HØRTE MEST PÅ PETAR:  Friidrettspresident Sven Arne Hansen og generalsekretær Kjetil Hildeskor nøyde seg lenge med Petar Vukicevic sin egen versjon. Den hadde mest troverdighet blant gutta. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet.
HØRTE MEST PÅ PETAR: Friidrettspresident Sven Arne Hansen og generalsekretær Kjetil Hildeskor nøyde seg lenge med Petar Vukicevic sin egen versjon. Den hadde mest troverdighet blant gutta. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet.Vis mer

Gærne koner, feige menn

Underveis ble det alt for lett for de mektige gutta å feie vekk sannheten om vår egen toppidrett.

vet vi at alle de store gutta har visst. Da friidrettstrener Petar Vukicevic ble forelagt alt bevismaterialet Dagbladet hadde samlet inn i fjor høst, tok det bare noen minutter før han utpekte eks-kona som den skyldige:

- Det er bare bullshit. Det kommer helt sikkert fra en person jeg har vært gift med.

Den versjonen kom etter hvert som en sannhet fra Petars manipuleringskamerat Srdjan Djordevic; mannen som villig hjalp den norske treneren i fabuleringen om den perfekte dopblandingen til eventuelt bruk for utøverne hans, og deretter lød det som et ekko fra mann til mann som ble forelagt opplysningene om at denne faglig respekterte trenerens kontakt med sin gamle serbiske venn om siste nytt på veksthormon-markedet. Dette var bare noe grums en bitter kone hadde funnet på.

Selv ikke etter at Dagbladet på lørdag publiserte det sjokkerende detaljert medisinske innholdet i de omdiskuterte e-mailene, var det lett å overbevise sportsgutta om at dopundersøkelsene var Petars eget verk. For Aftenpostens rutinerte reporter kunne det fortsatt like gjerne være en familiesak. For som det ganske ulekkert står i reportasjen som hintet om Petars uskyld og trenerliv som alene-forsørger for eks-parets to suksessrike idrettsutøvere:

- Det er unormalt i Norge at en mor ikke får omsorg for barna sine i slike saker

DERIMOT er det dessverre blitt normalt at sentrale idrettsledere lar de mest vriene nasjonale dopingsakene passere uten å vise tydelig hva norsk idrett en gang stod for.

En etter en har idrettens mektigste menn hele det siste året tatt Petars forklaring for god fisk. Først generalsekretær Kjetil Hildeskor i Friidrettsforbundet som Petar straks oppsøkte etter Dagbladets henvendelse for å advare arbeidsgiveren sin om at nå kom det sikkert noe gammel møkk fra eks-kona.

Så fikk Olympiatoppens sjef Jarle Aambø en lignende forklaring da han etter en telefon fra Dagbladet innkalte Petar til en alvorsprat. Underveis ble også friidrettspresident Svein Arne Hansen informert, men deretter skjedde det ikke noe mer.

Mens vi her i Dagbladet satt med hele materialet i påvente av den dopingdiskusjonen som kunne sette dette spesielle stoffet i en riktig sammenheng, var idrettslederne stille av ganske andre årsaker. De trodde mer på sin mann enn den angivelige gærne kona hans. Eller som friidrettspresidenten uttrykte det da Dagbladet spurte om hvorfor en norsk trener som innrømte interesse for veksthormoner ikke ble undersøkt nærmere:

- Ja, men at noen sier at noen har juksa med et eller annet. Man kan ikke begynne å undersøke det. Det er rykter, men vi må ha mer håndfaste ting.

har i hvert fall de samme idrettslederne skaffet seg en ganske håndfast CV over hvordan den gamle antidoping-bastionen Norge har skiftet ham. Først ved at toppidrettssjef Jarle Aambø selv godkjente opptrening av den dopingdømte kappgjengeren Erik Tysse under soningstida, så ved at Friidrettsforbundet villig lot den dopingbefengte lokalklubben Norna-Salhus arrangere et hastestevne for å få den samme Tysse til OL på rekordtid og deretter ved at styret i Norges Idrettsforbund aldri grep inn og stoppet disse fiffige arrangementene.

Der og da hadde norsk toppidrett brutt med bedre tradisjoner. Men det skulle bli verre. I løpet av høsten presset den skandaløse Lance Armstrong-saken fram vår egen dopete sykkelhelt Steffen Kjærgaard. Han hadde sittet som sportssjef for norsk sykling i årevis før han innrømmet sin egen svindel. En av de få som hadde visst om dette systematiske jukset var Kjærgaards forgjenger i sjefsstolen, men han fortalte sykkelforbundet aldri noen ting. Sånn forvaltet syklingens fremste menn sine dophemmeligheter.

OG SLIK ville noen av friidrettens fremste gutter at det fortsatt skulle skje.

Seinest for et par uker siden ønsket sportssjef Ronny Nilsen alle dopinginfiserte trenere velkommen tilbake bare de skrev under på at de ikke ville dope noen mer. For ute i de norske klubbene er det ennå skremmende mange mannlige ledere som synes det er viktigere å løpe noen tiendeler raskere enn hvor lovlig resultatet er blitt skapt.

Det er da det er greit å huske på at e-mailene ikke var eks-konas onde verk. I går ble det verste innholdet bekreftet av Petar Vukicevic sin familelege. Det var der på legekontoret i Drøbak at friidrettstreneren lot en av utøverne sine bli hormontestet. Sannsynligvis for å se om dette dopopplegget virkelig ikke kunne oppdages.

Så dreier denne saken seg ikke om gærne koner. Bare om feige menn.