Galskapens lek

LILLEHAMMER (Dagbladet): 374 kilo muskler, en bob og firedobbelt adrenalinkick. Det norske OL-laget i bob er klar for en smertefull tur i 145 kilometer i timen.

- Jeg får en varm angst i kroppen, sier Ole Chr. Strømberg.

- Jeg kalles ikke villdyret for ingenting, sier Mariusz Musial, og ler høyt.

Piggskoene griper tak i isen. Lårmusklene spennes.

- Klar, sier styrmann, Arnfinn Kristiansen.

- Ja, svarer de tre andre.

- En, to, go!

De sprinter av sted. Roper vilt, og i løpet av 40 meter er jobben gjort for Mariusz, Ole, og Bjarne. De er vel på plass bak styrmann Arnfinn. Nå gjelder det å holde stødig kurs mot mål.

En farlig lek

Men turen ned den svingete bobbanen er alt annet en behagelig. I rundt 50 sekunder får rumpe, rygg og særlig skuldrer skikkelig juling.

- Det gjør veldig vondt å ligge i boben. Jeg må innrømme at det beste med hele turen, er å komme i mål, sier Mariusz.

- Brannsår er den mest vanlige skaden i bob. Havner skuldrene utenfor boben, så smelter drakten inn i huden. Det gjør ikke godt, sier fysioterapeut og lagleder, Darren Stainsby.

Bob-gutta søker fart og spenning, og de er trent for akkurat det. Ikke bare fysisk, men også mentalt.

- Det er nettopp det at dette er litt farlig som gjør det ekstra spennende, sier Arnfinn.

- Vi skal yte maks i løpet av knappe 50 meter. Da er det viktig å være både sterk og hurtig. Som de fleste andre bobkjørere, har vi en bakgrunn som sprintere, sier Bjarne Røyland.

Til USA torsdag

En 13.plass i verdenscupen holdt til OL-tur for boblaget. Torsdag sitter gutta på flyet på vei til USA, og målet for turen er klart.

- Vi håper å komme blant de ti beste. Ellers så skal vi ha det kjempegøy, sier yngstemann, Mariusz som klarte å kvalifisere seg til OL etter bare tre måneders trening med laget.

Ingen penger

Men en karriere som bobkjører i Norge, gir ingen penger i kassa. Mens bobnasjoner som USA og Canada bruker store ressurser på forsking og utvikling av bobutstyr, må de norske gutta klare seg med standardprodusert utstyr fra Tyskland.

De har heller ikke et titall forskjellige meier, spesialtilpasset ulike temperaturer og isforhold til disposisjon.

- Vi har ett sett meier for konkurranser, og et sett for trening. Vi håper at det blir kaldt under OL, fordi da glir meiene våre best, sier Kristiansen.

- Alt handler om penger. Vi er på høyde med de beste i verden fysisk, men det hjelper lite når vi ikke har penger til verken utstyr eller et støtteapparat, sier Bjarne.

Bobsporten i Norge er en mannsdominert idrett. Få, om ingen, jenter våger seg inn i miljøet hvor aggresjon, adrenalin og spenning står i høysetet. Men galskapens lek, kan fort få katastrofale følger hvis konsentrasjonen svikter.

- Jeg glemte å sjekke hvor bremsen var, før den første turen med laget, innrømmer Mariusz, som sitter bakerst i boben og har som oppgave å bremse etter målpassering.

- Ingenting skjedde da vi passerte målstreken. Det var ganske spennende en stund, for å si det mildt. Men Ole klarte å holde hodet kaldt. Han grep tak i bremsen og boben stoppet 20 centimeter før banens slutt. Det kunne blitt en real luftetur, sier Arnfinn Kristiansen og ser bort på lagkompisen og ler.

RÅ MUSKELKRAFT: Først 50 meter maks sprint, deretter masse juling. - Det gjør veldig vondt på vei ned, sier Mariusz Musial.