk og bruk i håndballfamilien inkluderte en test for jentene av alle de brasilianske drinkene på en gang.

Om Therese Johaug mente at hennes avslutningsfest i Falun forleden ikke egnet seg for TV, spiller både fjernsynskanalene og vi ellers i media gjerne opp til denne påståtte stemningen. Det høres artig ut når den til vanlig svært så systematiske og skikkelige langrennskongen Martin Johnsrud Sundby på en eneste fuktig natt er med på å bygge om russernes smørebuss til russebuss.

Det er jo bare sånn det skal være med toppidrett og feiring på norsk.

MÅTEHOLD eller avhold er visst for barne -og ungdomsidretten.

Eller for de særingene som har tenkt å bli olympiske mestere også som 40-åringer....

De er ikke så mange andre enn Ole Einar Bjørndalen. Kanskje omtrent samme antall festsugne toppidrettsutøverne som har fått med seg at de representerer en bevegelse som ifølge sin egne lover "skal fremstå som en organisasjon som arbeider mot bruk av alkohol i idrettslig sammenheng."

Den forvirringen er til å forstå. Det er tross alt ikke så mange år siden en av idrettens toppledere datt døddrukken opp i matfatet på Idrettsgallaen rett etter at alle de flotte sportsheltene hans hadde satt ny seerrekord for dette populære programmet.

Det opptrinnet egnet seg heller ikke for TV.

MED fulle toppledere skiller idretten seg ikke spesielt ut fra politikk, næringsliv eller store deler av norsk samfunnsliv forøvrig. Dette er vår festkultur, og vi tar den for gitt. Det er jo derfor vinnerne får det obligatoriske spørsmålet om hvor vilt dette nå skal feires.

Sånn er det heller ikke gitt at idrettsheltene svarer så mye smartere enn oss andre. Det er lett å kjekke seg opp i forventningen om den aller største festen, og adskillig vanskeligere å se sammenhengen mellom en norsk festkultur og ganske så utbredte nasjonale alkoholproblemer.

DA er det enklere å ta utøverne som har dummet seg ut midt i en verdenscup, men aller enklest å la være å ta noe oppgjør når festinga sklir ut.

Derfor fortjener Skiskytterforbundet ros for å vise sine beste løpere at heltestatusen deres ikke gir noen form for intern beskyttelse. På det viset kommer både sporten og utøverne like gjerne styrket ut av denne tabbekvelden i Slovenia.

Imens får vi andre ta godt vare på de idrettsheltene vi fortjener.

Esten O. Sæther er landslagstrener i futsal (innendørsfotball) og kommentator i Dagbladet.